Nordens største universitet

Stockholms universitet startet som en serie åpne forelesninger innen matematikk, fysikk, kjemi og geologi høsten 1878. Da lærerutdanningen ble en del av universitetet fra årsskiftet, ble det Nordens største universitet, med 52 000 studenter. Stockholms universitet ligger i verdens første nasjonalbypark og er i forskningsfronten på klimaforskning.

ALLHUSET er studentenes aktivitetshus, tegnet av den berømte skotsk-svenske arkitekten Ralph Erskine på 1980-tallet.
Foto: Ola Sæther

Da lærerutdanningen ble en del av Stockholms universitet fra årsskiftet, gikk det forbi både Lunds og Uppsala universitet og ble det klart største universitetet i Norden, med ca. 52 000 studenter.

Historien om universitetet i den svenske hovedstaden begynner med Stockholms högskola, som ble grunnlagt i 1878 ved hjelp av private midler og støtte fra byen. Det skulle være en slags motvekt til det gamle, tradisjonrike Uppsala universitet 7,5 mil lenger nord, og legge vekt på de nye naturvitenskapene. Det startet med en serie åpne forelesninger i matematikk, fysikk, kjemi og geologi høsten 1878. Stockholms högskola fikk etter lang strid eksamensrett i 1904, og ble universitet i 1960, da staten overtok som eier.

Universitetet, som opprinnelig kun var viet matematikken og naturvitenskapene, fikk i 1907 et eget fakultet for juss, i 1920 for humaniora og i 1964 for samfunnsvitenskap. Lærerutdanningen blir fordelt på tre av fakultetene (ikke juss). Medisin og odontologi er det Karolinska Institutet som tar seg av.

Kongelige jaktmarker

På grunn av den kraftige økningen i antallet studenter på 60-tallet, startet man i 1970 den store utflyttingen fra Stockholm sentrum til Frescati på Norra Djurgården - der Bergianska botaniska trädgården har ligget siden 1885. Norra Djurgården var tidligere de kongelige jaktmarker, men alt på 1700-tallet begynte man å bruke det naturskjønne området nord for byen til rekreasjon. I 1733 fantes det 32 kroer der. Alkoholkonsumet var enormt og prostitusjonen utbredt.

Det var Gustav III som ga dagens universitetsområde det italienskklingende navnet, inspirert av en Italia-reise på 1780-tallet. Enevoldskongen var også glad i teater og ble myrdet på et maskeradeball i operaen i 1792, i en konspirasjon adelen stod bak. En annen som likte seg godt på Norra Djurgården, var kongens samtidige og yndling, Carl Michael Bellman. Nasjonaltrubaduren fant inspirasjon til mange av sine epistler der, blant annet lovsang han flere av de lokale kroene.

Stockholms universitet ligger i dag midt i verdens første nasjonalbypark, noe som ikke er helt uproblematisk. Den 27 kvadratkilometer store Nationalstadsparken ble vedtatt av Riksdagen i 1994, for å beskytte de unike kultur- og naturverdiene der. Å bygge eller gjøre andre inngrep i parken er bare mulig under strenge restriksjoner. Universitetet har nå store utbyggingsplaner, særlig på den gamle industritomta i nærheten, Albano, ikke minst som en følge av de 12 500 nye lærerstudentene. Flyttingen av lærerhøyskolen skal være avsluttet i 2012.

Første kvinnelige professor

Blant de første professorene og rektorene ved Stockholms högskola var den kjente matematikeren og industrigründeren Gösta Mittag-Leffler. Takket være ham fikk russiske Sonja Kovalevskaja i 1884 et professorat i matematikk der og ble med det Europas første kvinnelige professor. Kjønnsfordelingen i dag er overraskende lik den ved Universitetet i Oslo, med 60 prosent kvinnelige studenter og 22 prosent kvinnelige professorer.


- I 2007 var andelen kvinner blant de nyansatte professorene 30 prosent, opplyser Per Larsson, som er redaktør for Uniforums søsteravis i Stockholm, Universitetsnytt.

Han kan også fortelle at universitetet har pekt ut femten forskningsområder som såkalte profilområder.
- Forskningen innenfor disse fagområdene skal være nasjonalt ledende og ha høy status internasjonalt. Det naturvitenskapelige fakultetet er det minste fakultetet målt i studenter, men får rundt halvparten av forskningsressursene, røper Per Larsson. Ett av profilområdene er klima og miljø - og det er ingen tilfeldighet.

Oppdaget drivhuseffekten

Stockholms högskola var tidlig ute med klimaforskning. Det var nobelprisvinner i kjemi i 1903, fysikeren Svante Arrhenius (rektor 1897-1903), som først oppdaget at mengden av karbondioksid i atmosfæren påvirker den globale temperaturen - det vi i dag kaller drivhuseffekten. Nylig avdøde professor emeritus i meteorologi, Bert Bolin, var en av drivkreftene bak opprettelsen av FNs klimapanel (IPCC) og panelets første leder 1988-97.

- Bert Bolin får nå oppkalt et senter for klimaforskning ved Stockholms universitet etter seg, forteller Larsson.

Nederlenderen Paul Crutzen, som kom til Meteorologiska institutionen ved Stockholms universitet i 1959, var en av nobelprisvinnerne i kjemi i 1995. Prisen fikk han for sin forskning på hvordan ozonet dannes og brytes ned i atmosfæren - og hvordan ozonhull oppstår.

Et av profilområdene innen humaniora er filmvitenskap. Sveriges store film- og teaterregissør, Ingmar Bergman, som døde sist sommer, studerte litteratur ved Stockholms högskola i årene 1937-40. Han fikk ingen universitetsgrad, men han startet sin enestående karriere som teaterregissør i disse årene.

Vitenskapelig føderasjon

- Ved siden av naturvitenskap, klima og ozonkjemi, er vi store på samfunnsvitenskap, særlig innen sosiologi, alkohol- og narkotikaforskning og helseforskning, sier rektor Kåre Bremer (på bildet nederst).

Han legger til at universitetet samarbeider tett med Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) og Karolinska Institutet. De tre institusjonene inngår i en slags føderasjon og utgjør den såkalte Vetenskapsstaden i Stockholm. Universitetet og KTH har blant annet et felles fysikksentrum i Kräftriket - oppkalt etter en kro der på Bellmans tid, som solgte kreps fanget i Brunnsviken.

I Bloms hus

Vi treffer botanikeren Bremer i Bloms hus, en vakker treetasjers rosa murbygning fra 1838, som nå fungerer som administrasjonsbygning for universitetet. Rektoren har beholdt sitt romslige kontor i den opprinnelige Karl Johan-stilen (etter unionskongen), og bare fornyet det med det aller nødvendigste, som elektrisk lys, PC og en moderne kontorstol.


Bremer har vært rektor på Stockholms universitet siden 2004 og har to år igjen av sin periode, som kan forlenges med tre år. Rektor blir formelt utnevnt av regjeringen, men det er forskerne som nominerer kandidatene, og universitetsstyret som utpeker kandidaten som de presenterer for regjeringen.

Det er Bremer som har vært drivkraften i å få lærerutdanningen til universitetet.
- Vi startet prosessen i 2005. Lærerutdanningen i Sverige ble etter en reform i 1977 en del av universitetet, bortsett fra i Stockholm. Lærerhøyskolen kjøpte i større og større grad undervisning hos oss. Hadde de gått imot sammenslåing, hadde vi opprettet vår egen lærerutdanning, røper han.

Bremer har også hatt ansvaret for å gjennomføre Bologna-prosessen, som ikke var avsluttet på Stockholms universitet før sist sommer. - Vi har tatt oss tid. Den innebar nok en større omveltning i Norge enn her, tror han.

Ivrig blogger

Bremer, som nylig rundet 60 år, er en ivrig blogger og skriver i bloggen sin et par-tre ganger i uka. "Snabbt och inte för långt", er rektorens oppskrift.

- Bloggen er et bra verktøy, som kan fortelle alle interesserte hva universitetsledelsen holder på med. Den er først og fremst en intern kanal, men jeg vet at den også leses av journalister i presse, TV og radio, sier han. Man finner en peker til bloggen hans på universitetets hjemmeside (www.su.se).

Stockholms universitet
* Grunnlagt i 1878 som Stockholms högskola, statlig universitet fra 1960. Har fem nobelprisvinnere: fire i kjemi og én i økonomi
* Nordens største universitet, med 52 000 studenter, 1900 doktorander og 5200 ansatte. Rektor er Kåre Bremer, professor i systematisk botanikk
* Fire fakulteter: Naturvitenskapelig, juridisk, humanistisk og samfunnsvitenskapelig - med til sammen 82 institutter og sentre
* Budsjett (2006): SEK 2,9 milliarder, hvorav 61 prosent gikk til forskning og 39 prosent til undervisning. 68 prosent av inntektene var statlige midler, 22 prosent var fra eksterne kilder og 10 prosent fra diverse avgifter o.l.
* Kjente personer som har studert her: Nåværende statsminister Fredrik Reinfeldt og finansminister Anders Borg, prinsesse Madeleine, Olof Palme, Giorgios Papandreou, Dag Hammarskjöld, Sven Hedin, Gunnar Myrdal (nobelprisvinner i økonomi 1974), Ingmar Bergman og Pehr Gyllenhammar
Emneord: Internasjonalisering, Stockholm Av Lars Hoff
Publisert 16. feb. 2008 13:10 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere