Overser UiO

Universitetet i Oslo ga i høst innspill til første versjon av et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur i Norge. I brevet til Norges forskningsråd skinner det gjennom at avsenderne mener UiOs sentrale plass innen norsk forskning er oversett.

GOD FORSKNINGSINFRASTRUKTUR har en avgjørende betydning for forskningens kvalitet, og er ofte en forutsetning for å delta i internasjonalt forskningssamarbeid, ifølge Norges forskningsråd.
Foto: Ola Sæther

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arbeider Norges forskningsråd med et nasjonalt veikart for stor forskningsinfrastruktur. Med infrastruktur for forskning menes vitenskapelig utstyr, databaser og samlinger av forskningsmateriale, samt et utbygd elektronisk datanettverk. God infrastruktur skal blant annet ha en avgjørende betydning for forskningens kvalitet, og er ofte en forutsetning for å delta i internasjonalt forskningssamarbeid.

Urimelig oppgave

Lik andre forskningsaktører i Norge ble UiO bedt om å lage en liste over inntil fem forskningsinfrastrukturer de ønsker å satse på de kommende fire år.

- Vi finner det urimelig at alle institusjoner skal melde inn samme antall infrastrukturer, siden det er åpenbare forskjeller på størrelse og betydning i nasjonal sammenheng, het det i UiOs svarbrev, signert rektor Geir Ellingsrud og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Derfor gikk de også bevisst utover Forskningsrådets ramme på fem innspill, og kom i stedet med ni. Dette begrunnes med at det ikke bør være vanskeligere for UiO-forskere å nå fram med innspill enn for forskere ved en mindre institusjon.

Ellingsrud og Bjørneboe skriver også at de savner en invitasjon til en overordnet og felles drøfting mellom Forskningsrådet og institusjonene. I tillegg kritiserer de at Forskningsrådet oppfordret til en nasjonal samordning av svarene, samtidig som de ikke la opp til en tilstrekkelig tidsramme for dette.

UiO bærer et stort ansvar

Når det kritiske er lagt til side framheves det i brevet at UiO ser positivt på at det skal utarbeides en nasjonal strategi for investeringer i forskningsinfrastruktur. En slik strategi antas å gi både retning og forutsigbarhet, i tillegg til å bidra til best mulig utnytting av ressursene. Ellingsrud og Bjørneboe mener UiO som landets største universitet har et særlig ansvar for å løfte den totale forskningsporteføljen i Norge. De understreker også at de nå både håper og forventer at strategien skal utløse en faktisk satsing, altså økte bevilgninger til forskning i Norge.

UiOs ni prosjektinnspill til infrastrukturer:

- 4-D Earth Science Laboratory/Geolab (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, MN)
- ChemBioNet (Styringsgruppen for molekylær Life Science, EMBIO)
- Complex Matter Physics (MN)
- EATRIS (EMBIO)
- Elektroniske språkressurser, NO-CLARIN (Det humanistiske fakultet, HF)
- From bottom to bedside - advanced experimental animal models (Det medisinske fakultet, MED)
- Generisk infrastruktur for biobanker (MED)
- Infrastruktur nanoVT@UiO-laboratorium (MN)
- Multilevel imaging in translational research - bildedannende teknologier (MED, Det odontologiske fakultet (OD), MN, Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)

Emneord: Geir Ellingsrud, Forskning, Økonomi, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 20. nov. 2007 13:07 - Sist endret 10. des. 2008 15:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere