Fremragende UiO-forsker fikk Amnestypris

Mahmood Amiry-Moghaddam bruker fritiden sin til å bekjempe dødsstraff i hjemlandet Iran. For det har han fått Amnestyprisen 2007.

AMNESTYPRISEN 2007: - Hvis ansvaret for menneskerettighetene bare overlates til myndighetene, så går det dårlig, sier årets vinner av Amnestyprisen, Mahmood Amiry-Moghaddam.
Foto: Ola Sæther

Mahmood Amiry-Moghaddam jobber som hjerneforsker ved Anatomisk institutt og Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN) på Universitetet i Oslo. Amnesty International beskriver 36-åringen som en "menneskerettighetenes praktiker".

I begrunnelsen for å gi ham prisen heter det videre at han "ikke nøyer seg med å analysere den kritiske utviklingen i Iran, men tviholder på at bekymring for Iran må manifestere seg i konkret arbeid for de enkeltmenneskene som står foran en galge eller en piskeavstraffelse, tortur i fengslene eller steining i all offentlighet".

Han mottok Amnestyprisen 2007 under en markering av FNs internasjonale barnedag 20. november utenfor Nobels fredssenter.

Kom som flyktning

Som fjortenåring kom Mahmood som kvoteflyktning til Norge, sammen med sin eldre bror og søster. I hjembyen Kerman hadde han vært øyenvitne til den islamske revolusjonen og massehenrettelsene i 1981 og 1982, hvor hans fetter ble drept.

- Overgangen til livet i verdens fredeligste land føltes dramatisk. Her var dagens største utfordring leksene på ungdomsskolen, forteller Amiry-Moghaddam. Men han kom snart i kontakt med eksiliranere på Karl Johans gate som demonstrerte mot presteregimet i Iran. For fem år siden begynte han å jobbe på egen hånd med menneskerettighetsbrudd i Iran, særlig dødsstraff. Han opprettet et eget nettsted og forsøkte å få norske medier til å interessere seg for situasjonen i Iran.

- Det var ikke lett til å begynne med. Mohammad Khatami var president, og alle mente at det gikk rett vei i Iran.

I august 2004 ble en 16 år gammel jente i Iran hengt for "umoralske handlinger", et utenomekteskapelig forhold. Amiry-Moghaddam kontaktet Aftenposten, som bestemte seg for å skrive om Atefe-saken.

- Khatami protesterte ikke mot henrettelsen, selv om Iran hadde undertegnet FNs barnekonvensjon. Atefe skulle heller ikke ha blitt hengt etter sharia, hevder han.

Reddet iransk jente fra dødsdom

I desember samme år dukket en ny og like grotesk sak opp. Den da 18 år gamle Leyla Mafi, en mentalt tilbakestående jente, hadde også blitt dømt til døden for "umoralske handlinger". Hun var blitt solgt som prostituert av sin mor som åtteåring og fødte tre barn (to av dem tvillinger), som ble fratatt henne, etter å ha blitt voldtatt av sine brødre. Før hun fikk dødsdom ble hun straffet med hundre piskeslag for hver fødsel. Amiry-Moghaddam kontaktet straks Amnesty i Norge, som fikk mobilisert 20 000 medlemmer i en brevaksjon rettet mot iranske myndigheter og organisert demonstrasjoner utenfor den iranske ambassaden i Oslo. Også det politiske miljøet ble involvert. Norsk og internasjonalt press førte til at dødsdommen ble opphevet et halvt år senere. Leyla ble benådet til 99 piskeslag og satt fri i 2006.

- Jeg tenker ikke at jeg reddet livet hennes, men det som skjedde i Norge var helt avgjørende. Og mine mange medhjelpere i Iran tok en mye større risk enn meg. Jeg føler at jeg tok imot prisen også på deres vegne, sier Amiry-Moghaddam.

- Alle som deltok i aksjonen kan ta litt av æren for å ha reddet Leylas liv. Det var summen av enkeltindividenes innsats som ga resultater. Hvis ansvaret for menneskerettighetene bare overlates til myndighetene, så går det dårlig, legger han til. Han bidro siden til at Leyla fikk en trygg fosterfamilie. I dag har hun også lært seg å lese og skrive.

Kongens gullmedalje

Amnestyprisen er ikke den første påskjønnelsen den tidligere flyktningen får i Norge. For tre år siden fikk han Kongens gullmedalje for sin fremragende doktoravhandling om hjernens vannkanaler. Da hadde han i flere år samarbeidet nært med amerikaneren Peter Agre, som fikk Nobelprisen i kjemi i 2003 for å ha oppdaget disse kanalene. Amiry-Moghaddam kom i sommer hjem fra et ettårig forskeropphold ved Harvard og har nettopp avsluttet sitt postdoktorat på Anatomisk institutt og CMBN, ett av UiOs sentre for fremragende forskning. Nå har han fått forlenget engasjementet sitt der med ett år.

- Det er hard internasjonal konkurranse om de beste forskerne. Det gjelder både å holde på de gode man har og tiltrekke seg nye. Norge ligger litt jo i utkanten av verden, og UiO må derfor kunne tilby noe ekstra i forhold til for eksempel universitetene i Berlin. Men slik den økonomiske situasjonen på Det medisinske fakultet er i dag, skal vi være glade om vi får holde på dem vi har. Det er trist når vi ikke kan forlenge engasjementet til unge utenlandske forskere som kommer til senteret vårt for et kortere opphold med Marie Curie-stipend, sier han.

Etterlyser studentenes engasjement

Amiry-Moghaddam etterlyser også et større menneskerettsengasjement fra norske studenter.
- Regimet i Iran blir stadig mer undertrykkende. I snitt henges én person hver dag, de fleste offentlig. Det tyder på at regimet frykter for sin fremtid. Akkurat nå er det fire iranske studenter som bør få spesiell oppmerksomhet, nemlig Ahmad Ghasaban, Ehsan Mansori, Majid Tavkoli og Ali Azizi. De er blitt arrestert for å ha uttalt seg kritisk om regimet, og alle er blitt torturert, forteller han. I tillegg er 30 studenter fra Universitetet i Teheran denne høsten blitt fratatt retten til å fortsette sine studier, og flere professorer og lektorer er utvist fra universitetet for å ha ytret sine meninger.

- De iranske studentene våger å protestere til tross for at regimet gjør alt det kan for å spre frykt i befolkningen. Jeg håper norske studenter kan vise solidaritet overfor sine iranske medstudenter som slåss en kamp for elementære menneskerettigheter, som vi tar som en selvfølge i Norge, avslutter Amnestyprisvinneren.

Emneord: Menneskerettar, Iran, Priser, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 7. des. 2007 14:11 - Sist endret 10. des. 2008 15:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere