UiO best i alt

Forskningsadministrativ avdeling har gjort en beregning som viser at Universitetet i Oslo kommer best ut av de fire gamle universitetene i Norge per vitenskapelig årsverk på alle forskningsindikatorene som Kunnskapsdepartementet bruker i sin budsjettfordeling. - Dette er god reklame for UiO, sier rektor Geir Ellingsrud.

JUBLER OVER 2007: (f.v.) Terje Mørland, Geir Ellingsrud og Steinar Johannessen har grunn til å smile over UiOs forskningsinnsats i 2007.
Foto: Ola Sæther

De fire forskningsindikatorene er publiseringspoeng, antall avlagte doktorgrader og eksterne midler fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU.

- Dette bringer ikke mye mer penger i kassa, men det er god reklame for Universitetet i Oslo og styrker vårt omdømme. Tallene viser at vi går i riktig retning, uttaler rektor Geir Ellingsrud. Han legger til at han er veldig stolt av det de UiO-ansatte leverer og at den dårlige stemningen i kjølvannet av Djupedals "hvileskjær" tydeligvis ikke har påvirket innsatsen.

Flest medisindoktorander

- Særlig i antall avlagte doktorgrader har vi hatt en stor økning, på hele 51 i forhold til i 2006. Antallet varierer mye fra år til år, men tendensen over tid har vært positiv. Vi venter en betydelig oppgang også de neste 3-4 årene, sier forskningsdirektør Terje Mørland.

UiO har nå en høyere andel av doktorgradsavtalene enn tidligere, særlig på grunn av alle kandidatene i helseforetakene. Totalt har det nesten 2300 personer på ulike ph.d.-programmer, hvorav mer enn 900 på medisin.

UiO suveren på publisering

- Publisering per vitenskapelig årsverk er indikatoren hvor UiOs tetposisjon er tydeligst. Her ser vi at UiO i 2007 i snitt publiserte nærmere 25 prosent mer enn nr. 2. UiO hadde den høyeste andelen publikasjoner på beste kvalitetsnivå av de fire store universitetene. Også når det gjelder penger fra EU var UiO en klar nummer 1, sier Steinar Johannessen, seniorrådgiver i Forskningsadministrativ avdeling.

- UiO har fått tilslag på 31 prosent av søknadene sine til EUs 6. rammeprogram, som ble avsluttet i fjor. EU-gjennomsnittet ligger på 19 prosent, mens Norge ligger på 26 prosent. Det er særlig Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som har fått EU-penger. Det skyldes profilen på EUs utlysninger, sier Mørland.

De tre UiO-representantene håper på en lignende suksess i EUs 7. rammeprogram, som startet i år.

- I den siste tiden har også humsam-miljøene begynt å interessere seg mer for å søke om EU-midler. Her har UiO et stort potensial, legger Mørland til.

Toppmiljøene viktig faktor

- Toppmiljøene ved UiO, som de åtte sentrene for fremragende forskning, sentret for forskningsdrevet innovasjon og de mange SFF-finalistene, gir et viktig bidrag til de sterke resultatene på forskningsindikatorene, ikke minst når det gjelder publisering og NFR-penger, sier rektor.

- Vi har sett at de første SFF-ene har virket som magneter både på utenlandske forskere og ekstern finansiering, noe som blant annet har ført til mer penger fra EU. Og dette er gode penger, fordi for hver krone fra EU legger departementet til mer enn 1 krone og femti øre, tilføyer Johannessen.

Forskningsrådet viktigste pengekilde

Forskningsrådet (NFR) er likevel den klart viktigste eksterne pengekilden for forskning i Norge, og tildeler UiO ca. det tidobbelte av EU. I likhet med EU favoriserer NFR institusjoner med tyngdepunktet mot medisin, realfag og teknologiske fag. UiO vil i år motta nærmere 90 millioner kroner for sine åtte SFF-er, hvilket vil utgjøre 15 prosent av midlene UiO får fra NFR.

- Forskningsrådet støtter dessverre for få frie forskningsprosjekter, noe som særlig rammer humsam-fagene. Men Det humanistiske og Det teologiske fakultet ved UiO fikk halvparten av de frie humanioramidlene i fjor, hvilket sier mye om UiOs dominerende posisjon også her, bemerker Mørland.

- Universitetet i Oslo stod i 2007 ansvarlig for 30 prosent av publiseringspoengene i universitets- og høyskolesektoren, fikk 30 prosent av NFR-midlene, hadde en tredjedel av doktorgradene og fikk 40 prosent av EU-pengene til sektoren, oppsummerer rektor Ellingsrud. Han minner også om at UiO har åtte av de 21 SFF-ene i Norge og har 6 av de 13 mest siterte norske forskerne i verden.

Fortsatt blant Europas 20 beste

På spørsmål om hvorfor UiO tross disse gode tallene rykker nedover på rankinglisten fra Times' Higher Education, er de tre helt samstemte: I motsetning til denne listen har UiO en stabil plassering på Shanghai-rankingen fra år til år. I 2007 lå UiO på førsteplass i Norge, var nr. 4 i Norden, nr. 19 i Europa og nr. 69 i verden.

- Shanghai-listen er basert på objektive kriterier, som de vi har snakket om nå. I rankingen til Times' Higher Education teller derimot subjektive kriterier som har med omdømmet å gjøre, 50 prosent. Disse subjektive kriteriene mangler gjennomsiktighet. Universiteter i den engelskspråklige verden er overrepresentert på denne listen, forklarer Mørland. Han viser til at EU derfor nå vil lage en egen rankingliste over europeiske universiteter.

- 50/50 er bra

- Vi tror at den norske ordningen med en 50/50-fordeling av forskernes tid til forskning og undervisning både styrker forskningen og gir den best mulige forskningsbaserte undervisningen. At studentene kan være mest mulig i nærkontakt med toppforskerne, er et kjennetegn ved gode forskningsuniversiteter internasjonalt, legger rektor til.

Emneord: Internasjonalisering, Forskning, Rangering Av Lars Hoff
Publisert 14. mars 2008 16:04 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere