Siste brikke i verdens største puslespill på plass

Fredag 29. februar ble det markert at det siste store detektorelementet til ATLAS-eksperimentet ble firt ned og montert. Den første delen av ATLAS, verdens største partikkeldetektor, ble installert i 2003. Siden da er mange detektorelementer blitt firt ned den 100 meter lange sjakten til detektoren. Med dette siste elementet er puslespillet ferdig, melder Forskningsrådet.

SISTE BIT I PUSLESPILLET: Professor Steinar Stapnes er nestleder for ATLAS-eksperimentet, som involverer over 2000 forskere og ingeniører fra 167 institusjoner i 37 land.
Foto: Ola Sæther

ATLAS er 46 meter lang, 25 meter i diameter, veier 7000 tonn og består av 100 millioner sensorer som skal registrere partikler som oppstår i proton-proton-kollisjonene i CERNs Large Hadron Collider (LHC). Professor Steinar Stapnes er nestleder for ATLAS-eksperimentet, som involverer over 2000 forskere og ingeniører fra 167 institusjoner i 37 land.

Norske bidrag

Dessuten har SB-verksted i Drammen, med støtte fra forskere ved NTNU, levert tanker for flytende argon og nitrogen til kjølesystemene, kan Stapnes fortelle. - Det er helt spesielt å se at alle delene nå er på plass, legger han til.

- Dette er en spennende dag for oss, supplerer Marzio Nessi, teknisk koordinator for ATLAS. Når avslutningsfasen er nådd for installasjonen, kan vi fokusere mot den fysikken som skal utforskes.

Med fem cm klaring

Muonspektrometeret som nå kommer på plass, omtales som "the small wheel". Det er lite sammenlignet med resten av ATLAS-detektoren, men måler 9,3 meter i diameter og veier 100 tonn, inkludert massive skjermingselementer.

De er dekket av følsomme detektorer som skal identifisere og måle energien på partikler som vil skapes i LHC-kollisjonene. Hele muonspektrometeret inneholder et areal tilsvarende tre fotballbaner og 1,2 millioner uavhengige elektroniske kanaler. Når partikler passerer gjennom et magnetisk felt produsert av superledende magneter, vil denne detektoren kunne spore dem nøyaktig, innenfor tykkelsen av et hårstrå.

- En av de store utfordringene er å senke "the small wheel" langsomt ned gjennom sjakten, med bare fem cm klaring til sidene, og å plassere detektoren på rett sted i forhold til de detektorene som allerede er plassert der nede, innenfor en millimeters presisjon, forklarer Ariella Cattai, leder for Small Wheel Team.

Snart oppstart

ATLAS-samarbeidet fokuserer nå mot oppstarten av LHC til sommeren. Eksperimenter ved LHC vil bringe fysikere et langt skritt videre i prosessen som startet med Newtons beskrivelse av tyngdekraften i 1687. Siden tyngdekraften virker på masse, omgir den oss på alle kanter hele tiden. Likevel har vitenskapen så langt ikke funnet svar på hvorfor partikler har masse. Eksperimenter som ATLAS kan gi svaret.

LHC-eksperimentene vil også utforske mørk materie og energi i universet, materie og antimaterie, forholdene som eksisterte umiddelbart etter universets opprinnelse og lete etter nye dimensjoner i rom og tid.

Det norske engasjementet på CERN

16 nordmenn er ansatt på CERN og bor i området. Rundt 80 personer fra miljøer ved UiB og UiO utfører sin forskning ved CERN. Dette er tekniske studenter, masterstudenter, stipendiater og forskere.

Emneord: Internasjonalisering, Forskning, Fysikk
Publisert 2. mars 2008 14:54 - Sist endret 10. des. 2008 15:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere