FN-diplomaten som gjorde en forskjell

Den amerikanske menneskerettighetsprofessoren Samantha Power var 17. april innom Blindern for å snakke om hvordan vi kan bekjempe folkemord. Det ble også en minneforelesning om hennes venn Sergio Vieira de Mello. FNs mest fremtredende diplomat ble drept av en selvmordsbomber i Bagdad etter 34 års tro tjeneste for FN i utallige konfliktområder.

YDMYK: - Sergio Vieira de Mello lærte oss hvor utrolig vanskelig det er virkelig å gjøre en forskjell. Han ble bare mer og mer ydmyk for hvor kompleks verden er, sa Samantha Power.
Foto: Ola Sæther

Samantha Power (født i 1970) er professor i menneskerettigheter ved Harvard University og har vært krigskorrespondent blant annet for U.S News & World Report, The Boston Globe og The Economist. For inntil en måned siden var hun også rådgiver for presidentkandidat Barack Obama, men måtte trekke seg fordi hun kalte Hillary Clinton "et monster" i en skotsk avis.

Et problem fra helvete

Den høyreiste og vitale Harvard-professoren var kommet til Blindern for å forelese om sin bok fra 2003, "A problem from Hell: America and the Age of Genocide", men det ble like mye en minneforelesning om FN-diplomaten og fredsmegleren Sergio Vieira de Mello. Hun ble kjent med ham da hun var krigskorrespondent på Balkan på slutten av 90-tallet.

De Mello ble drept av en bilbombe i Bagdad den 19. august 2003. 22 mennesker ble drept og mer enn 100 skadd i den første selvmordsaksjonen i Bagdad, som var rettet mot FNs hovedkvarter. Al-Qaida tok straks på seg ansvaret for terrorangrepet, som var det verste angrepet mot FN i organisasjonens historie, og er siden blitt kalt "FNs 11. september" De Mello var sendt til Irak som spesialutsending for FNs generalsekretær, Kofi Annan. De Mello var en sterk kandidat til å ta over vervet etter Annan.

Powers bok om de Mello er nettopp kommet ut på norsk og heter "Redningsmannen. Sergio Vieira de Mello og kampen for en annen verden" (engelsk tittel: "Chasing the Flame").

Rwanda endret amerikansk opinion

Samantha Power åpnet forelesningen i Auditorium 1 i Eilert Sundts med å si at de ordene som best beskrev de Mello var "making a difference", før hun fortalte en anekdote fra USA:

- Da folkemordet i Rwanda hadde vart et par uker og 200 000 allerede var drept, svarte kongressmedlemmet Patricia Schroeder følgende på spørsmål fra en journalist om hvorfor Kongressen var så stille: "Jeg vet ikke. Det er et godt spørsmål. Jeg får kun telefoner fra velgere om hva vi kan gjøre for de truede apene og gorillaene i Rwanda. Ingen spør om hva vi kan gjøre for å redde menneskene der."

- I 1994 var ikke folkemord et politisert tema. Siden den gang har vi fått en bred folkebevegelse mot folkemord i tillegg til bevegelsene som slåss for truede dyrearter. Nå deles det ut karakterer til kongressrepresentanter i forhold til jobbing mot folkemord, på samme måte som The National Rifle Association gjør i forhold til hvor varmt man støtter USAs liberale våpenlover. Kongressrepresentanter ringer og spør om det er noe mer de kan gjøre for å få bedre karakter i bekjempelsen av folkemord. Dette står jo i sterk kontrast til det offisielle USA som er ansvarlig for krigen i Irak, tortur, hemmelige flygninger av fanger og fangeleire, sa hun.

- I de senere år har imidlertid press fra borgerne ført til at USA årlig bidrar med 3 milliarder dollar til flyktningleirene i Sudan og dermed står for 75 prosent av hjelpen.

Bush-regjeringen likte ikke opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen (ICC). "Dead on arrival", sa den senere FN-ambassadøren John Bolton om ICC, og kalte det den lykkeligste dagen i sitt liv da han kunne stryke ut avgåtte president Bill Clintons underskrift på traktaten til ICC. Det sier jo litt om hva slags liv han har hatt, bemerket Power tørt.

- Nå er det Darfur

Hun snakket mye om det pågående folkemordet i Darfur, hvor det internasjonale samfunnet igjen er temmelig passive:
- 400 000 er drept og 2-3 millioner er drevet på flukt. De sikre sonene krymper. De 9000 soldatene som er der, er hovedsaklig afrikanske AU-tropper som har byttet til FNs blå hjelmer. Men resten av verden, som snakker så mye om ansvaret for å beskytte sivile, er lite villige til å bidra med tropper. Sergio sa at i det 21. århundre finnes det ingen fjerne kriser lenger.

Henvendt til studentene i det fullpakkede auditoriet beskrev hun de Mello som "den mest kjente personen du ikke har hørt om". Han var født i Brasil i 1948. Som sønn av en diplomat var han over hele verden, og han kunne seks språk flytende.

- Sergio hadde liberale og venstreorienterte synspunkter, var student i Paris våren -68, hadde slåss med politiet og fått et arr i pannen, noe han var svært stolt av, smilte Power. I 1969 begynte han sin lange karriere hos FNs høykommissær for flyktninger. På 70-tallet jobbet de Mello med humanitært arbeid og avkolonisering. På 80-tallet gikk han over til fredsbevaring.

Aldri mer si: "Dette er uakseptabelt!"

- Da Israel invaderte Sør-Libanon i juni 1982 og hadde ødelagt det meste av FNs vaktpost, hadde Sergio stanset en israelsk tank og ropt til tankkapteinen: "Dette er uakseptabelt!". Da hadde den israelske kapteinen pekt på de 50 tanksene han hadde bak seg og sagt: "Nei, dette er uakseptabelt. Hva vil du gjøre med det?" Denne episoden ble et vendepunkt for Sergio. Han brukte ikke det uttrykket flere ganger, fortalte Power. Han forstod at uten makt bak seg får man utrettet lite.

De Mello var også i Kambodsja og forhandlet med Røde Khmer om å repatriere nærmere 400 000 kambodsjanske flyktninger fra Thailand - noe som skjedde uten at et eneste liv gikk tapt.

Lærte av Srebrenica

- Sergio var en blanding av James Bond og Bob Kennedy, en machiavellisk idealist. Han var "the-go-to-guy", den som ville snakke med alle. I Bosnia ble han kalt "Serbio" fordi han snakket med morderne. Han praktiserte "black boxing", som innebærer at du må glemme hva dine samtalepartnere har gjort, når du går inn i samme rom som dem. Men i Bosnia gikk han for langt, det mente han selv også, etter å ha opplevd sitt annet store vendepunkt i livet, nemlig Srebrenica, fortalte Power.

I juli 1995 fikk Radovan Mladic' styrker slippe inn i FNs "sikre sone" og massakrerte 8000 bosniske gutter og menn, mens FN-soldatene var tause vitner.
- Etter det mente han at FN måtte kunne bruke militær makt mot dem som stod for overgrepene.

Døden i Irak

De Mello var FNs spesialutsending til Kosovo etter at Serbia måtte gi opp kontrollen der i 1999. Så var han FNs øverste sjef i Øst-Timor fram til 2002, da øystaten ble selvstendig. I september samme år ble han utnevnt til FNs andre høykommissær for menneskerettigheter. Sommeren 2003 dro han så til Irak, hvor han på det sterkeste advarte den amerikanske administratoren Paul Bremer mot å oppløse den irakiske armeen.

- Sergio overlevde utrolig nok selvmordsangrepet, men ble hardt skadd. Han var ved bevissthet i to timer og utåndet etter tre og en halv time. Dagen før han ble drept hadde han for første gang kritisert amerikanernes krigføring. President Bush hadde ikke planlagt for å beskytte seg mot terrorangrep mot sivile mål i det hele tatt, det fantes ikke noe redningsutstyr. Og det i en militærmakt som har et budsjett på 500-600 milliarder dollar i året! bemerket Power opprørt. Hun hadde gleden av å kjenne "verdens fremste diplomat" de siste fire årene av hans liv.

- Verdighet og selvrespekt viktigst

- Sergio var til stede i 14-15 internasjonale konflikter. Hans lærdom var: Det er viktig å kunne snakke med all slags folk, men man må ikke bli for tilgivende. De viktigste verdiene i livet for alle mennesker er individuell verdighet og selvrespekt, dessuten "the rule of law". Og han lærte oss hvor utrolig vanskelig det er virkelig å gjøre en forskjell. Sergio ble bare mer og mer ydmyk for hvor kompleks verden er, avsluttet Power, som på tross av en "messy world" ikke ville være pessimist.

Emneord: Forskning, FN, Menneskerettar, USA Av Lars Hoff
Publisert 18. apr. 2008 17:57 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere