Advarte mot å senke nivået på universitetene

Utvalgsleder Steinar Stjernø advarte mot at universitetene skal bli helt like høyskolene og gå over til yrkesopplæring, da han presenterte foreløpige funn fra arbeidet til utvalget for høyere utdanning i Norge på et møte i Akademisk Forum 14. mai.

HVA ER ET UNIVERSITET? - Skillet mellom universitetsfag og høyskolefag forsvinner. Dette er en utvikling som er umulig å stoppe. Men hva fører den til? spurte utvalgsleder Steinar Stjernø.
Foto: Lars Hoff

- Jeg har fått den vanskelige oppgaven å holde et stimulerende foredrag uten å si noe som helst, åpnet utvalgsleder og professor ved HiO, Steinar Stjernø, spøkefullt. Men noe hadde han likevel å melde. Han var innom Akademisk Forum på Klubben i Georg Sverdrups hus for å fortelle om abeidet så langt i utvalget for høyere utdanning i Norge. Det ble opprettet av Kunnskapsdepartementet for ett år siden og skal levere sin innstilling i desember. Dataene skal presenteres på nyåret.

- Bakgrunnen for opprettelsen av utvalget er den pågående globaliseringen, som gjør at vi må satse på forskning, kunnskap og utdanning. Vi har sett to helt klare trender: Den ene er at ungdommen vil studere i byene og den andre at universitetenes prestisje er fallende.

I Norge studerer i dag 81 000 på universiteter og 83 000 på høyskoler. Universitetene står for den dominerende del av forskningen og mesteparten av master- og doktorgradsstudiene. UiO alene står for 37 prosent av doktorgradene og har åtte av tyve SFF-er.

Yrkesopplæring på universitetene

- Arbeidsdelingen mellom universiteter og høyskoler brytes ned, og vi ser en begynnende tilnærming. Høyskolene akademiseres, mens universitetene yrkestilpasses. Vi har i dag 150 ulike mastergrader og et økende antall doktorgrader. Det store antalls lov innebærer rasjonalisering og tilpasning, mente Stjernø. Politikerne spør om hvordan for eksempel filosofene kan bli mer nyttige for samfunnet.

- Skillet mellom universitetsfag og høyskolefag forsvinner. Dette er en utvikling som er umulig å stoppe. Men hva fører den til?

- Mens høyskoler og universiteter blir mer like, vil det bli større forskjeller innenfor begge sektorer. Vi vil få en spredning av doktorgradsressurser og få mange små og svake, konkurrerende vitenskapelige miljøer med liten produksjon og som ikke er utviklingsdyktige. Faglig utvikling krever faglige konflikter, som bare er mulig ved større læresteder. Samtidig vil tilbudene på de små høyskolene svekkes, og de vil få rekrutteringsproblemer. De vil ha så få ansatte som overhodet mulig. I dag har vi 33 studiesteder med færre enn 2000 helårsstudenter, og 19 av dem har færre enn tusen, fortalte Stjernø.

Studenttallet går opp, så ned igjen

- Antallet 20-24-åringer vil øke sterkt fram til 2015, for så å falle drastisk. Mellom 2015 og 2025 vil kun Oslo/Akershus ha en beskjeden vekst i studenttallet, mens alle andre regioner vil oppleve reduksjon, særlig Nord-Norge. Underskudd vil medføre at ansatte må gå. Siden det er master- og doktorgrader som lønner seg, vil vi få se en avbachelorisering, antydet Stjernø.

- Samtlige fylker vil ha en negativ vekst i denne aldersgruppen fra 2015, hvis man ikke regner med innvandrerbarna. Men særlig innvandrerjentene er på full fart inn i høyere utdanning. Oslo-området er dessuten en netto mottaker av studenter fra alle deler av landet.

Veien videre

- Vi trenger et landsomfattende samarbeid om master- og doktorgradsstudier. For at forskningen skal videreutvikles, må den konsentreres og ikke spres enda mer. Styringsstrukturen bør sikre kvalitet og helhet og muliggjøre prioriteringer. For når valget står mellom kvalitet og overlevelse, vil kvaliteten alltid tape. Høyskolene har alt vist seg fryktelig kreative når det gjelder å utvikle nye fag - beregnet på ren konsumpsjon.

Å skjerpe kravet til universitetsstatus, for eksempel ved å forlange 8 istedenfor 4 doktorgrader, ville antakelig bare føre til ytterligere fragmentering, mente han. Stortinget ville dessuten aldri godta en slik skjerping, det er en del av rammebetingelsene for høyere utdanning.

- Norge er det eneste landet i verden, meg bekjent, som definerer et universitet på denne måten. Men hvorfor har vi denne definisjonen? Jo, fordi tidligere kunnskapsminister Lilletun ville sikre Høgskolen i Agder universitetsstatus. Tallet fire doktorgrader som kriterium på et universitet ble satt slik at man ikke kunne si at det ble lagd for å favorisere HiA, men at det var akkurat slik at HiA ville kunne greie det om noen år, sa Stjernø.

I løpet av 2009 får sannsynligvis både Agder og Nordland eget universitet.

- Et annet alternativ er å slippe universitetstittelen fri, slik man har gjort i Storbritannia. Man kan også svekke kravene, for eksempel ved å kreve bare én doktorgrad. Det siste vil i det minste ha den fordelen at det vil stoppe den ressurskrevende jakten på flere doktorgrader.

- Det er også mulig å fusjonere høyskoler i en flercampusmodell. Her er det særlig myndighetene og næringslivet i regionene som presser på. Man kan også tenke seg nettverk mellom høyskoler og universitet, men dette vil medføre fare for intern nivellering, trodde Stjernø.

Hva med Østlandet?

Universitetet i Oslo er allerede for stort og tungrodd og ikke akkurat kjent for sin omstillingsevne, men UiO bør kunne fortsette som det er med visse justeringer, mente Stjernø.

- Vi må regne med to eller tre nye universiteter på Østlandet. Hvis vi skal ha et eliteuniversitet på internasjonalt nivå, må dette nødvendigvis ha utgangspunkt i UiO. Men et slikt forslag ville aldri kunnet få støtte i Stortinget. En annen måte å styrke eliteforskning på er gjennom SFF'ene, sa Stjernø, som kunne forsikre de nærmere 30 tilstedeværende professorene om at utvalget ble klokere og klokere. Fremover skal utvalget også drøfte ny finansieringsstruktur i universitets- og høyskolesektoren.

Dagen etter møtet i Akademisk Forum bekreftet regjeringen i revidert statsbudsjett at hvileskjæret i forhold til høyere utdanning og forskning er den politikken som gjelder i kongeriket.

Emneord: Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 16. mai 2007 01:22 - Sist endret 10. des. 2008 14:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere