Nordmenn med i hvert tredje EU-miljøprosjekt

Hvert tredje miljøprosjekt i EUs forskningsprogram har norsk deltagelse. Dette er langt mer enn gjennomsnittet for resten av Europa. Spesielt gjør norske forskere det godt innen klima- og miljøteknologiforskning, skriver Forskningsrådet i ei pressemelding.

HEVDER SEG: - Norske miljøer har her vist at de kan hevde seg internasjonalt innenfor viktige fagfelt, sier direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.
Foto: Martin Toft

EUs rammeprogram for forskning er verdens største internasjonale forskningssamarbeid med 34 deltakerland og et budsjett på vel 400 milliarder kroner for perioden 2007 til 2013. Rammeprogrammet omfatter de fleste forskningsfelt, og de norske miljøene som vant fram i kampen om penger gjennom delprogrammet for miljø, hadde en suksessrate 12 prosent over gjennomsnittet i EU.

På norsk side kan det forventes en retur på opp mot 80 prosent av de søkte støttebeløpene innen miljøforskning. Det vil si at norske klima- og miljøforskere får om lag 75 millioner kroner fra EU.

- Norske miljøer har her vist at de kan hevde seg internasjonalt innenfor viktige fagfelt, sier direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

- Dette er resultat av strategisk og langvarig satsning innen norsk klima- og miljøforskning og viser at internasjonalt samarbeid, og spesielt EU-samarbeidet, er viktig for norsk forskning.

Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden 1994. Deltakelsen er nedfelt i EØS-avtalen, som gir Norge de samme rettigheter og forpliktelser som de andre 34 landene i samarbeidet

Emneord: EU, Forskning, Forskningspolitikk
Publisert 29. apr. 2008 11:06 - Sist endret 10. des. 2008 15:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere