Utryddingstruete småkryp blir kunst

I morgen, fredag 28. november, åpner fotoutstillingen "Norske insekter i faresonen" på Galleri Sverdrup. Der kan du se alt fra glupske tigre i mikroverdenen til sjeldne mygg i døde trær.

TRUET: Sommerfuglen Melitaea cinxia var for noen ti år siden ikke uvanlig. I dag er den sterkt truet. (Foto: Naturhistorisk museum)

De neste to månedene vises utstillingen "Norske insekter i faresonen" på Galleri Sverdrup. Det stilles ut 30 store fotografier av insekter som står i fare for å bli utryddet. Alle er oppført på rødlisten, den nasjonale listen over utryddingstruete arter.

Utstillingen er et samarbeid mellom Artsdatabanken og Naturhistorisk museum, som huser landets største insektsamling med 2,5 millioner individer.

- Insekter er uendelig mye mer enn sommerfugler og er av de gruppene som er mest truet. Tapet av biologisk mangfold går stille for seg. Det er ingen som legger merke til at arter forsvinner. Selv om det kanskje ikke er så dramatisk om én enkelt art forsvinner, vil det økologiske systemet utarmes på sikt, beklager Geir Søli, ansvarlig for utstillingen og leder ved Seksjon for utadrettet virksomhet på Naturhistorisk museum.

Mange av insektene har en spennende historie. I Norge er det påvist 16 300 insektarter. Det fins sannsynligvis 9 000 arter som ennå ikke er påvist.

- Det betyr at en av tre arter er ukjente. Det sier noe om hvor lite kunnskap vi har, forteller Geir Søli.

Estetisk nytelse

På utstillingen har Geir Søli spesielt lagt vekt på den estetiske siden.
- Vi har valgt ut vakre og iøynefallende arter. Det er en detaljrikdom i bildene som åpner øynene våre for insekter på en annen måte. Mange vil få en aha-opplevelse. Mens mange ser på insekter som små unnselige prikker som bare beveger seg rundt, kan man her, i storformat, ser hvert enkelt hår på insektene og få en nærhet man ellers aldri opplever.

Et av insektene, som på utstillingen blir berømt for sin sjeldenhet, er Cicindela maritima. Den tilhører en familie som kalles "tigerbeetles" på engelsk og lever opp til navnet sitt. Den grådige, lille jegeren holder til på sandflater langs større elver og kan sammenlignes med tigere i mikroverdenen. De siste årene har arten gått sterkt tilbake. Årsaken er vassdragsutbygging og at sandflatene blir utsatt for tråkk og motorisert ferdsel.
- Tigerbiteren lever på sårbare steder og har begrenset utbredelse. Det er fellestrekk for svært mange arter. Da hjelper det ikke å frede enkeltarter. Man må verne området de lever i.

Til å gråte av

Spinnmyggen, Macrorrhyncha flava, har en like trist fremtid. Den trives best i døde trær i gammel edelløvskog.
- Mange sjeldne arter er knyttet til urskog. Freder vi urskog, kan mange rødlistearter reddes. I dag er tilstanden dramatisk. I dag blir gammel skog hogd massivt ned. Det håpløse er at skogeiere får landsbruksstøtte til å hogge ned skog som ligger vanskelig til. Det er til å gråte av.

DØDE TRÆR: Spinnmyggen Macrorrhyncha flava trives best i døde trær i gammel edelløvskog (Foto: Naturhistorisk museum)

Sommerfuglen Melitaea cinxia var for noen ti år siden ikke uvanlig. I dag er den sterkt truet. Den trives best i kulturlandskap, der storfe beiter. Og slike områder fins det ikke mye igjen av i dagens moderne Norge.

- Sentral-Europa har mistet 60 til 70 prosent av sommerfuglartene sine. Nå begynner vi å se det samme mønsteret her i Norge, beklager Geir Søli.

Utstillingen åpner klokka 13.00 i morgen, fredag 28. november, og holder åpent frem til begynnelsen av februar. Utstillingen skal så turnere på museer, biblioteker og fylkeshus.

Emneord: Utstillinger, Zoologi Av Yngve Vogt
Publisert 27. nov. 2008 14:41 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere