Ketsjup-demokratiet - mediene som politisk arena

- Er pressen en uavhengig makt? Nei, den er ikke det, selv om jeg gjerne skulle ha ønsket det. Pressen er mer et speil for samfunnet enn en selvstendig muskel, og det har alltid vært sånn, sa den erfarne Dagblad-journalisten John Olav Egeland. Han svingte også pisken over dagens politikere på den tredje frokosten med Bernt.

SYMBIOSE: - Helt siden opplysningstiden har det vært en symbiose mellom politikerne og mediene, mente Dagblad-journalist John Olav Egeland.
Foto: Ola Sæther

"Ketsjup-demokratiet" var tittelen på John Olav Egelands innlegg på tredje frokost med Bernt. Dagblad-journalistens frokostforedrag handlet om den velkjente forbannelsen: "Først kommer ingen ting ut av ketsjup-flaska. Så kommer alt."

Dette synes Egeland minner merkverdig mye om rytmen i norsk politikk. Et innslag i Dagsrevyen eller et førstesideoppslag i rikspressen fører gjerne til at stortingspolitikere tar affære. I beste fall kan det føre til ekstra bevilgninger eller lovendringer. Slike utspill viser at de har makt. Massemediene er nemlig den eneste gjenværende politiske arena av betydning. I viktige stortingsdebatter glimrer de folkevalgte med sitt fravær.

Svekket demokrati

- Vi ser i dag en svekkelse av tradisjonelle politiske institusjoner, med maktoverføring til privat økonomisk sektor og til rettsvesenet, og vi ser en sammenblanding av de økonomiske, politiske og kulturelle elitene. De splittende kreftene er blitt sterkere enn de samlende. Velgerne er blitt politiske velferdskonsumenter. Folkestyret er i krise, fastslo Egeland.

- Rykninger har erstattet politisk langsiktighet. Afghanistan er et godt eksempel. Det var lenge et rustent sidespor i den offentlige debatten. Ingenting skjedde i Afghanistan, det var bare en fjern HV-øvelse pluss litt u-hjelp. Men drapene på den norske soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen og journalisten Carsten Thomassen viste at det tvert imot er en farlig og langvarig oppgave Norge har påtatt seg. Først nå sies det at vi skal krige der på ubestemt tid.

- Å sende soldater til Afghanistan hadde énstemmig oppslutning i Stortinget, mens mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen er imot. Det er den største utenrikspolitiske opposisjonen vi har hatt siden EU-striden.

Falsk omsorg på TV

"90-åring på bøttekott" i NRK-Dagsrevyen er en lignende katapult i den offentlige debatten, mente Egeland.
- Slike TV-innslag gir politikerne anledning til vise fram masse falsk omsorg på TV for dem som "bygde landet". Politikerne er rause når det gjelder å gi uklare rettigheter, men er kalkulert tilbakeholdne når det gjelder å garantere stabil drift.

- I dag er en god politikk rund i kantene, myk, passelig informerende og feig, la han til.

Journalister som maktens oversettere

Egeland henviste flere ganger til den siste Maktutredningen, hvor som kjent Institutt for statsvitenskap var sentral, og hadde flere kritiske merknader til sluttrapporten.

- I samfunnsvitenskapen beskrives journalister som en selvstendig samfunnskraft hevet over ideologi og interessekonflikter. Et motsatt syn er at journalister bare er maktens oversettere. Hovedpåstanden fra samfunnsvitenskapelig hold er at det politiske liv endrer seg under påtrykk fra mediene. Men dette er ikke noe nytt. Helt siden opplysningstiden har det vært en symbiose mellom politikerne og mediene. Det heter massemedier nettopp fordi de skal nå massene. At vi nå skulle ha en ny medial virkelighet er sludder, sa Egeland.

Det som imidlertid er nytt, påpekte han, er veksten i antallet informasjonsmedarbeidere. Ifølge professor i journalistikk ved UiO, Sigurd Allern, hadde Norge på slutten av 1980-tallet 5000 nyhetsjournalister og like mange informasjonsmedarbeidere, en gruppe som hadde vokst veldig dette tiåret.
- Dette forholdstallet er senere kraftig forrykket i journalistenes disfavør.


- Da avisene ble befridd fra partitilhørigheten, ble eierne de nye herrene, de fulgte med som nissen på lasset. Økonomien er nå det som teller mest. Eierne blander seg riktignok sjelden inn i den daglige driften, men ansetter redaktøren.

Samfunnskontrakt med momsfritak

- Samfunnsvitere liker å snakke om at mediene har et samfunnsoppdrag. Jeg vil heller kalle det en samfunnskontrakt. Mediene har fått momsfritak i bytte mot å drive politisk kommunikasjon til borgerne.

- Med Internett har prisen på nyheter falt. Vi har fått gjenbruk av nyhetene, innholdet er blitt enklere, og vi ser en evig strøm av reproduksjon. Men Internett har også forenklet informasjonsinnhentingen, noe som har ført til en kvalitetsheving, sa Egeland, som heller ikke ville frakjenne mediene all makt.

- Vi har i dag en mer kritisk og avslørende presse enn for bare 20 år siden. Valla-saken er et godt eksempel på det.

Tom stortingssal

Gjennom utspill i mediene kan politikerne gi inntrykk av at de har makt. Viktige stortingsdebatter har derimot nesten ikke tilhørere lenger, har Egeland merket seg.
- Da boplikt ble diskutert i Stortinget var det kun fem representanter, fire publikummere og meg selv i presselosjen til stede i salen, selv om det er en svært viktig sak.

- Vi har i dag en svakere tillit mellom de styrende og de styrte. Tillit er og blir den viktigste samfunnsverdien vi har. Kjernen i den norske samfunnsmodellen er at vi "sitter i samme båt". Tillitsfullt felleskap er noe de nordiske land har felles. Den nordiske modellen er ikke basert på fravær av konflikt, men snarere evnen til å kunne håndtere konflikter. Denne samfunnsmodellen er nå i ferd med å forvitre og bli erstattet av "markedsstaten", hvor makt forskyves fra offentlig til privat sektor, og fra folkevalgte til domstoler og byråkrati.

- Statoil blåser i menneskerettighetene og engasjerer seg i de verste diktaturene, mens politikerne står på sidelinjen og skyver ansvaret over på styret, konstaterte han.

Rettsliggjøring av politikk og samfunn

Egeland fremhevet at vi har fått en rettsliggjøring av politikk og samfunn, samtidig som jussen politiseres. Gruppeinteresser settes fram som rettskrav og ikke som politiske krav lenger.

- Men hvilken reell betydning har for eksempel Grunnlovens paragraf om at alle har rett til arbeid. Rettsliggjøringen fører til at det blir mindre makt igjen til de politiske arenaene. Det er en villet utvikling, men politikerne vil ikke ta konsekvensene av den. Nettopp derfor er mediene så viktig for dem, for det er her de kan skape en illusjon om at de har politisk makt! poengterte Egeland.

Kvotering og politisk passivitet

Medborgerne blir redusert til kunder og forbrukere, og konflikten mellom dem og politikerne har økt, mente Egeland. Han pekte blant annet på tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsens initiativ til lov om kvotering av 40 prosent kvinner i bedriftsstyrene.

- Kvotering virker demobiliserende, fordi det gjør det unødvendig å engasjere seg. Politikken kommer flygende som stekte duer gjennom lufta. Kvotering er et elitistisk virkemiddel og gjør at sammenhengen mellom politikk og folk forsvinner.


Den nordiske samfunnsmodellen i fare

- Graden av likhet i Norge er fortsatt stor blant nærmere 90 prosent av befolkningen, mens de siste 10 prosentene stikker av fra resten. I 1993 utgjorde kapitalinntektene 30 milliarder kroner, i 2005 140 milliarder. Og dette er inntekter som skattes betydelig lavere enn lønnsinntekter, sa Egeland. Han pekte på at vi har fått en ny tredeling i samfunnet, med en liten styrtrik elite, en bred middelklasse som får økt skattetrykk, og på bunnen en liten fattig underklasse.

- Tidligere var moderasjon utad en dyd, likeledes sosial toleranse. Topplederne er blitt en ny klasse, som ser på lederskap som en selvstendig produksjonskraft. Det kan kalles "sosialisme for én". Vi opplever i dag et historisk skille, med skarpere motsetninger og mindre tillit i samfunnet. Og mediene bare forsterker denne utviklingen, avsluttet Egeland.

Frokost med Bernt foregår på torsdager kl. 8.15-10 i Auditorium 7 i Eilert Sundts hus (SV-bygningen). Bak arrangementet står professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, og leder av fagutvalget på Institutt for statsvitenskap, Anders Rapvik Jupskås. Menyen består av grovt brød, gulost og brunost, kaffe og ulike slag jus. Man smører brødskivene selv.

Emneord: Fakultetene, Studentsaker, Media, Statsvitenskap Av Lars Hoff
Publisert 14. feb. 2008 09:28 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere