HF kan flytta inn i PO-bygningen

Det humanistiske fakultetet skal få flytta inn i Bygning for preklinisk odontologi (PO-bygningen) når den er ferdig rehabilitert. Føresetnaden er at fakultetet flyttar folka sine ut av Niels Henrik Abels hus. Det går fram av UiOs hovudplan (masterplan) for bygningar og bygningsprosjekt, som blei vedtatt av Universitetsstyret 11. september.

HF INN: Det humanistiske fakultetet får flytta inn i PO-bygningen når den er ferdig rehabilitert.
Foto: Trine Nickelsen

- Det var etter at me hadde kartlagt og dokumentert heile arealsituasjonen og alle arealbehov gjennom arbeidet med hovudplanen for bygningar ved UiO, at me kunne slå fast at det var Det humanistiske fakultetet som hadde det største arealunderskotet. Difor kan dei flytta inn i PO-bygningen når den er ferdig rehabilitert, seier teknisk direktør Frode Meinich.

Kravet er at HF må flytta folka sine ut av Niels Henrik Abels hus (Matematikkbygningen). I dag sit fleire av dei tilsette ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske fag i den bygningen. Det gjer også Forum for universitetshistorie og delar av HF-administrasjonen.

- Om og når det blir rehabilitering av PO-bygningen, blir først avgjort i budsjettmøtet til Universitetsstyret i november, understrekar han.

- Glade

Dekan Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultetet synest det er positivt at styret har sett kor prekært rombehovet til fakultetet er.

- Me er glade for at det no er empirisk dokumentert det som me på HF lenge har følt på kroppen. Fakultetet har ei underdekning på rundt 50 prosent når det gjeld arealbehov, understrekar Syvertsen, som peikar på dei dårlege lokala stipendiatar, enkelte forskargrupper og studentar må ta til takke med.

- Hos oss sit stipendiatane på felles kontor i langt større grad enn det som er vanleg på andre fakultet. Dessutan har me store vanskar med å få plassert store forskings-satsingar. Me har heller ikkje tilstrekkelege og gode nok undervisningslokale. HF har i dag sju tusen kvadratmeter til student- og undervisningslokale, medan rapporten viser at me burde hatt meir enn dobbelt så mykje, slår ho fast.

528 000 kvadratmeter

Kartlegginga er blitt gjort av plan- og eigedomssjef Helga Sagsveen i Teknisk avdeling. Den viser at UiO i dag har ein total bygningsmasse på 528 000 kvadratmeter. I løpet av dei neste åra vil UiO få meir enn 40 000 kvadratmeter i tillegg, når planlagde og igangsette bygg står ferdige. Men for at dei naudsynte bygningane skal kunna byggjast og dagens bygningar få ein akseptabel standard, må staten framleis løyva meir pengar.

- Etter at regjeringa har lovt ein halv milliard kroner til rehabiliteringa av Midtbygningen og Professorboligen i sentrum, står det likevel igjen eit udekt behov på minst 3,5 milliardar kroner. Me håpar at regjeringa finn plass til nokre av desse pengane på budsjettet for neste år, seier Meinich. Han får støtte frå universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe som synest det er viktig med ein slik hovudplan.

- Det gir oss eit oversyn over naudsynte tiltak i bygningar og anlegg, som UiO ikkje har hatt tidlegare. No er det ikkje berre synsing, no kan me dokumentera situasjonen vår. Ein slik overordna plan for områda set Universitetsstyret sjølvsagt stor pris på, peikar Bjørneboe på.

Emneord: Universitetspolitikk Av Martin Toft
Publisert 19. sep. 2007 14:34 - Sist endra 10. des. 2008 15:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere