Svart antologi om 1900-tallets folkemord

Tallet er 169 millioner. Det er det anslåtte antallet drepte i ulike folkemord og politiske masseovergrep begått i løpet av det 20. århundre. Mandag 10. mars lanserte professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, boka "Folkemordenes svarte bok" på et åpent seminar i Urbygningens gamle festsal.

MOTGIFT: - Motgiften mot nye folkemord er toleranse, ikke en slapp, likegyldig toleranse, men en grunnleggende respekt for forskjellighet, sier Bernt Hagtvet.
Foto: Ola Sæther

- Prosjektet har vart i seks år, med undervisning og forskning, forteller Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det begynte som en seminarrekke i 2002, hvor en rekke kjente internasjonale eksperter på området deltok. I boka bidrar foruten Hagtvet selv i alt 25 eksperter fra inn- og utland, hvorav seks er studenter som deltok på det åpne seminaret og senere har skrevet masteroppgaver om temaet.

- Det er viktig for meg å bringe fram nye forskerstemmer. Gi studentene ansvar, og de svarer med å ta ansvar, sier Hagtvet.

Europeisk fascisme, totalitære regimer og menneskerettigheter har vært hans hovedinteresse siden studiedagene. Boktittelen henspeiler på to tidligere utkomne franske "livres noirs", som omhandlet henholdsvis kommunismen og kolonialismen. Antologien Hagtvet har redigert, har fått støtte av Kavli-fondet og Stiftelsen Fritt Ord.

Lengselen etter renhet

- Alle samfunn har et potensial i seg til å bli åsted for folkemord. Det kan være ulike politiske, ideologiske, religiøse eller økonomiske forutsetninger som ligger til grunn for at hele grupper av folk brennemerkes - og løftes ut av et fellesmoralsk univers. Men likheten ligger i lengselen etter renhet, harmoni, et samfunn uten motsetninger, konfliktløshet. Nazi-Tyskland er stjerneeksemplet på dette, og Bosnia og Rwanda i nyere tid.

Aktiv toleranse

- Motgiften er toleranse, ikke en slapp, likegyldig toleranse, men en grunnleggende respekt for forskjellighet. Dette blir ikke mindre viktig med tanke på de store folkevandringene vi har foran oss. Motkreftene befinner seg i demokratiet og rettsstaten og i internasjonale domstoler med universell jurisdiksjon, sier Hagtvet.

- Skal vi vise toleranse også overfor de intolerante, de som vil ødelegge det liberale demokratiet?

- Det finnes ingen løsning på det vanskelige spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til demokratiets fiender. Det er et konstant avveiningsproblem, svarer professoren.

Kulturmøter på godt og ondt

- Dagens kulturmøter handler ikke bare om menneskerettigheter og demokrati, globaliseringen brukes også til å spre hat. Ikke minst gjør ny teknologi dette enklere. Vi ser en forsøpling av debatter på Internett. Her bør redaktøransvaret gjøres gjeldende i mye større grad enn i dag, mener Hagtvet.

I Rwanda var det radioen som beredte grunnen for folkemordet. Dette skyldes medienes grunnleggende tvetydighet, hevder Hagtvet: På den ene siden står mediene for en kritisk journalistikk, på den annen side fremmer de ofte nasjonale stereotypier.

En universell moral

- Finnes det en universell moral som er virksom mot folkemord?

- Ja, FN og internasjonale domstoler er del av en slik universell moral. Men vi kan ikke alltid stole på FN. Tenk på Srebrenica og Rwanda, svarer Hagtvet.
Han viser til Joschka Fischers kronikk i Dagbladet sist søndag. Her skriver Tysklands tidligere utenriksminister at moderniteten også innebærer beskyttelse av individet. Land som Kina og Russland kan ikke bare velge økonomisk vekst, det vil straffe seg i det lange løp.

- USA har ikke anerkjent ICC, fordi den har en selvstendig påtalemakt, men landet har gjort et unntak for Darfur. I Sikkerhetsrådet stritter derimot Kina så godt de kan imot alle tiltak for å stoppe folkemordet, legger han til. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag er en uavhengig domstol med egen påtalemyndighet og er ikke underlagt Sikkerhetsrådet.

- Største skampletten i norsk historie

Norsk antisemittisme, som kulminerte i deportasjonen av 764 norske jøder i desember 1942, som tilsvarte halvparten av de registrerte jødene i Norge, er også en viktig del av boka. Bare få dager før boklanseringen døde Julius Paltiel. Han var én av kun 34 norske jøder som overlevde Auschwitz, og et av de aller siste norske tidsvitnene fra dødsleiren.

- Jødedeportasjonen er den største skampletten i norsk historie. Norge var her "flinkeste gutt i klassen", det var nemlig nordmenn som stod bak. Grenselosene er det hederlige unntaket. De reddet mange jøder over til Sverige. I dag er vi heldigvis kommet lenger. Nå straffeforfølger vi krigsforbrytere fra andre land, sier Hagtvet.
Statssekretær Astri Aas Hansen i Justis- og politidepartementet fortalte om dette arbeidet og om den nye loven mot krigsforbrytere på seminaret som var en del av boklanseringen.

Vil lære av AKP-erne

- Hvem er boka skrevet for?

- For alle moralsk og politisk interesserte mennesker, svarer Hagtvet.

Forsiden har et fotografi av en ung kambodsjansk kvinne med en nummerlapp fra Røde Khmers torturfengsel, Tuol Sleng, antakelig tatt rett før hun skal henrettes.
- Bildet skal vise hvordan folkemordere dehumaniserer sine ofre, fratar dem menneskeverdet og reduserer dem til et nummer, noe som igjen er et vilkår for at de skal kunne utslettes, forklarer Hagtvet. Han bedyrer at det ikke er ment som et spark til Pol Pots norske venner i AKP (m-l).

I Klassekampen tirsdag 11. mars spør journalist Olav Østrem Hagtvet om bokutgivelsen er opptakten til en ny runde med ml-erne. Professoren svarer at han ikke vil ha en ny skyttergravskrig, men legger til at han har en appell: "Jeg vil gjerne lære fra dem som var fascinert av Pol Pot. Hvilke politiske drivkrefter førte til dette? Lær oss!"
Så kanskje noen av dem dukker opp på Institutt for statsvitenskap på neste seminar om totalitarismens århundre?

Emneord: Forskning, Statsvitenskap Av Lars Hoff
Publisert 11. mars 2008 17:46 - Sist endret 10. des. 2008 15:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere