Starter forskning om adopterte barns sosiale utvikling

Hvordan utvikles sosiale ferdigheter hos små barn? Et stort forskningsprosjekt følger nå 1300 norske familier. Men hva med de adopterte barna? Hvordan greier disse seg sammenliknet med dem som er født i Norge?

ENESTÅENDE STUDIE: - Vi skal følge adoptivbarnas sosiale utvikling fra de kommer til Norge og noen år framover, forteller professor Monica Dalen.

Foto: Ståle Skogstad

Dét spørsmålet akter forskere ved UiO å finne svar på. I våres satte de i gang studien "Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling".

- Adopterte barn utgjør etter hvert en ganske stor gruppe barn i Norge: Hvert år hentes mellom 500 og 700 barn hit til landet, de fleste fra Kina, Sør-Korea og Colombia. Vi ser at disse barna har visse særtrekk i forhold til andre barn. Den første levetiden har gjerne vært preget av omsorgssvikt, underernæring og manglende fysisk og psykisk stimulering. Barna må skifte språk og de må knytte seg til nye omsorgspersoner, påpeker Monica Dalen. Hun er professor ved Institutt for spesialpedagogikk og leder prosjektet.

Størst og tettest

Det var i fjor at det storstilte forskningsprosjektet "Barns sosiale utvikling" startet opp i regi av Atferdssenteret, som er tilknyttet UiO. Målet er å gjøre norske barns oppvekst bedre: Utviklingen av sosiale ferdigheter skal fremmes og atferdsvansker forebygges.
Prosjektet følger 1300 småbarnsfamilier fra barna er seks måneder og i første omgang til de er fire år. Familiene intervjues hvert år, og samspillet mellom foreldre og barn filmes. Det er første gang i Skandinavia at en så stor gruppe blir fulgt opp så tett.

Men Barne- og likestillingsdepartementet ønsket at også de adopterte barna skulle inngå i denne studien. Og nå er altså et uavhengig søsterprosjekt startet opp ved Institutt for spesialpedagogikk.

- I løpet av dette året og det neste vil 200 familier med et utenlandsadoptert barn komme med i studien vår. Vi skal studere barns individuelle sosiale utvikling fra de kommer til Norge: Hvordan lærer barna å være sammen med andre? Og hvordan oppstår atferdsproblemer?

Ressursrike foreldre

Dalen og hennes kolleger vil bruke de samme metodene og de samme tidspunktene for når familiene følges opp som den store undersøkelsen av biologisk norske barn.

- Dermed har vi en enestående mulighet til å sammenlikne den sosiale utviklingen hos adoptivbarn med barn som er født i Norge. Studien gir dessuten en spesiell mulighet til å følge utviklingen til adoptivbarna over en lengre tidsperiode, påpeker Dalen, som sammen med tidligere kollega Barbro Sæterdal begynte å forske på familier med adopterte barn allerede tidlig på 1980-tallet. I senere år er også førsteamanuensis Anne-Lise Rygvold trukket med, og hun leder i dag et større forskningsprosjekt om internasjonalt adopterte barns språkutvikling.

- Et annet interessant aspekt ved vår undersøkelse, er at adoptivforeldre er en spesiell gruppe, og de er ikke representative for foreldre generelt. Adoptivforeldre er ofte høyere utdannet, har noe bedre økonomi og utgjør svært stabile familier. Mange har yrker med tilknytning til utdanning og omsorg, og de er veldig støttende i forhold til barnas utvikling, påpeker Dalen.

Hun viser til at det kan ta noe lengre tid for adoptivbarn å utvikle sosial kompetanse sammenliknet med norskfødte barn.
- Det er klart at adoptivbarn har en vanskeligere start på livet. Studier tyder likevel på at adoptivbarn er motstandsdyktige, er "overlevere". Uansett er det viktig å erverve kunnskap om denne gruppen barn. For når utviklingen ikke er helt som den skal, er det helt avgjørende at disse barna får hjelp så tidlig som mulig. Vårt store forskningsprosjekt skal bidra til å sørge for nettopp dette, understreker professoren.

Emneord: Adopsjon Av Trine Nickelsen
Publisert 29. mai 2007 15:30 - Sist endret 16. des. 2008 12:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere