- Lønnspolitikken er ute av kontroll

- Valgte lederverv er blitt den eneste veien til høy lønn ved UiO, hevder hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Live Rasmussen . Hun beskriver lønnspolitikken ved UiO som ute av kontroll. Assisterende personaldirektør Johannes Falk Paulsen vedgår at universitetsledelsen vet for lite om hvordan lønn påvirker rekrutteringen.

KRITISERER LEDELSEN: - Det bekymrer oss at universitetsledelsen ikke ser på lønnsnivået til forskere som et problem, uttaler tillitsvalgt i Forskerforbundet, Live Rasmussen.
Foto: Ståle Skogstad

- Et valgt lederverv i en begrenset periode er blitt en lur måte å øke lønna si på for resten av livet, hevdet fagforeningsleder Ole Martin Nodenes fra Parat i forrige nummer av Uniforum. Hovedtillitsvalgt Live Rasmussen i Forskerforbundet ser ikke dette som et problem i seg selv.
- Hovedproblemet er at valgte lederverv er blitt den eneste veien til høyere lønn for vitenskapelige ansatte. På sikt kan dette få katastrofale følger for rekrutteringen til forskerstillinger, og det bekymrer oss at universitetsledelsen ikke ser på lønnsnivået til forskere som et problem, sier hun.

To ulike pengesekker

Lønnspolitikken ved UiO er ifølge Rasmussen ute av kontroll.
- UiO bruker høye lønninger som virkemiddel for å rekruttere teknisk personale, for eksempel i forbindelse med implementeringen av nytt lønns- og personalsystem. Når toppforskere ber om noen lønnstrinn ekstra, opplever vi at det er snakk om en helt annen pengesekk.

Rasmussen peker på at konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er blitt tøffere.
- Universitetsledelsen snakker stadig om at UiO har ett vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen på fire milliarder. Hvorfor er ikke ledelsen opptatt av hva som må til for at vi skal komme opp på et konkurransedyktig nivå lønnsmessig? spør hun.

Forskere som forlater UiO pga dårlige lønnsbetingelser, går ikke nødvendigvis til oljeselskaper eller private bedrifter, ifølge representanten fra Forskerforbundet.
- Andre offentlige institusjoner, departementer og høgskoler tilbyr i mange tilfeller bedre lønnsvilkår enn UiO, hevder hun.

Stor debatt om UiOs lønnspolitikk

18. april arrangerer fagforeningene ved UiO en debatt om lønnspolitikken ved UiO, med representanter fra hovedorganisasjonene og universitetsledelsen.
- Hvem skal tjene mye, og hvor store lønnsforskjeller kan vi leve med? Skal universitetet konkurrere på lønn? Dersom vi ikke skal konkurrere på lønn, hva må i så fall til for å gjøre arbeidsmiljøet så forlokkende at vi lykkes i å rekruttere og beholde de beste forskerne? Har professoryrket tapt sin prestisje? Dette er viktige temaer som vil bli tatt opp på debattmøtet, forteller Rasmussen.


Utfordringen er å skape attraktive fagmiljøer
Assisterende personaldirektør Johannes Falk Paulsen avviser at universitetsledelsen ikke er opptatt av problemstillinger knyttet til lønn og konkurransedyktighet.
- Det er ingen tvil om at forskere har en relativt lav lønn sett i forhold til utdannelse og kompetanse, sammenlignet med andre yrkesgrupper. På dette området er vi interessert i et godt og tett samarbeid med fagforeningene, slik at vi på best mulig måte kan fremme vår sak overfor myndighetene, sier han.

Paulsen understreker at lønn ikke er den eneste utfordringen for rekruttering.
- Den største utfordringen er å framstå som attraktive fagmiljøer, og det er viktig å betrakte dette som en pakke hvor lønnsnivået er en av faktorene. Spesielt innenfor våre satsningsområder har vi lyktes med å skape gode forskningsmiljøer med gode rammevilkår, sier han.

Vil kartlegge situasjonen

På spørsmål om hvor konkurransen om de dyktige kandidatene er størst, svarer Paulsen at universitetsledelsen ikke har et godt nok grunnlag for å si noe presist om dette.
- I samarbeid med Forskningsadministrativ avdeling og fakultetene skal vi i løpet av våren gå i gang med å kartlegge problemer knyttet til lønn og rekruttering, forteller han.

- Er valgte lederverv den eneste veien til topplønninger ved Universitetet i Oslo?
- Vi er underlagt statlige lønnssystem som gir oss to måter å endre lønn på utenom de sentrale oppgjørene, ved nyansettelser og i tilknytning til lokale forhandlinger. Ifølge tariffavtalen har vi mulighet til å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere eller beholde ansatte. En endring i stillingen eller særskilt innsats kan også danne grunnlag for lønnsøkning. Utgiftene må dekkes av eget budsjett. Mulighetene til å bruke disse virkemidlene begrenses dermed av de økonomiske rammene. Det er derfor viktig at vi får fagforeningene med oss på å gjøre potten som skal fordeles gjennom lokale forhandlinger størst mulig, sier Paulsen.

- Har sentraladministrasjonen større mulighet til å bruke høye lønninger som rekrutteringsverktøy enn de lokale enhetene?
Johannes Falk Paulsen peker på at kravene til en del av det teknisk-administrative personalet er blitt høyere.
- Her må vi forholde oss til arbeidsmarkedet, og noen ganger er høye lønninger nødvendig fordi alternativet vil være at vi ikke klarer å rekruttere personer med den kompetansen vi trenger, svarer Paulsen, og legger til at det gjelder uansett om det er sentraladministrasjonen eller de lokale enhetene som har bruk for kompetansen.

Ikke attraktive for utenlandske forskere

Kjemisk institutt ved Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet er et av instituttene som opplever konkurransen utenfra.
- Det er først og fremst på stipendiatnivå vi har rekrutteringsproblemer, sier instituttleder Tyge Greibrokk, og forteller at instituttet konkurrerer både med private bedrifter og annen offentlig virksomhet om de dyktigste kandidatene.
Instituttet rekrutterer mange utenlandske forskere til post doc.- stillinger, men i liten grad til professorater.
- Til professorstillinger er vi ikke i stand til å konkurrere med lønnsnivået ved anerkjente utenlandske universiteter, forklarer instituttlederen.

- Vi er konkurransedyktige selv om det er høyere lønn i instituttsektoren. Det skyldes at vi har et godt arbeidsmiljø, hvor forskerne har en relativt fri rolle, sier instituttleder Nils-Henrik von der Fehr på Økonomisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han innrømmer imidlertid at konkurransen om forskerstillingene ikke er stor.
- Lønnsnivået ved universiteter og høgskoler har en tendens til å sakke akterut. Skal vi få de beste kandidatene til å satse på en forskerkarriere, må lønnsnivået opp, sier han.

Økonomisk institutt rekrutterer i likhet med Kjemisk institutt i liten grad utenlandske forskere.
- Vi er konkurransedyktige innenfor postdoc.-stillinger. For ferdig utdannede forskere er situasjonen annerledes. Her er lønnsnivået vårt lavt sammenlignet med våre naboland og ikke minst sammenlignet med resten av Europa og USA, påpeker han.
- Vi har også andre faktorer som taler imot oss, som at vi befinner oss i utkanten av Europa og snakker norsk. Det gjør at lønnsnivået blir enda viktigere.

Emneord: Økonomi, Lønn/lønnsforhandlinger Av Grethe Tidemann
Publisert 13. feb. 2008 13:18 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere