Evighetsstudenten Henrik Wergeland

– Universitetet er rammen rundt det meste av Henrik Wergelands voksne liv, fra han begynte som teologistudent i 1825 til han ble riksarkivar på nyåret 1841. Universitetet ga Wergeland sjansene og beskyttet ham. Likevel ga han universitetet skylden for at han aldri fikk embete som prest, forteller professor John Peter Collett fra Forum for universitetshistorie.

KLAR TIL DYST: John Peter Collett beundrer den unge Henrik Wergeland i studentuniform, slik han mest sannsynlig så ut da han var med i det berømte Torvslaget på Stortorvet 17. mai 1829.
Foto: Ståle Skogstad

Collett talte ved åpningen av utstillingen ”Studenten Henrik Wergeland” på Galleri Sverdrup sist fredag i forbindelse med at det 17. juni er 200 år siden dikteren ble født. Utstillingen går fram til 22. august.

Henrik Wergeland studerte teologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania 1825–1829, medisin 1834–36, jobbet som bibliotekar på Universitetsbiblioteket 1836–1840, og var i alle disse årene svært aktiv i Studentersamfundet.

Evighetsstudent og samlingsmerke

– Wergeland ble en evighetsstudent. Han var et samlingsmerke i Studentersamfundet også lenge etter sin død. Studentersamfundet var både et litterært selskap og en drikkeforening. På 1830-tallet var det en kamparena for estetiske verdier og definisjonen av det norske. Rundt Wergeland stod patriotene, og rundt Welhaven stod de dansksinnede troppistene. Hva ville det si å være nordmann? Hva var fremtiden for Norge? Wergeland mente at Norge måtte utvikle seg fra sine egne røtter, mens Welhaven mente at det var viktigere å foredle det norske etter forbilde av Europas allmenne kulturelle idealer. Politisk dreide spørsmålet seg om hva frihet er, forteller Collett.

På utstillingen ser vi også den gamle ”Universitetsgården” i Prinsens gate, som ikke står lenger, hvor den unge Wergeland fulgte forelesninger i teologi. ”Anatomigården”, hvor Det medisinske fakultet hadde sin undervisning, lå ved Christiania torv, ved siden av Universitetsbiblioteket i de samme bygningene som huser Café Celsius i dag.

Alminnelig studieprogresjon

– Wergeland var ingen eksepsjonell student, ytre sett. Det var ikke uvanlig å begynne å studere som 17-åring, og han hadde en alminnelig studieprogresjon, men han gjorde jo mye ved siden av, sier Collett.

I 1825 var det i alt 91 artianere. To av dem var Henrik Wergeland og J.S. Welhaven. Examen artium ble avlagt på universitetet den gang og fungerte som opptaksprøve. Wergeland var i løpet av sin studietid innom tre av de daværende fire fakultetene, nemlig det teologiske, det medisinske og det filosofiske, men ikke det juridiske fakultet.

– Wergeland gikk lite på teologiforelesningene, som han fant blodfattige. Det siste året var han mest hjemme på Eidsvoll og leste og var vel en typisk skippertaksstudent. Men mens han leste til eksamen, skrev han også på ”Skabelsen, Mennesket og Messias”, som kom ut i 1830. Det er et kosmisk dikt med enorme vyer, det største diktverket i Skandinavia fram til da.

Wergeland var 21 år i 1829, da han tok embetseksamen i teologi, og for ung til å bli ordinert som prest. Han holdt sin prøvepreken i Gamlebyen kirke 2. juni 1833 og fikk laud for den, men presteembete fikk han aldri. Han vikarierte riktignok i perioder for sin far Nicolai Wergeland, som var prest i Eidsvoll.

Torvslaget 17. mai 1829

Henrik Wergeland var en kjendis allerede i ung alder. Han var en politisk svært aktiv student og en som ruvet i landskapet med sin godt over 180 cm. Rett før han tok sin embetseksamen, gjorde han seg bemerket i det berømte Torvslaget på Stortorvet i Christiania 17. mai. Hendelsen er foreviget på en forstørret karikaturtegning bak modellen av den unge Henrik Wergeland i studentuniform, som vi møter i det vi entrer utstillingen.

– Fredelige byens borgere som nektet å fjerne seg på politiets oppfordring, ble jaget av soldater. Kavaleristene red inn i folkemengden med dragen sabel, og det var overraskende at ikke flere ble skadd. Dette forskrekket til og med kong Karl Johan, som etter dette stort sett lot nordmennene feire 17. mai i fred. Wergeland hadde fått et sabelrapp over ryggen og mente at studentuniformen dermed var ”vanæret” og at han ikke kunne bære den lenger. Han leverte den demonstrativt til baron Wedel, som hadde ledet troppene, forteller universitetshistorikeren.

Ikke noe presteemne

– Wergeland var stridbar, ærekjær og sårbar. I hans testimonium fra universitetet stod det at han hadde store åndsevner, men også at han med tiden nok ville legge av seg sitt ”ungdommelige lettsinn”, forteller Collett.

Wergeland forsøkte i flere år å få universitetet til å fjerne dette uttrykket fra attesten. Regjeringen brukte dette og de rettssakene Wergeland var kommet opp i, som den formelle begrunnelsen for ikke å gi ham presteembete. Flere av rettssakene gikk helt til Høyesterett, og en heller tåpelig injuriesak verserte i mange år og ruinerte Wergeland på slutten av livet.

– Men den egentlige grunnen var nok at Wergeland var en opposisjonsmann, og en slik mann ønsket man ikke å gi et embete i staten, mener Collett.

Wergeland søkte første gang stillingen som assistent (amanuensis) på Universitetsbiblioteket i 1834, men fikk den ikke da. Han skrev i søknaden at han ”søkte asyl på universitetet” og at han trengte jobben for å finansiere sine medisinstudier. Men i 1836 fikk han et vikariat ved Universitetsbiblioteket, som ble forlenget i til sammen fire år, fram til han ble riksarkivar på nyåret 1841.

”Stumpefeiden” med Welhaven

Utstillingen viser Wergeland som politisk aktiv, som dikter, satiriker og folkeopplysningsmann, og fra 1830-årene av også som historiker, oppsummerer Collett.

I en monter kan vi se brokker av den såkalte ”stumpefeiden” mellom Wergeland, under pseudonymet Siful Sifadda, og Welhaven. ”Stumpene” bestod av satiriske utskjellinger av den andre på rim. Feiden startet i Studentersamfundets håndskrevne avis ”Samfundsbladet” på begynnelsen av 1830-tallet. Mens Wergeland fremstod som norsk, demokrat og begersvinger, var Welhavens ideal et kontrollert, borgerlig liv preget av moderasjon, også i omgang med alkohol.

– Nivået på de to dikternes kampvers imponerer oss vel egentlig ikke, selv om de inneholder en rekke referanser til gresk og romersk mytologi og historie, som alle studenter den gang kjente vel til, bemerker Collett.

Her er en stump som Wergeland skrev om Welhaven:

En Flyvetorsk troer sig være Fugl,
naar over en Sjø den sqvætter.
Welhaven gjorde et Vers til Juul
og troer sig Apollos Fætter.

Og Welhaven svarte slik:

En Herostrat vandt evigt Navn
Ved Skjænsels Brændemerker;
Lev evigt, Henrik, men ved Gavn,
Kort sagt, brænd Dine Værker.

Henrik Wergelands studentuniform, slik man ser den på utstillingen, ble til i et utdanningsprosjekt. Uniformen er laget av kostymeskredderen Maren Sælensminde, som da var lærling ved Den Norske Operas systue. Støvlene ble laget som klassearbeid av skomakerklassen ved Plus-skolen i Fredrikstad. Prosjektleder for rekonstruksjonen var drakthistorikeren dr.art Astrid Oxaal.
Emneord: Museene, Henrik Wergeland Av Lars Hoff
Publisert 10. juni 2008 12:06 - Sist endret 10. des. 2008 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere