Styrekandidat Martin Kirkengen:- Jeg vil være et ombud

- Først og fremst vil jeg ta på meg en slags ombudsrolle for de midlertidig vitenskapelige tilsatte. Det sier styrekandidat Martin Kirkengen i Uniforums utspørring av de fire kandidatene som kniver om å bli den nye representanten for de midlertidig vitenskapelige tilsatte i Universitetsstyret. Valget starter 21. mai og blir endelig avgjort torsdag 24. mai.

Martin Kirkengen er stipendiat ved Fysisk institutt og er født i 1974.

- Hvordan stiller du deg til spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor?

- Vi har en ansatt universitetsdirektør, da bør vi ha en valgt rektor. Dette er blant annet et spørsmål om maktfordeling og om hva slags bakgrunn vi ønsker at rektor skal ha.

- Hva synes du om dagens styringssystem ved UiO?

- Strukturen, eller hvordan strukturen fylles? Jeg tror vi har et behov for bedre kommunikasjon i en del sammenhenger. Det er for stort sprik mellom hva slags ledelse som forventes fra departementet og hva slags ledelse som aksepteres på grunnivå.

- Det er også stort sprik mellom variasjonene i budsjettene til universitetet og den reelle fleksibiliteten instituttene har. Jeg tror det å styre så selvstendige mennesker som professorer stiller høyere krav til dialog enn hva det er tradisjon for i norsk ledelse. Det er viktig at både ledelse og ansatte er villige til å lytte til hverandre, men ansvaret for å få til forandring ligger hos styret, derfor må de lytte først, og bruke tid på å skape enighet om endringsbehov.

- Hvilke saker vil du jobbe for om du blir valgt inn i styret?

- Jeg vil jobbe både innenfor og utenfor universitetet. Mot forskningsråd og departement vil jeg jobbe for økt langsiktighet og sterkere vekt på grunnforskning. Innen universitetet vil jeg jobbe for å gjennomgå stillingstyper og antall. Vi bør ha forskerstillinger med hovedvekt på formidling eller undervisning, og bedre støttefunksjoner tilknyttet teknisk utstyr. Det bør være flere stillinger mellom stipendiat og professor, for å gi rom for ulike karriereveier.

- Hvordan stiller du deg til et nærmere samarbeid mellom næringslivet og UiO?

- Jeg ser ikke på dette som et mål i seg selv. Innen enkelte fag kan næringslivet ha noe å tilby i form av forskningsdata, tilgang til utstyr, finansiering etc. Tilsvarende kan universitetet tilby noe i form av alternative synsvinkler og god kjennskap til forskningsfronten. Dette vil gi positive effekter for begge parter.

- Men dersom universitetsansatte forskere blir bundet av næringslivets regler for konfidensialitet eller av deres prioriteringer knyttet til kortsiktig profitt for aksjonærer fremfor langsiktig samfunnsgevinst, har universitetet mistet sin eksistensberettigelse.

- Noe helt annet er gründervirksomhet basert på idéer fremkommet i forskningen. Her bør universitetet være romslige i forhold til rettigheter, utstyrslån og permisjoner, men grunnforskningsmidler skal ikke finansiere næringsutvikling, dette skal vi ha andre kilder til.

- Hva er din holdning til Kvalitetsreformen?

- Jeg tror den har slått veldig ulikt ut avhengig av hvordan tilstandene var før reformen, og at det påvirker hvordan den oppfattes. Jeg var utenfor universitetet akkurat da den ble gjennomført, så jeg vil ikke uttale meg for bastant.

- Det viktigste ankepunktet er vel at tid til forskning er blitt redusert, her kom Kvalitetsreformen på toppen av en utvikling der allerede mer og mer av tiden har gått til administrasjon og søknadsskriving, og ble derfor offer for de negative følelsene fra alle disse utviklingene.

- UiO har planer om tre store byggeprosjekt de nærmeste årene: Life Science-bygning i Gaustadbekkdalen, nytt historisk museum i Bjørvika og nytt veksthus i Botanisk hage. Dersom du må velge, hvilke byggeprosjekt vil du prioritere?

- Gitt at det finnes nok midler til forskning, utstyr og drift av Life-Science, vil jeg nok sette den opp som viktigst. Men det blir feil hvis man lar halve bygningen stå tom eller ikke har råd til å ansette folk til å betjene utstyret. Det samme gjelder dersom store deler av bygget settes av til næringslivet. Da tror jeg veksthuset er greiere, det har en klarere funksjon, og har vært savnet lenge.

- Nå er vel byggekostnaden for disse bygningene ganske ulike, så det er vanskelig å sette dem opp mot hverandre. Jeg vet heller ikke hvilke som kan regne med støtte fra eksterne aktører. For eksempel kan det godt hende at Oslo kommune kan bidra i forbindelse med å utvide det historiske preget i Bjørvika.

- Jeg synes bygningsfokuset er feil, selv om det er mye penger her. Det er viktigere at vi har noe å fylle både nye og gamle hus med.

- På hvilken måte vil du jobbe for de midlertidig vitenskapelige tilsattes sak i Universitetsstyret?

- Først og fremst vil jeg ta på meg en slags ombudsrolle, og inviterer her ved alle som har konkrete mangler å påpeke eller forbedringer å foreslå å sende meg en mail eller besøke meg på kontoret mitt (mki@fys.uio.no, Fys. V 108) Jeg ønsker å bruke tid på dialog med ledelsen når dagsorden settes, fremfor å vente til møteplanen blir klar.

- Jeg ønsker en mer forutsigbar tilgang på stipendiat- og post.doc.-stillinger gjennom jevnere finansiering. Bedre støttefunksjoner rundt vitenskapelig utstyr vil også særlig gagne midlertidig ansatte, som lett får rollen som driftere av avansert utstyr i stedet for å være forskere.

- Jeg har inntrykk av at det er enorm variasjon mellom enhetene i hvordan samarbeidet mellom veileder og stipendiat fungerer. Det er viktig å få frem at stipendiater er vitenskapelige ressurser for sine veiledere, for eksempel ved å bidra til publikasjoner. Da øker også muligheten for at veilederne motiveres til å gi skikkelig hjelp.

- Hva er den viktigste saken for denne velgergruppen?

- Jeg tror denne velgergruppen er så mangfoldig at det er vanskelig å peke på en enkelt sak. Men jeg tror mange vil sette muligheter for en akademisk karriere høyt, og dette krever stillinger og langsiktig finansiering.

- Hvorfor bør denne velgergruppen stemme på deg og ikke på de andre under valget på ny representant til styret?

- Jeg tror den største forskjellen mellom oss ligger i hvordan vi ønsker å oppnå resultatene, ikke hvilke resultater vi vil oppnå. Jeg ønsker å lære samfunnet rundt oss om universitetets verdier. Her tror jeg min største styrke ligger i pedagogikken jeg har trent opp gjennom tre år på ungdomsskole - med vekt på tålmodig dialog og det først å forstå diskusjonspartnerens grunnlag, før du forsøker å få gjennom ditt eget syn.

- Hvis vi ønsker å redusere byråkratisering og tellekanter, må vi tilby finansieringskildene våre noe annet som de kan forstå. Det finnes ledelsesmodeller som ivaretar både samfunnets krav til ansvarlig ressursbruk og kvalitetskontroll, og universitets behov for faglig uavhengighet og lokale tilpasninger. Vi må arbeide for å finne og ta i bruk slike modeller, ikke bare holde fast ved at alt var bedre før.

- Hvilken av de tre andre kandidatene står nærmest din politiske linje, og hvem står deg fjernest?

- Som sagt, tror jeg vi er enige om mye, og uenigheten dreier seg om metode. Jeg tror kanskje Dag Einar Thorsen skiller seg ut litt negativt i mine øyne, ved at han er lite konstruktiv i sine angrep på byråkratene. Kristin Bliksrud Aavitsland har et mer konkret program enn Alexander Refsum Jensenius, så det er lettere å si noe om henne - hun har mange veldig gode punkter som jeg er veldig enig i. Særlig likte jeg hvor tydelig hun er på at universitetet bør prioritere dyktige fagpersoner fremfor å prioritere fagfelt. Dyktige personer velger interessante felt, og har større grunnlag for å prioritere enn de fleste andre.

- Er det en bestemt sak du brenner mer for enn de andre kandidatene?

- Kommunikasjon og formidling er vel de to hvor jeg tror jeg skiller meg ut.

Emneord: Universitetspolitikk Av Martin Toft
Publisert 18. mai 2007 15:16 - Sist endret 10. des. 2008 15:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere