Villa vitenskapen: Hus for de fremste

En ytterst staselig, fireetasjes gul villa på 2200 kvm, med tårn, fjordutsikt og tilhørende hage, beliggende på byens aller beste vestkant, midt mellom den franske og russiske ambassade. Kan Det Norske Videnskaps-Akademi bedre ha det? 150-årsjubilanten klager da heller ikke.

VIDENSKAPS-AKADEMIETS HUS: For 96 år siden fikk Akademiet sin staselige villa på Drammensveien. Her ser vi bygningen fra sørsiden, vendt mot Frognerkilen og med hagen omkring.
Foto: Ola Sæther

(Bare litt ...)
- Det er noe mørkt her nå. Fasaden pusses opp og halve huset er pakket inn i plast, bemerker Reidun Sirevåg idet hun hilser velkommen. På veggen som vender mot Drammensveien, danner stillaser et forvirrende mønster. Lyden fra et bor skjærer i øret. Murpuss faller i bakken. Hvor er inngangen? Hvor er feststemningen?
I en åpning i plastduken finner vi omsider døren inn. Og på vei fra vestibylen i første etasje og opp den gedigne trappen til annen, konstaterer vi, at jo, hun har rett, Reidun Sirevåg, det er virkelig en smule dunkelt i dette hus.
Formørkelsen varer imidlertid ikke lenge. Ganske snart ser vi lyset, gjennom en åpen dør framfor oss. Her stråler maisola inn av store, buede vinduer og Frognerkilen blinker i blått der ute. Og det litt tunge førsteinntrykket er snart et blekt minne.

Åtte tusen i året

Reidun Sirevåg er professor i mikrobiologi ved UiO. Men for oss er hun framfor alt sjefen i dette huset, eller, mer nøyaktig: generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi. Tidligere denne måneden, nærmere bestemt den 3. mai, rundet Akademiet solide 150 år. Og det er blitt feiret med konge, festmiddag og bokutgivelse. Blant annet.

- Dette huset er intet museum, poengterer Sirevåg. Det foregår noe her hele tiden. Det lever.
Og igjen må vi gi generalsekretæren rett. Vi hører det selv med egne ører; stemmer fra et rom, fra konferansesalen. Og et blikk inn bekrefter mistanken: Salen er fullpakket av folk.
- Det arrangeres et stort symposium her nå, "Solar Radiation and Human Health", informerer Sirevåg.
- Foredrag, konferanser, symposier og offentlige forelesninger. Vi har regnet ut at vi i løpet av et år har 8000 mennesker innom her. Og hver måned holder den matematisk-naturvitenskapelige klasse og den historisk-filosofiske klasse, som våre medlemmer er delt inn i, møte. Her har dessuten 20 forskerer og et sekretariat på fem arbeidsplassen sin.

Strålende middager!

Møbler i plysj, funklende lysekroner fra dekorerte tak, skulpturer, søyler, malerier og myke tepper, gobeliner, grønne palmer og flere meter høye kakkelovner. Velstanden ligger som ekte meierismør tykt påsmurt.
- Huset ble da også i sin tid bygd av Norges aller rikeste mann. Det stod ferdig i 1887 og var bolig for statsråd Hans Rasmus Astrup, hans kone og deres åtte barn. Her samlet Astrup politikere fra de forskjellige partier, vitenskapsmenn, forretningsmenn og kunstnere, som Ibsen, Bjørnson og Lie, Brøgger, Sverdrup og Sars til "de mest strålende middager og taler", forteller Sirevåg.

- Hvordan kom huset i Akademiets eie?
- Det var datteren Ebba Astrup som sørget for at Akademiet delvis fikk huset i gave og delvis måtte kjøpe det. Mange bidrog med penger og har fått sine navn skrevet i gull på marmorplaten i vestibylen. 15. juni 1911 var det innvielsesfest med kong Haakon til stede, framholder Sirevåg.

Husets ramme er som på Astrups tid, men innvendig har bygningen blitt pusset opp i løpet av de siste 20 årene. Tanken har vært å gjenskape den opprinnelige stilen og atmosfæren.


- Akademiet legger store ressurser i å holde bygningen ved like. Huset er svært flott, men allikevel ikke stivt. Det er litt kreti og pleti av møbler her, synes Sirevåg. Hun viser oss inn i styrerommet, hvor det akkurat nå er dekket til stående buffet; kaffe og wienerbrød, til en liten pause for symposiets deltakere.
- Og her er spisesalen, dekket til dagens 80 middagsgjester. Dette rommet står som det var for hundre år siden, fortsetter hun. Blikket trekkes mot en flere meter høy kakkelovn dekket av fliser i vakre farger, grønt, blått og gult. Og kanskje enda mer mot to praktstykker av noen lysekroner. Da 1200 tonn sprengstoff eksploderte på Filipstadkaia i 1943, falt den ene lysekronen ned. Restene av denne er blitt til lampetter på veggene.

Ved siden av spisesalen er "kabinettet", og over en sofa i de lyseste farger, henger et maleri av Peter Nicolai Arbo fra 1860: "Håkon den Gode og bøndene på Mære". Og når vi vandrer videre og kommer inn i "Gobelinsalen", er det med følelsen av å være i husets sentrum, i Akademiets storstue. Fridtjof Nansen skuer ut over rommet fra sin sokkel og liksom bifaller det hele. Og kanskje særlig er han begeistret for utsmykkingen her, nemlig fire store gobeliner, som ved nærmere ettersyn viser seg slett ikke å være gobeliner, men dekorasjoner som er delvis malt og delvis brodert. Kunstnerne er det svenske ekteparet Winge. På fire store veggflater ser vi fire gevantkledde kvinner som symboliserer fire av menneskets sanser: syn, smak, hørsel og luktesansen.

Vi setter oss ned et øyeblikk i de vakre, lyse stolene her, og går så ut på den romslige balkongen utenfor. Fra denne skuer vi en hage i intenst grønt. Hagen skrår ned mot vei og jernbane, en urolig stripe moderne tid som skiller oss fra en blikkstille Oslofjord.

Romsdalsfjella og Akropolis

- Det dekorative midtpunktet i huset er nok Blomsterværelset og vestibylen i annen etasje, mener Sirevåg. Her henger Astrups portrett og en skulptur av to av barna i lys marmor. Men framfor alt er det dekorasjonene på vegger og i tak som gjør rommet spesielt.

- Motivene er en besynderlig blanding av klassiske, romantiske og norrøne elementer. Det er sånn litt sprøtt, medgir professoren. Mårten E. Winge, han med gobelinene, er kunstner også her. På venstre vegg ser vi en båt som glir mot et fjellrikt landskap. Er det Romsdalsfjella? (Astrup var tross alt født i Molde.) I landskapet bak ser vi et klassisk tempel. Båtens forstavn har dragehode, og en mann med lyst hår og hjelm på hodet sitter på et bjørneskinn. En annen mann spiller på en harpe. Båten styres av en fager kvinne i lyse klær.
Og så taket, da: Midtfeltet viser en hvilende nordisk kriger som bærer en fane med inskripsjonen: "Ubi Patria ibi bene": Hvor fedrelandet er, der er det godt å være". Dette er en omdikting av det latinske ordspråket "Ubi bene, ibi Patria", som betyr: "Hvor det er godt å være, der er fedrelandet. Husets første eier hyller her både antikken og den norske nasjonalfølelsen på én gang.


Abels eget rom
Huset på Drammensveien har mange rom. Vi rekker innom bare noen få av dem. I første etasje finnes et som Sirevåg selv har et spesielt forhold til, et av møterommene, som har fått en ny funksjon.
- Vi har laget et eget rom for Niels Henrik Abel her. Vi kaller det Abelrommet. Her har vi hengt opp portretter av dem som har mottatt Abelprisen. Og her er montre med bøker og gjenstander som har med Abelprisen å gjøre. Vi har fått bokhyller i gave, og når disse kommer opp, har jeg tenkt å fylle dem med gamle matematikkbøker fra langt tilbake. Det er min idé, medgir Sirevåg.

På vei ut kommer generalsekretæren til å tenke på Astrups datter Ebba, som var hemmelig forlovet med den svenske statsminister, han som skjøt seg på ministerhotellet og som inspirerte Bjørnson til å skrive drama. Og på tidligere sekretær i Akademiet, Sigurd Hoel og hans kvinnebekjentskaper, og som førte til at stedet av noen fikk navnet Lidenskaps-Akademiet.
- Men alt det er lenge siden. Og egentlig en ganske annen historie. Den får vi spare til neste gang dere kommer.

____________________________________________________________

Det Norske Videnskaps-Akademi

- Stiftet 3. mai 1857, og er altså 150 år
- Hovedformål: å bidra til vitenskapens fremme
- En frittstående, landsomfattende organisasjon
- Dekker i prinsippet alle vitenskapsfelter
- Har 219 ordinære plasser for norske medlemmer, 183 plasser for utenlandske medlemmer.
- Medlemskap regnes som en stor ære
- Deler ut Abelprisen og Kavliprisen (første gang i 2008)
____________________________________________________________

Emneord: Videnskaps-Akademiet Av Trine Nickelsen
Publisert 30. mai 2007 11:27 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere