Økonomisk institutt holder høyt internasjonalt nivå

Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo er ett av to norske institutter som er blitt vurdert som "excellent" i Forskningsrådets evaluering av økonomisk forskning i Norge.

FREMRAGENDE: Instituttleder Diderik Lund, her mellom nobelprisvinnere Trygve Haavelmo (t.v.) og Ragnar Frisch, kan glede seg over skussmålet Forskningsrådet gir Økonomisk institutt på UiO.
Foto: Ola Sæther

Et internasjonalt panel har evaluert økonomifaglig forskning i Norge. Panelet gir en samlet vurdering av forskningens kvalitet og relevans, rekruttering, samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. I tillegg er panelet bedt om å vurdere organiseringen og finansieringen av den økonomifaglige forskningen.

Evalueringen omfatter samfunnsøkonomi og finansiell økonomi. Regnskap, revisjon, ledelse, markedsføring og andre økonomisk-administrative fag, samt økonomisk historie, er utelatt. I evalueringen inngår 20 økonomifaglige miljøer, og den inkluderer tradisjonelle universitetsinstitutter, mindre høyskoleinstitutter og anvendte institutter. Totalt er 345 forskere med i evalueringen.

I forskningsfronten

Den økonomifaglige forskningen i Norge holder et høyt faglig nivå. Norge rangerer blant de fremste landene i Europa, men når likevel ikke opp til nivået i de ledende nasjonene som Storbritannia og Nederland. Enkelte fagmiljøer er i den internasjonale forskningsfronten innen sine spesialområder - mange andre har forskningsresultater som er internasjonalt synlige og anerkjente. I følge panelet er kjerneområdene innenfor faget godt dekket. Samtidig er bredden i fagområdet ivaretatt. Mye av forskningen tar utgangspunkt i problemer og spørsmål som er relevante for det norske samfunn i bred forstand. Forskerne er også godt synlige i mediene og de deltar aktivt i ulike typer komiteer og ekspertgrupper.

Trenger å spisse sin kompetanse

Et kjennetegn ved Norge er den store regionale spredningen av institutter. Sett i forhold til befolkningen har Norge mange miljøer med forskning i økonomi. Som konsekvens er noen miljøer svært små. Panelet påpeker at flere av de små fagmiljøene har for dårlig forskningsproduksjon både når det gjelder omfang og kvalitet, og den internasjonale orienteringen er for svak. Samtidig er kompetansen i for liten grad spisset mot utvalgte områder, noe som kunne bidratt til å heve forskningskvaliteten. Panelet etterlyser en tydeligere forskningsledelse og er overrasket over at mange fagmiljøer mangler en klar strategi for hvordan de gjennom spesialisering kan definere og utvikle nisjer innenfor forskningsfeltet.

Forskerutdanningen bør styrkes

Dagens forskerutdanning innenfor økonomi gir ikke PhD-studentene god nok opplæring. Det er for mange studenter lokalisert ved små fagmiljøer og undervisningen er for ad hoc drevet. Evalueringspanelet foreslår at det opprettes et nasjonalt doktorgradsprogram som sikrer en forskerutdanning med nødvendig bredde og kvalitet.

En stor andel av forskerne innenfor fagområdet vil gå av med pensjon i de kommende årene, og produksjonen av doktorander i økonomi er for lav til å sikre behovene framover.

Svært skjev kjønnsfordeling

Kjønnsfordelingen innenfor økonomifaglig forskning er svært skjev. Bare 15 prosent av forskerne som er med i evalueringen, er kvinner. Utvalget ser ingen umiddelbar endring i dette mønsteret de kommende årene, siden andelen kvinner blant nylig uteksaminerte doktorander bare er 29 prosent.

Evalueringen viser at det er svært lav mobilitet blant forskerne. Mange av forskerne har også utdanning fra samme lærested som de arbeider ved. Det kan hindre vitalitet, kreativitet og utveksling av kunnskap. Noen av instituttene har begynt å rekruttere forskere fra utlandet, og generelt bør slik rekruttering styrkes. Når det er så lav mobilitet blant forskerne, er panelet overrasket over at Forskningsrådet ikke gjør mer for å stimulere til samarbeid mellom institusjonene.

For mye midler til tematiske programmer

Evalueringspanelet er bekymret over at så mye av Forskningsrådets midler kanaliseres via tidsbegrensete, tematiske programmer. Det tar tid å bygge opp kompetanse på et forskningsfelt. Fagmiljøene svarer ved å bygge opp miljøer innenfor de tematiske satsingene, for så å oppleve at temaet har mindre interesse når programperioden er over. Som konsekvens kan kvaliteten på forskningen bli for lav.

(Skrevet av Janike Harsheim)

Emneord: Forskning, Økonomisk institutt, Internasjonalisering
Publisert 21. des. 2007 14:48 - Sist endret 10. des. 2008 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere