Regnvann kan stenge Domus Medica

I årevis har regnet sildret inn på kontorer og fellesarealer i Domus Medica og fått takgips til å drysse ned på hodene til studentene, og de ansatte har måttet sette ut bøtter og flytte på PC'er. - Historisk sett er eiendomsforvaltning noe man dessverre ikke har hatt fokus på ved universitetet, påpeker teknisk direktør Frode Meinich.

VÅT VELKOMST: En bøtte med regnvann og en haug med våte mopper møtte Frode Fagerbakk da han flyttet inn på kontoret i Domus Medica.
Foto: Ola Sæther

Det er kun et par uker siden Frode Fagerbakk overtok kontoret i 2. etasje i Domus Medica. I et hjørne står en stor, gul plastbøtte, og rundt bøtta ligger en haug med mopper som vitner om at dette er et rom som er utsatt for hyppige vannlekkasjer. Det gjør også de mørke stripene i betongen på veggen.

- Det regnet den dagen jeg flyttet inn. Det var ikke særlig hyggelig, sier Fagerbakk. Standarden på det nye kontoret kom imidlertid ikke som en overraskelse.
- Jeg kjente til at bygningen har hatt problemer med vannlekkasjer i mange år, sier han.

Vi befinner oss i studieseksjonen ved Det medisinske fakultet. Frode Fagerbakk har fått besøk av seksjonens verneombud /Brita Scheel Ray/ og /Mette Børing/, universitetets hovedverneombud. Børing har også bedt en av Teknisk avdelings representanter i bygningen, driftsleder /Arild Knutsen/, om å være med på befaringen.

Vannskader og sopp

I Avdeling for biokjemi møter vi professor Jan Øivind Moskaug (bildet), som tar oss med inn på et av avdelingens laboratorier. På et metallskap ved den ene langveggen er det plassert en rød plastbøtte som skal samle opp regnvann.

- I dette rommet dyrker vi cellekulturer og er avhengige av helt rene omgivelser. Skapet inneholder dessuten avansert elektronikk som ikke er laget for å oppbevares i fuktige rom. Når vannet blir stående i bøtta, kan det gi algevekst. I tillegg fører lekkasjen til saltutslag som kan få metallet til å korrodere, forklarer Moskaug, og demonstrerer problemet ved å dra fingeren gjennom et hvitt saltlag på toppen av skapet.

- Dette skapet er en celleinkubator til hundre tusen kroner, som står i fare for å bli ødelagt på grunn av manglende vedlikehold, sukker han.

I kurssalen for studenter er det også satt ut bøtter. I taket er det tydelige spor etter vannskader både på gipsplatene og i trebjelkene. Råten i treverket skyldes soppdannelse. Også interiøret som ikke er vannskadet, virker gammelt og slitt. Moskaug synes det er spesielt pinlig når han får besøk av utenlandske forskere.

- Kun det aller nødvendigste er gjort siden bygningen stod ferdig for mer enn 30 år siden. En privatperson ville aldri latt huset sitt forfalle på denne måten, bemerker han.

Takvinduene i rommet er også modne for utskiftning, ifølge driftslederen. De er ikke splintsikre, noe som innebærer at et stort snøtrykk eller en uvøren fugl kan få en rute til å knuse. Moskaug forteller at vinduene på mange av kontorene ikke kan åpnes fordi lukkemekanismen er ødelagt. Fordi dette er vinduer som vender mot sør og sørvest, kan det om sommeren bli uutholdelig varmt.

Neste stopp på befaringen er et av avdelingens vaskerom. Her renner det vann fra et destillasjonsapparat på veggen og ned i vasken gjennom et plastrør. Den kontinuerlige vanntilførselen har resultert i et brunt belegg av alger og rust i bunnen av vasken. Fuktigheten i rommet og vannsprut har dessuten ført til at gipsplatene på veggen bak vasken har begynt å smuldre opp.
- Her vasker vi laboratorieutstyr, sukker Moskaug.

VANNSKADER, RUST OG ALGEVEKST: Her vasker de ansatte ved Avdeling for biokjemi laboratorieutstyr. (Foto: Ola Sæther)

Eksperimentell takkuppel

Avdeling for biokjemi holder, i likhet med studieseksjonen, til i den eldste delen av Domus Medica, i det såkalte byggetrinn 1. Avdeling for ernæringsvitenskap derimot, holder til i et lekkert og relativt nytt tilbygg på taket av den gamle bygningen. Det mest iøynefallende i lokalene er, i tillegg til vakre glassdører, et stort glasstak. Arild Knutsen kaller det en eksperimentell takkuppel. Ulempen med dette taket er at det lekker. Knutsen tar oss med ut på takterrassen for å vise oss hvordan det er konstruert.

- Takplatene under og mellom takvinduene er lameller som er klemt fast. Ved temperaturendringer begynner platene å bevege seg. Resultatet blir at platene sklir ned slik at det blir åpninger mellom vinduene og platene hvor regnvannet kan komme inn, forklarer han.

Innvendig har lekkasjene resultert i skjemmende flekker og skader på vegger og takplater.

- Det har også gått hardt ut over parketten, forteller Knutsen. På et av gulvene har man gått til det skritt å erstatte treparketten med vinylbelegg.
Vi merker oss at det bak radiatorene er åpninger rett ut i friluft. Hensikten er å slippe ut varme slik at snøen på glasskuppelen skal smelte.

- Slipper man ikke samtidig ut varmen i rommet? undrer vi i forbifarten. Hovedfokus denne gang er imidlertid vannlekkasjer og ikke energisparing. Hvor lenge det har lekket fra taket i den gamle delen av bygningen, vet ikke Knutsen, men problemet var til stede da han begynte i jobben for seks år siden. I det nye tilbygget har lekkasjer så vidt han vet, vært et problem helt fra starten.

- Hva gjør Teknisk avdeling for å stoppe lekkasjene i bygningen?

- Vi oppfordrer de ansatte til å fortsette å rapportere om situasjonen, og vi gjør vårt beste for å stanse lekkasjene etter hvert som de oppstår, svarer Knutsen. Han forteller at det store taket er dekket med en såkalt sarnafil-membran. Oppå membranen ligger det et lag med grus som skal holde den på plass.

LEKKERT OG EKSPERIMENTELT: Et stort glasstak preger tilbygget som huser Avdeling for ernæringsvitenskap. - Ulempen med taket er at det lekker, ifølge driftsleder Arild Knutsen. (Foto: Ola Sæther)

- Vi har prosjektert utskiftning av hele taket, og i påvente av dette gjør vi midlertidige tiltak som å skuffe unna grus og reparere sprekker, men det er ikke lett å lokalisere lekkasjer under gruslaget. Dette er en håpløs situasjon for oss også. Det er frustrerende og utilfredsstillende å se på at bygningsmassen forfaller, innrømmer han.

Hovedverneombud Mette Børing er ikke i tvil om at noe må gjøres.
- Jeg har mulighet til å stenge lokaler når helse-, miljø- og/eller sikkerhetshensyn tilsier det. Jeg vet at Teknisk avdeling har fremmet forslag om at det eldste taket på Domus Medica skal byttes ut i 2009. Dersom dette ikke blir godkjent, vil jeg måtte gå inn og kreve erstatningslokaler for de deler av bygningen som er hardest rammet, konkluderer hun etter befaringen.

Trenger 5 milliarder

Frode Meinich er direktør i Teknisk avdeling og har hovedansvaret for UiOs eiendomsforvaltning.

- Hva vil Teknisk avdeling gjøre for å stoppe lekkasjene i Domus Medica?

- Her har vi to akutte lekkasjer på to forskjellige tak. Taket over Avdeling for ernæringsvitenskap vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med, men dette er vi i ferd med å utrede. Det store flate taket over den eldste delen av bygningen er derimot helt klart modent for utskiftning. Dette vil koste ca 15 millioner kroner, som vi har forsøkt å sette av i 2009, svarer Meinich. Han tør ikke love noe sikkert før Universitetsstyret har godkjent avdelingens budsjettforslag i slutten av november.

- Å skifte ut tak er noe vi gjør jevnlig, legger han til og opplyser at flere tak på Blindern, blant annet de enorme takene på Kristine Bonnevies hus og Frederikkebygningen, er tekket om de siste årene. Takene på Victoriahuset og Palmehuset på Tøyen er også blitt rehabilitert.

- Men det er ikke bare taket som er slitt i Domus Medica. Hele bygningen er preget av forfall. Er ikke hele den gamle delen av bygningen er moden for rehabilitering?

- Etter 30 år er det vanlig at man skifter ut tak og tekniske installasjoner som heiser, vindusmekanismer og ventilasjonsanlegg. Dette er det ikke penger til, og vi må prioritere strengt. I første omgang prioriterer vi sikkerhet, tak og fasader, forklarer Meinich.

Han forteller at Teknisk avdeling har begynt rehabiliteringen av den såkalte PO-bygningen på Blindern.
PO-bygningen som har en grunnflate på 10 000 kvadratmeter, har stått tom i sju år. Nå har Teknisk avdeling fått klarsignal fra styret, og vil bruke 250 millioner kroner til å ruste den opp. PO-bygningen er 40 år gammel, mens Domus Medica er 30 år, og kommer litt lenger bak i køen.

At mange år med mangelfullt vedlikehold ikke lønner seg, kan Frode Meinich imidlertid skrive under på.

- Vi har et vedlikeholds- og rehabiliteringsetterslep som nærmer seg 5 milliarder. Årsaken er først og fremst at lite eller ingen ting ble gjort på 70- og 80-tallet, noe som ifølge Meinich er symptomatisk for statlig eiendomsforvaltning i perioden.

- Historisk sett er eiendomsforvaltning noe man dessverre ikke har hatt fokus på ved universitetet. Det ser vi resultatene av nå, påpeker han og viser til at mesteparten av bygningene på Blindern er rundt 40 år gamle.

- Når store deler av bygningsmassen nå er moden for oppgradering, har vi et kjempeproblem.

Vedlikeholdsplan underveis

- Hva må egentlig til for å løse problemene?
- Vi bruker i dag rundt 70 millioner kroner i året til vedlikehold. Dette er nok til at vi håper å opprettholde status quo, men ikke nok til at vi klarer å ta igjen etterslepet. En løsning er at vi tilføres statlige midler, slik at vi kan foreta de investeringer som er nødvendige for å sette bygningsmassen i forsvarlig stand. En annen mulighet er at vi får økte årlige bevilgninger, slik at vi kan ta opp lån som kan betjenes over et økt driftsbudsjett, svarer Meinich.

HELSESKADELIG: I studentenes kurssal har lekkasjene ført til soppdannelser.(Foto: Ola Sæther)

Ideelt sett burde staten gjøre begge deler, både ruste opp bygningene og sikre universitetet et budsjett som hindrer at det kommer i denne situasjonen på nytt. Frode Meinich forteller at Teknisk avdeling er i gang med å utarbeide en tiltaksplan for vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen med forslag til prioriteringer. Planen skal legges fram for styret i løpet av våren 2009.

- Utfordringen blir å si noe om finansiering av tiltakene, tilføyer han.

- Både vitenskapelige ansatte og ansatte i Teknisk avdeling beskriver situasjonen som frustrerende og pinlig. Er du enig i denne beskrivelsen?

- Jeg har i hvert fall stor forståelse for at ansatte ved universitetet synes det er pinlig nedslitt mange steder. Vi vil jo gjerne framstå som attraktive både for studenter og utenlandske forskere, men å skjule et vedlikeholds- og rehabiliteringsetterslep på 5 milliarder er dessverre de umuliges kunst.

Domus Medica
Domus Medica ligger i Sognsvannsveien 9 på Gaustad. Bygningen tilhører Det medisinske fakultet. Her finner du blant annet Institutt for medisinske basalfag (IMB) og fakultetets infosenter for studenter. Den eldste delen av bygningen, byggetrinn 1, stod ferdig midt på 70- tallet. Den nyeste delen av bygningen, byggetrinn 4, ble tatt i bruk i 1996.
Emneord: Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 12. nov. 2008 15:38 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere