SUMs skjebne usikker

Framtida for Senter for utvikling og miljø (SUM) vil trolig bli avgjort på styremøtet i UiO neste tirsdag, 14. oktober. De ansatte frykter at det vil bli foreslått å legge SUM inn under Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Rektor Geir Ellingsrud ønsker ikke å kommentere saken før dokumentene legges ut på nettet onsdag.

REDD: - Vi er redd for at endringer kan redusere vår uavhengighet, sier professor Nina Witoszek ved SUM.
Foto: Ståle Skogstad

- God faglighet må ikke ødelegges med administrative grep, sier styremedlem og medisinprofessor Johanne Sundby. Hun får støtte fra flere styremedlemmer. Etter det Uniforum erfarer, kan et slikt syn oppnå flertall under styrets behandling av saken.

Faglighet viktigst

- Jeg kan forstå at ledelsen ønsker en helhetlig organisatorisk struktur hvor SUM inngår, men her må faglighet gå foran administrative hensyn, sier Sundby som selv i sin forskning har samarbeidet med SUM. - Forskning i et globalt perspektiv trenger fler- og tverrvitenskapelig samarbeid. Det har SUM fått til. Vi må ikke bli så statiske at vi må gå et skritt tilbake av administrative hensyn, sier hun.

Styremedlem for det teknisk/administrative personalet, Kristian Mollestad støtter Johanne Sundby og lufter en ide om at de kanskje kan lage et nytt fakultet for ikke-fakultære enheter. Det vil løse ledelsens administrative behov samtidig som vi ivaretar de faglige verdiene SUM har utviklet.

Tverrfaglig og tverrfakultær

Til nå har SUM vært en tverrfaglig organisasjon som har rapportert direkte til universitetsledelsen. SUM ble opprettet som et tverrfaglig senter for studier av utvikling og miljø i 1990 som en direkte følge av "Brundtland-rapporten" og daværende statsminister, Gro Harlem Brundtlands ledelse av det arbeidet for FN.

- Det har vært et stort arbeid å få til et internasjonalt tverrfaglig og tverrfakultært senter, sier professor Nina Witoszek, som leder flere av de største internasjonale og tverrfaglige prosjektene ved SUM.

Hun deler uroen mange av sentrets forskere og studenter opplever nå. De er redd en omorganisering vil føre til en oppløsning av dette flotte faglige miljø som de har jobbet så hardt for å få til.

- Den kreative dialogen er sentral i samarbeidet mellom realfag, humaniora og samfunnsfag. Vi er redd for at endringer kan redusere vår uavhengighet, noe som har vært avgjørende for å få til det internasjonale flerfaglige samarbeidet og store tildelinger til prosjektene våre, sier Witoszek.

"SUM har mange yngre, produktive og anerkjente forskere som velger å bli ved UiO fordi SUM kan tilby et dynamisk og spennende akademisk miljø basert på tverrfaglighet", skriver de ansatte i et skriv til SUMs styre, hvor de også gir uttrykk for at disse ettertraktede forskerne vil kunne komme til å søke seg bort dersom dette miljøet blir spredt.

Til SV-fakultetet

Forslaget til organisatoriske endringer fra universitetsledelsen foreligger ikke ennå, men det har tidligere vært oppe forslag om å legge SUM under SV-fakultetet. SV-fakultetets ledelse synes ikke det er noe godt alternativ og sier i sin vurdering at dersom UiOs styre vedtar det, vil de plassere prosjekter og medarbeidere der de faglig sett hører hjemme. Også til andre fakulteter. Dermed vil tverrfagligheten ved SUM både formelt og reelt opphøre. Også den tverrfaglige undervisningen.

Faglige argumenter

Studentrepresentant Ingvild Brox Kielleland i UiOs styre sier til Uniforum at SUM er en stor ressurs for studentene og hun synes det ville være veldig synd om ikke de fikk fortsette sin tverrfaglige undervisning.

- Det må være faglige argumenter for organisatoriske endringer, framholder Brox Kielland.

- SUM representerer et utrolig viktig fagfelt og den tverrfaglige komponenten vil det være forskningspolitisk svært uheldig å ikke videreføre, sier styrerepresentanten for det midlertidige vitensskapelige personale, postdoktor Kristin Bliksrud Aavitsland til Uniforum.

- Med forbehold om at jeg ikke har sett forslaget fra universitetsledelsen, deler jeg bekymringene mine kolleger ved SUM har for hva som kan skje. Det er særlig viktig å ivareta det faglige miljøet for en ung forsker. De er mer sårbare enn de etablerte forskerne, sier representanten for stipendiater og postdoktorer.

Vitenskapelig produksjon

Da SUM ble evaluert av evalueringskomiteen i fjor, ble det påpekt en noe svak vitenskapelig produksjon. En senere evaluering fra Forskningsrådet bedømmer SUMs produksjons langt høyere, fordi de også regner med ikke bare artikler, men også den faglige bokproduksjonen.

Grete Berget som er ekstern styrerepresentant sier til Uniforum at hun vil lese sakspapirene nøye og lytte til debatten i styret før hun tar standpunkt i saken.

- Selv om opprettelsen av SUM var viktig og riktig, må man vurdere om det har virka etter hensikten, sier den tidligere statsråden til Gro Harlem Brundtland, som også var informasjonssjef på Statsministerens kontor da Brundtland la fram den banebrytende "Brundtland-rapporten".

SUM mottar årlig mange millioner til utviklingsprosjekter fra Utenriksdepartementet og Norad. Et av de største prosjektene til SUM, "Sustainability for the 21th Century" har fått 10 millioner fra Forskningsrådet. Det er en del av et samarbeid med 10 universiteter fra tre kontinenter.

Tid å bygge broer

- Det tok tid å trene opp våre tankebaner og få til det tverrfaglige samarbeidet, sier professor Nina Witoszek.

- Det tar tid å bygge broer, men nå begynner vi å se resultater av innsatsen. Nå får vi så mange søkere fra hele verden til sentret at vi kan velge de aller beste. Vår forskning er unik. Det er utrolig motiverende å jobbe i et slikt internasjonalt og boblende miljø, sier hun.

Emneord: Universitetspolitikk, SUM, Sentrene Av Bitte Vatvedt
Publisert 7. okt. 2008 08:41 - Sist endret 10. des. 2008 15:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere