Norge større enn Russland innen polarforskning

Norge er verdens femste største forskningsnasjon innen polarforskning, foran blant andre Russland. I Arktis er Norge på bronseplass, etter USA og Canada. Målt i antall vitenskapelige artikler bidrar Norge med seks prosent av verdens polarforskning. Til sammenligning står den øvrige norske forskning for 0,6 prosent av den samlede vitenskapelige kunnskapsproduksjon. Det viser en undersøkelse NIFU/STEP har utarbeidet for Forskningsrådet.

ARKTIS: Geologiprofessor Jøran Moen er en av UiO-forskerne som har forskningsprosjekt på Svalbard. (Arkivfoto)
Foto: Yngve Vogt

I perioden 1981 til 2007 ble det produsert 53 000 polarforskningsartikler på verdensbasis. Av disse stod norske forskere for vel 4000 artikler, melder Forskningsrådet i ei pressemelding.

Leder i Nasjonalkomittéen for polarforskning, Harald Loeng, tror Norges forskningsinnsats egentlig er betydelig større enn det antall artikler skulle tyde på.

- Det legges ned mange årsverk som ikke leder til vitenskapelig publisering. Den såkalte "grå" litteraturen viser ikke igjen i statistikken. Vi er pålagt å drive mye forvaltningsrettet forskning, tett knyttet til rådgivning.

Det meste av norsk polarforskning er knyttet til Arktis. 89% av den norske forskningsproduksjonen foregår her. Det tilsvarende tallet for Antarktis er 7%. I tillegg er det noe forskning som omfatter begge polområdene. Norge er det eneste land i verden som har faste forskningsinstallasjoner både i Arktis og Antarktis. Men i Antarktis er det bare Danmark av de 11 store polarnasjonene som leverer mindre forskning enn Norge.

- Norsk innsats i Antarktis står på ingen måte i forhold til de krav vi har i dette området, mener Harald Loeng. - Vi er nå største høstenasjon i Sørishavet, med en stor utnyttelse av de marine ressursene. Hvis Norge skulle ta sin del av ansvaret for forskning, burde vi hatt et norsk forskningsskip fast stasjonert i Antarktis.

I 2007-2008 arrangeres Det internasjonale polaråret hvor over 60 land deltar. Det norske bidraget til Polaråret på 330 millioner kroner vil ytterligere styrke Norges internasjonale ranking innenfor polarforskningen. Norske forskere deltar i over halvparten av prosjektene i Polaråret.

- Jeg håper Polaråret har bidratt til å vise behovet for en varig økning i innsatsen. Særlig viktig er det å følge opp en del av de viktigste observasjonssystemene som er satt i gang i forbindelse med Polaråret. Vi trenger lange tidsserier for å kunne følge med i utviklingen, både når det gjelder klima og ressurser, sier lederen av Polarforskningskomiteen.

Emneord: Miljøforskning, Forskning
Publisert 21. apr. 2008 09:34 - Sist endret 10. des. 2008 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere