Srinivasa Varadhan: Abelprisvinner fra matematikkens supermakt

- Sannsynlighetsteori handler om mer enn å kaste terning. Fysiske modeller av fenomener er deterministiske, med regler som gir eksakte svar. Men slik er det jo ikke i det virkelige livet. Vi trenger også modeller for å beregne sannsynligheter der utfallet ikke er gitt, sier årets vinner av Abelprisen, Srinivasa S.R. Varadhan. Men noen gambler er han ikke.

ABELPRISEN 2007: - For at noen skal vinne, må de fleste tape, ellers ville de som arrangerer lotterier ikke kunnet tjene penger, sier årets Abelprisvinner, Srinivasa Varadhan.

Foto: Ola Sæther

Indisk-amerikanske Srinivasa S.R. Varadhan får den ettertraktede matematikkprisen for sin "helhetlige teori for store avvik". Den er et viktig bidrag innenfor sannsynlighetsteori, som benyttes til å studere situasjoner der tilfeldighetene rår.

- Har du fortjent prisen?

- Alle som får en slik pris, fortjener den. Jeg regner med at komiteen er i stand til å plukke ut en verdig vinner blant alle verdens matematikere, smiler den andre prisvinneren fra Courant-instituttet ved New York University, et av verdens fremste institutter for anvendt matematikk. For to år siden fikk nemlig hans mentor, den ungarskfødte Peter D. Lax, prisen. Uniforum har fått et eksklusivt intervju med Varadhan på Hotel Continental før han skal i audiens hos Kongen.

- Abelprisen er den viktigste prisen innenfor matematikk ved siden av Fields-medaljen, men den siste er forbeholdt unge matematikere under 40 år, sier Varadhan, en lavmælt og mild 67-åring.

India - en matematikkens supermakt

Det var inderne som utviklet plassiffersystemet med tallene 0-9. Oppfinnelsen av tallet null muliggjorde blant annet desimaler, noe antikkens greske matematikere var avskåret fra. Europeerne overtok det indiske tallsystemet først på 1300- og 1400-tallet.

- Hva kommer det av at India har en så lang og sterk tradisjon for matematikk?

- India er en blomstrende sivilisasjon, hvor lærdom, vitenskap, filosofi og litteratur alltid har vært viktig. De fleste familier har barn som jakter på kunnskap, og de har et godt læringsmiljø rundt seg. Matematikk er en sinnets aktivitet, og det er noe som trives godt i India, konstaterer Varadhan.

- Sannsynlighetsteori handler om mer enn å kaste terning. Fysiske modeller av fenomener er deterministiske, med regler som gir eksakte svar. Men slik er det jo ikke i det virkelige livet. Derfor trenger vi også modeller for å beregne sannsynligheter der utfallet ikke er gitt. Ulike type hendelser har ulike sannsynligheter, og det kan man lage komplekse modeller av.

Ingen gambler

- Sjansen for å få en 50-50-fordeling når man kaster kron og mynt, øker jo flere ganger man kaster. Også når man spiller poker er det snakk om å beregne sannsynligheter. Men i tillegg til en god pokerhånd er det jo også viktig å kunne bløffe, tilføyer han med et smil. Selv er han ingen gambler og kjøper ikke engang lottokuponger.

- For at noen skal vinne, må de fleste tape, ellers ville de som arrangerer denne type lotterier ikke kunnet tjene penger, bemerker han.

Sannsynlighetsteorien kan føres tilbake til Fermat og Pascal på 1600-tallet, og var opprinnelig ikke tenkt som en del av matematikken. Det ble den først på 1930-tallet takket være matematikere som Andrej Kolmogorov og Harald Cramér. Den svenske forsikringsmatematikeren Cramér var den første som begynte å studere store avvik.

En fleksibel metode

Selv beskriver Varadhan sin helhetlige teori for store avvik som en mekanisme for å beregne hvor små sannsynligheter er i veldig komplekse modeller.

- Store avvik betyr her veldig langt unna normalen. Det er stor forskjell på om sjansen er én til én million eller én til én trillion. Min teori er kun en metode, men det er en fleksibel og tilpasningsdyktig metode. Den er et point of view som kan brukes til mange formål og innenfor mange vitenskaper, og ikke bare innenfor forsikringsbransjen, forsikrer han.

Varadhan var ikke et matematikkgeni som barn, hevder han, men gjorde det alltid bra i matematikk på skolen. Etter endt ph.d. ved Det indiske institutt for statistikk i Calcutta i 1963, dro 23-åringen til New York og Courant-instituttet. Snart begynte han å arbeide med sin helhetlige teori om store avvik, som han beskriver som sitt store livsverk.

Varadhan liker seg godt i New York, hvor han bor sammen med sin kone, som er blitt med ham til Oslo. Deres store sorg er at den eldste sønnen, som jobbet i forsikringsbransjen, omkom i terrorangrepet på World Trade Center den 11. september 2001.

En stor del av pengene vil Varadhan gi tilbake til samfunnet ved å støtte utdanning i India, kanskje til å bygge skolebygninger på sitt hjemsted Tambaram i det sørlige India.

Emneord: Abelprisen Av Lars Hoff
Publisert 23. mai 2007 18:09 - Sist endret 26. mars 2009 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere