Kineserne vil lære om norsk straffepolitikk

Idéhistoriker Espen Schaanning var med i Universitetet i Oslos delegasjon til Kina etter påske, som representant for sitt institutt. Det viste seg at det var stor interesse på flere universiteter for hans forskning på straffe- og fengselshistorie og Foucaults filosofi.

IDÉHISTORIKER Espen Schaanning var nylig i Kina, hvor det viste seg å være stor interesse for hans forskning på straffens problem.
Foto: Ola Sæther

- Det var stor vilje til samarbeid på alle de fem universitetene jeg besøkte og mange konkrete forslag. Egentlig skulle jeg bare sondere terrenget på vegne av Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, men det endte med at jeg kunne velge og vrake i tilbud om undervisnings- og forskningssamarbeid på mine egne fagområder, sier professor i idéhistorie, Espen Schaanning, som var i Kina for første gang. Han har blant annet skrevet historien om Botsfengselet i Oslo.

Det humanistiske fakultet (HF) har erklært 2008 som sitt internasjonaliseringsår og vil legge vekt på å styrke samarbeidet med verdens to største forskningsnasjoner, USA og Kina. Dette var første gang at HF deltok i en UiO-delegasjon til Kina. Også tre andre HF-institutter og Ibsen-senteret var representert.

Givende møte

Det mest givende på turen, ved siden av å oppleve en annen kultur, synes Schaanning var den gode kontakten han fikk med tre filosofiprofessorer på Peking University.

- Vi satt i tre og en halv time på en kafé i Beijing og snakket om dødsstraff og straff generelt. De ville gjerne få vite hvordan det kunne ha seg at det var så lav kriminalitet i Norge, samtidig som så få mennesker sitter i fengsel. Jeg prøvde å forklare dem at en forutsetning for å holde kriminaliteten på et lavt nivå, er et godt sosialt sikkerhetsnett, slik som i Norden.

Ett resultat av kafédiskusjonen var at Schaanning ble invitert til en konferanse i Beijing i november for å snakke om sin tenkning rundt straff.

- På Chinese Academy of Social Science, som har kontakt med Kinas største forlag, ønsket de at jeg skulle bidra i en bokserie om modernitet, med utgangspunkt i Michel Foucaults tenkning. Den skal komme ut på både kinesisk og engelsk, forteller Schaanning, som ikke var klar over kinesernes begeistring for den franske tenkeren før han dro.

Store ressurser

På Fudan-universitetet i Shanghai, som fungerer som en tenketank for kommunistpartiet, var de interessert i å få i stand et undervisningssamarbeid og en foredragsserie om Foucaults konstruktivistiske filosofi.

- Kineserne er dyktige og har enormt med ressurser. Kun de beste får studere på universitetet. På det filosofiske instituttet ved Fudan-universitetet hadde de 60 filosofiprofessorer på 300 studenter. Og antallet professorer skulle snart økes til 80.

- Bare i marxisme hadde de åtte professorer, disse hadde også god kompetanse på Kant, Hegel og Frankfurter-skolen. 18 andre professorer forsket på øvrig vestlig filosofi.

Modernitet og rettigheter

- Kineserne virket svært opptatt av menneskerettigheter som en del av moderniteten, men kanskje mest på det teoretiske planet. Å trekke praktiske slutninger av teorien var ikke så framme, legger Schaanning til.

- Når reiser du til Kina igjen?

- Jeg har ikke bestemt meg ennå. I grunnen har jeg mer enn nok av prosjekter hjemme i Norge.

Emneord: Kina, Idehistorie, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 7. mai 2008 14:08 - Sist endret 10. des. 2008 15:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere