Pensjonistene redder Internasjonal samfunnshelse

Rundt ti pensjonister er aktivt involvert i driften av UiOs masterprogram i internasjonal samfunnshelse. – Vi hadde ikke klart oss uten disse pensjonistene. De tilhører en professorgenerasjon som ikke er blitt reprodusert, poengterer programleder Gunnar Bjune.

Uunnværlige: Professorene Sverre Halvorsen, Jak Jervell og Morten Harboe og er blant pensjonistene masterprogrammet i Internasjonal samfunnshelse ikke kan klare seg foruten.

Foto: Ola Sæther

Pensjonistene på masterprogrammet i Internasjonal samfunnshelse bidrar som sensorer, veiledere og gjesteforelesere.
– Vi har trukket inn disse personene først og fremst på grunn av den sakkunnskap og erfaring de representerer. Dette er de beste på området, forsikrer Gunnar Bjune som leder masterprogrammet. Han forteller at mange av pensjonistene også er viktige bidragsytere i prinsipielle, strategiske diskusjoner og komitéarbeid, og i praksis fungerer som ubetalte seniorrådgivere.

Nedprioritert område

– Jeg vil tro at vi bruker forholdsvis flere pensjonister enn andre programmer, dels fordi disse personene tilhører en generasjon som ikke ble reprodusert, hevder han, og viser til at mens helseproblemer i utviklingsland lenge ble prioritert høyt i norsk bistandspolitikk, var det på 80- og 90-tallet få muligheter til å reise ut og få internasjonal erfaring innenfor feltet samfunnsmedisin. I dagens professorgenerasjon, det vil si blant personer født på 50- og 60-tallet, er det derfor stor mangel på personer med erfaring fra helsearbeid i den tredje verden.
– En av kildene til internasjonal erfaring som mistet den offentlige støtten, var klinikkene og helsestasjonene drevet av norske misjons- og bistandsorganisasjoner. Først da Verdensbanken midt på 90-tallet presenterte en rapport som fokuserte på sammenhengen mellom helse og utvikling, ble dette på nytt et prioritert område innenfor norsk bistandspolitikk, sier han.

Men selv om Stortinget og norske politikere igjen setter helseproblemer i utviklingsland på dagsordenen, har dette i mindre grad gjenspeilt seg i universitetenes prioriteringer, ifølge Bjune.
– Samfunnshelse er generelt et lavt prioritert område i Norge. Det er snurrig at vi nedprioriterer noe vi alle er enige om er veldig viktig, bemerker han.

Et flaggskip for universitetet

Master of Philosophy in International Community Health

Masterprogrammet i Internasjonal samfunnshelse ble opprettet i 1999 og tilhører Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet. Programmet er toårig og tar hver høst opp ca 20 studenter, hvorav 75 prosent er internasjonale studenter. De vitenskapelige ansatte ved programmet er professor Gunnar Aksel Bjune, professor Akhtar Hussain  og professor Johanne Sundby. Den administrative staben består av Vibeke Christie, Line Løw og Ragnhild Beyrer.


Pensjonist og professor Sverre Halvorsen har fungert som tilsynssensor på programmet, spesielt i forbindelse med overgangen fra tallkarakterer til internasjonale bokstavkarakterer. Halvorsen er professor i pediatri og tidligere overlege ved Ullevål universitetssykehus. Her har han beholdt et kontor hvor han primært forsker på produksjon av røde blodlegemer hos fostre og nyfødte.

Halvorsen har bidratt som sensor på masterprogrammet helt siden det ble etablert i 1999.
– Barnehelse er en viktig del av internasjonal samfunnshelse, og mange oppgaver dreier seg om dette. En annen begrunnelse for at jeg valgte å delta på masterprogrammet i Internasjonal samfunnshelse, er at jeg synes norske universiteter har snyltet for lenge på utenlandske universiteter, sier han og peker på at en stor andel av norske leger er utdannet i utlandet. Nå er det på tide at vi yter litt igjen, sier han og sikter til at masterprogrammet tar imot studenter fra alle deler av verden.

Halvorsen beskriver studentene som svært kvalifiserte og motiverte.
– Det er lærerikt og interessant å være sensor på dette masterprogrammet fordi studentene arbeider med virkelighetsnære oppgaver relatert til situasjonen i sine egne hjemland. Dette masterprogrammet er et flaggskip for Universitetet i Oslo, både fordi det virkeliggjør universitetets målsetting om internasjonalisering og fordi programstyret har lyktes i å utvikle et studieopplegg hvor 96 prosent fullfører studiet, og hvor så å si samtlige deltakere reiser tilbake til sine hjemland for å bruke kompetansen de har opparbeidet, sier han.

Fokus på fattigdommens sykdommer


– At studentene reiser tilbake henger sammen med profilen på programmet, det at studentene fokuserer på problemer i sitt eget land og gjør feltarbeid til masteroppgaven i hjemlandet, presiserer Morten Harboe. Han er pensjonert professor i immunologi, læren om forsvar mot smittsomme sykdommer, men er fortsatt et aktivt medlem av forskningsmiljøet på Immunologisk institutt på Rikshospitalet.

På masterprogrammet for Internasjonal samfunnshelse bidrar Harboe først og fremst som sensor på masteroppgaver, men han var også med i planleggingen av programmet på et tidlig stadium.
– Det var interessant at mens etableringen ble gjenstand for diskusjoner ved Det medisinske fakultet, fikk planene høyeste prioritet da de ble presentert for universitetsledelsen. Masterprogrammet og støtten det har fått fra universitetsledelsen, har bidratt til å bringe samfunnshelse i den tredje verden fram i lyset på fakultetet, mener han.

Morten Harboe og Gunnar Bjune er tidligere arbeidskollegaer.
– Jeg har arbeidet sammen med Bjune i mange år, spesielt i Etiopia. De første årene arbeidet vi med lepra, men etter hvert ble det først og fremst tuberkulose vi fokuserte på. Arbeidet i Etiopia ble utgangspunktet for min interesse for sykdommer i den tredje verden, fattigdommens sykdommer, forteller Harboe, som er kjent blant annet som grunnleggeren av Armauer Hansen Research Institute i Addis Abeba.

Ny oppblomstring


Jak Jervell er professor i endokrinologi, læren om hormonsykdommer, og har arbeidet med diabetes siden 60-tallet. Han har bred internasjonal erfaring blant annet fra sin tid som president i International Diabetes Federation.

På masterprogrammet bidrar han som veileder og eksaminator. Instituttet har også kunnet dra nytte av hans store internasjonale kontaktnett.
– Det er viktig å få samfunnsmedisinere til å samarbeide. Studentene på masterprogrammet knytter kontakter som vedvarer etter at eksamenene er avlagt. Det sitter i veggene, sier han.

Jervell forteller at han ble involvert i arbeidet ved Institutt for samfunnsmedisin gjennom samarbeidet med universiteter i Palestina om diabetesforskning.
– Da jeg gikk av med pensjon på Rikshospitalet, fikk jeg en ny oppblomstring på Institutt på samfunnsmedisin. Det har vært spesielt moro å følge masterprogrammet i Internasjonal samfunnshelse, sier han, og legger til at han aldri har skjønt hvor de ansatte henter energien. De har oppnådd svært mye med svært knappe ressurser, understreker han.

Viktig å utnytte pensjonistenes kompetanse


En annen pensjonist som gjerne deler sin kompetanse med studentene på Institutt for samfunnsmedisin, er psykiatriprofessor og høyrepolitiker Astrid Nøklebye Heiberg. Internasjonal erfaring har hun ikke minst fra sin periode som president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger.
– Et felt hvor Røde Kors er aktiv, er innenfor HIV- og aidsforebyggende arbeid. Her er det viktig å nå ungdommene, og organisasjonen har fordel av å ha mange unge medlemmer over hele verden, påpeker hun.

På masterprogrammet bidrar hun først og fremst som gjesteforeleser og som leder av doktorgradskomiteer. Heiberg er, i likhet med de tre mannlige professorene, en svært aktiv pensjonist, som sitter i styrer og komiteer, skriver bøker, holder foredrag og tar imot pasienter. Hun har profilert seg som en varm motstander av obligatorisk øvre aldersgrense og mener det er helt naturlig at hun som pensjonist deltar i samfunnslivet.
– Samfunnet må bli flinkere til å utnytte pensjonistenes kompetanse og ressurser. Det er sprøtt at vi har så mange friske, oppegående mennesker som går av med pensjon og ikke helt vet hva de skal bruke tiden sin til, sier hun.

 

Emneord: Medisin, Samfunnshelse Av Grethe Tidemann
Publisert 16. des. 2008 10:55 - Sist endret 29. jan. 2009 18:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere