Juridisk selvrefleksjon

Dekanen ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver , mener det er viktigere å prioritere forskningsutfordringer enn å prioritere sterke miljøer. Han tolker UiOs prioriteringsprosess først og fremst som en refleksjonsprosess.

PROSESS FAGLIG PRIORITERING: - Jeg har forståelse for at enkelte fag kan føle seg litt usynliggjort, uttaler dekan Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet.
Foto: Ola Sæther

Det juridiske fakultet presenterte i begynnelsen av mai sine forskningsprioriteringer og sin utdanningsportefølje for Universitetsstyret. Forskningsprioriteringene er ifølge dekan Hans Petter Graver langsiktige prioriteringer som ikke er spesifikt knyttet til eksisterende organisatoriske enheter eller fagmiljøer.
- Et miljø som er sterkt i dag, behøver ikke å være det om noen år, påpeker han, og forklarer at Det juridiske fakultet i stedet har forsøkt å identifisere områder hvor fakultetet står overfor spesielle forskningsutfordringer som er oppstått som en følge av samfunnsutviklingen.

Forskningsprioriteringer

Fakultetet definerer fire temaer og fire perspektiver som forskningsutfordringer. De fire perspektivene er Rettsstatstanken - ideen om et samfunn basert på lover og regler, Rettstenkningen som retter fokus mot rettsfilosofiske og metodiske utfordringer, Retten og tiden, som handler om rettslige endringsprosesser og rettshistorie, og Rett, samfunn og moral, et perspektiv som gjenspeiler at rettsvitenskap ikke bare handler om lovkyndighet, men også om samfunnsvitenskap og moralvitenskap.

Globalisering, individualisering og maktoverføring

De fire forskningstemaene er Rettens globalisering, Individenes rettsstilling, Rett og marked og Rett og miljø.

- Rettens globalisering handler om at stadig mer makt overføres fra nasjonale til overnasjonale organer, mens Individenes rettsstilling gjenspeiler en økende individualisering i samfunnet, forklarer Graver. Han viser til at det de siste årene er kommet stadig flere rettsregler som regulerer individenes rettsstilling overfor andre individer og overfor det offentlige. Et eksempel er velferdsordninger hvor rettsregler har erstattet forvaltningsmessig skjønn.

- Internasjonalisering og overføring av makt fra forvaltning og politikere til individer og rettslige instanser er også sentralt innenfor temaet Rett og marked, sier han, og trekker fram avvikling av konsesjonsordninger som eksempel.
- En rekke typer næringsvirksomhet som tidligere var underlagt offentlig konsesjon, er i dag regelfestet, påpeker han. Graver forteller at det fjerde temaet Rett og miljø, blant annet handler om rettslige reguleringer av miljøtiltak.

Prosess nedenfra

Det har ifølge Graver ikke vært vanskelig å komme fram til disse fire områdene.
- De fire feltene vi har valgt å prioritere, bygger på innspill fra forskningsgruppene, forsikrer han.

- Vil den øvrige forskningen ved fakultetet bli prioritert ned når Prosess faglig prioritering skal iverksettes?
- Nei. Vi ønsker ikke å prioritere ned forskning, og vi er heller ikke blitt bedt om å gjøre det, men jeg har forståelse for at enkelte fag kan føle seg litt usynliggjort, svarer Graver, og legger til at han heller ikke kan se at prosessen gir et grunnlag for implementering.
- Jeg tolker dette først og fremst som en selvrefleksjonsprosess. Prosessen har gitt oss anledning til å se på våre prioriteringer i lys av den utvikling som har funnet sted de senere årene.

Søkelys på profesjonsstudiet

- Hva har Prosess faglig prioritering betydd for Det juridiske fakultet?
- Fakultetet startet allerede på 90-tallet en prosess rettet mot å definere forskningsområder hvor vi står overfor særlige utfordringer. Prosess faglig prioritering har derfor ikke betydd så mye for våre forskningsprioriteringer.
Den har derimot vært svært bevisstgjørende med hensyn til våre utdanningsprioriteringer, poengterer Graver.

Han viser til at det seksårige profesjonsstudiet i jus ble erstattet av en femårig master i rettsvitenskap i forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen. Fakultetet fikk imidlertid dispensasjon fra kravene i Bologna-avtalen om å organisere undervisningen i en bachelor og mastergrad.
- Prosess faglig prioritering har gitt oss anledning til å se på dette på nytt. At høgskolen på Lillehammer nå tilbyr en bachelor i rettsvitenskap gjør det dessuten vanskeligere for oss å forsvare vår posisjon, sier Graver.

- Bachelor-studenter fra Lillehammer som ønsker å studere videre til en master, vil måtte søke opptak til førsteåret i Oslo. Deretter kan de søke om dispensasjon fra eksamener i emner de allerede har gjennomgått. Dette vil gjøre det vanskeligere for oss å planlegge undervisningen, og vi vil kunne oppleve at andelen studenter på høyere nivåer øker. I dag gir vi studentene mye av kjernekunnskapen tidlig i studiet. Flere studenter på høyere og mer spesialiserte nivåer, kan bidra til å undergrave forskningen innenfor kjernefagene, forklarer han.

Mangelfull oppfølging av studentene

Dekanen forteller at utdanningen ved fakultetet er blitt evaluert i regi av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. I rapporten, som ble lagt fram i februar, blir fakultetet kritisert for mangelfull oppfølging av studentene.

- Har fakultetet egentlig iverksatt en kvalitetsreform?
- Jus har tradisjonelt vært et fag basert på auditorieundervisning og selvstudium. En bedret ressurssituasjon på begynnelsen av 2000-tallet tillot oss å gi mer undervisning i mindre grupper. Budsjettkuttene i 2007 førte imidlertid til at vi måtte reversere prosessen ved å kutte ned på gruppeundervisningen. Status i dag gjør det betimelig å stille dette spørsmålet, innrømmer Graver.

- Signalene fra universitetsledelsen og ekstrabevilgningene til UiO i det reviderte nasjonalbudsjettet har gitt oss store forventninger til at vi nå kan gå i riktig retning, avslutter han.


Det juridiske fakultet
Det juridiske fakultet har tatt imot studenter siden 1811. Det har ca. 4300 studenter og rundt 250 ansatte. Fakultetet er organisert i fire institutter, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Institutt for offentlig rett, Institutt for privatrett og Nordisk institutt for sjørett. Enhetene Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Norsk senter for menneskerettigheter og Senter for europarett tilhører også Det juridiske fakultet.

75 prosent tilknyttet profesjonsstudiet

Rundt 75 prosent av studentene er tilknyttet det femårige profesjonsstudiet i Rettsvitenskap. Fakultetet tilbyr bachelorgrad i fagene Kriminologi og Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, toårige masterprogrammer i Forvaltningsinformatikk, Kriminologi og Rettssosiologi og internasjonale mastergrader i Maritime Law, Information and Communication Technology, Public International Law, Theory and Practice of Human Rights og Marine Insurance and Risk Management.


Prosess faglig prioritering
Prosess faglig prioritering er en toårig prosess igangsatt av Universitetsstyret i juni 2006, som et supplement til UiOs strategiske plan. Det overordnede målet er å styrke UiOs posisjon som et forskningsuniversitet på høyt internasjonalt nivå gjennom større faglig konsentrasjon.

Prosessen er delt i tre faser. I fase 1 og 2 har det vært arbeidet med fakultetenes langsiktige forsknings- og utdanningsprioriteringer. I fase 3 skal UiO gjøre helhetlige vurderinger på institusjonsnivå på basis av fakultetenes tilbakemeldinger, eksterne vurderinger og en samlet vurdering av tverrfaglige områder. Resultatet skal foreligge i september 2008 og skal gi et samlet bilde av hvor UiO har sin styrke eller har som mål å bli sterk. Prioriteringene skal være langsiktige, og de skal legges til grunn for utvikling av forsknings- og studieporteføljen og formidlingsvirksomheten.

Emneord: Prosess faglig prioritering. Av Grethe Tidemann
Publisert 23. mai 2008 09:44 - Sist endret 10. des. 2008 15:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere