- Menneskerettighetene trenger vern - også i Norge

- Menneskerettighetene er for tiden under angrep - også i Norge. Visse samfunnsvitere og ledende jurister i statsforvaltningen hevder at norske politikere blir for bundet av internasjonale menneskerettskonvensjoner, domstoler og overvåkningsorganer. Noe som bygger på misforståelser, sier Mads Andenæs, som ved årsskiftet tiltrådte som direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR).

VÅKENT ØYE: - Det er viktig med et våkent øye for at menneskerettighetene trenger et effektivt vern også i det norske samfunnet,, mener menneskerettighetsdirektør Mads Andenæs.
Foto: Martin Toft

Av Christian Boe Astrup, informasjonsleder ved SMR

Nettopp som følge av uroen omkring norske politikeres handlefrihet, eller mangel på sådan, ser Mads Andenæs store oppgaver for SMR i tiden fremover.

- Det er viktig med et våkent øye for at menneskerettighetene trenger et effektivt vern også i det norske samfunnet. Dersom man gjennomgår de bruddene som er påpekt av internasjonale organer, ser vi raskt at søkelyset er rettet mot forhold som kan forbedres, som vår praksis ved varetektsfengsling.

- De internasjonale organene har ikke presset oss til å gjøre valg som strider mot vitale norske interesser. I de fleste tilfellene hadde vi ellers sikkert holdt oss innenfor våre forpliktelser om saken hadde blitt tilstrekkelig opplyst på forhånd.

- Vi må huske at det er Stortinget selv som har ønsket å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Dette er et politisk valg som har gitt oss en menneskerettslov der sentrale konvensjoner gis en særlig sterk stilling, understreker den nye direktøren for Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO.

Vanskeligere å finne konfliktpunktene hjemme

Andenæs påpeker at det alltid har vært enkelt å finne brudd på menneskerettighetene hos andre, enten det er brister i amerikansk rettssikkerhet eller forvaltningspraksisen i ymse afrikanske stater. Det blir verre når vi skal finne konfliktpunktene i hjemlig forvaltning.

- Argumenter om at internasjonal håndhevelse av konvensjonene går på autonomien løs innebærer at man skyver politikere og forvaltning foran seg: Det skulle ikke være så lett å argumentere for handlefrihet til å bryte menneskerettskonvensjonene. Når har forøvrig norske politikere og norsk forvaltning blitt tvunget av konvensjonene eller kontrollorganene til å handle i strid med vitale norske interesser?

- Universitetstilknytningen er en ressurs

- Hvorfor er det så viktig at dette norske menneskerettighetssenteret finnes ved et universitet, og at det er forskningsbasert?

- Forskningen innebærer frihet. Frihet i valg av tema, frihet i valg av metode. Vi trenger kunnskaper om menneskerettigheter: Hva de går ut på, hvordan de påvirker norsk rett. Vi trenger å vite hvordan de håndheves i andre land. Og dette er ikke begrenset til det rettslige.

- Senteret er flerfaglig, med bidrag fra samfunnsvitenskapen og humanistiske fag. Vi samarbeider med de andre enhetene ved Det juridiske fakultet, og utvikler dette akkurat nå med kriminologene og rettssosiologene. Universitetstilknytningen er en ressurs for senterets arbeid som nasjonal menneskerettskommisjon (SMR er Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge) og som partner i en rekke internasjonale menneskerettsdialoger.

- Hva er de viktigste oppgavene fremover?

- Det må bli å gi verdifulle bidrag til den pågående diskursen om menneskerettighetenes stilling i vårt samfunn. Å utvikle og opprettholde et faktisk og verdimessig grunnlag for effektiv evaluering av norsk praksis, i vid forstand. Dette er dobbelt viktig i en tid da motstanderne av menneskerettighetene skjuler seg bak den politiske handlefriheten.

- Det politiske Norge trenger ikke, og vil ikke ha, en frihet som skal brukes til å krenke internasjonale menneskerettigheter, sier Mads Andenæs, før han griper mobiltelefonen og begir seg ut i forsommer-Oslo. På vei til nye møter. Med mennesker. Om rettigheter.

Emneord: Sentrene, Menneskerettar
Publisert 16. mai 2008 09:50 - Sist endret 10. des. 2008 15:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere