Redder 2000 år gamle papyrusruller

To nordmenn har rullet opp og konservert 200 papyrusruller fra den romerske ruinbyen Herculaneum. Nå har de vært i Paris for å lære bort kunnskapen sin.

PAPYRUSREDDERNE: Fredrik C. Størmer (t.v.) og Knut Kleve har samarbeidet om å redde papyrusruller i 30 år. Her viser de fram en av Universitetsbibliotekets egne papyrer, en svartebok fra 323 e.Kr.
Foto: Ola Sæther

Knut Kleve er professor emeritus i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, og Fredrik C. Størmer er pensjonert biokjemiker fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Sammen har de vært med på å restaurere gamle papyrusruller fra den romerske byen Herculaneum, som ble lagt i aske sammen med Pompeii under det store vulkanutbruddet fra Vesuv i år 79 e.Kr.

Siden 1980 har Kleve og Størmer vært engasjert i arbeidet med å rulle opp og konservere papyrusruller fra Herculaneum, ikke langt fra dagens Napoli. Kleves team har til sammen rullet opp og restaurert 200 av i alt 2000 papyrusruller som ble funnet i et bibliotek i ruinbyen.

- Biblioteket befinner seg i en stor villa som Julius Cæsars svigerfar i sin tid lot bygge. Blant de om lag tusen rullene som alt er åpnet, befinner det seg særlig epikureiske tekster på gresk, men også et verk av den romerske filosofdikter Lukrets og en komedie på latin, forteller Kleve.

En gave til Napoleon

Rett før påske dro de to pensjonistene til Institut de France på Sorbonne-universitetet i Paris for å hjelpe til i arbeidet med en av papyrusrullene fra Herculaneum. Napoleon fikk i 1799 seks slike papyrusruller i gave av kong Ferdinand IV av Napoli. Fire av dem er siden gått tapt, de to andre befinner seg i Paris. Kleve og Størmer skulle undervise franske forskere i hvordan man tar av de såkalte "sovrapposti", som betyr "det som ligger oppå" på italiensk.

- Det er snakk om papyrusbiter som har løsnet under opprullingen av de brente rullene og lagt seg oppå hverandre - i opptil syv lag. Det viktigste ved å ta av sovrapposti, som regel bare ett lag, er at man kan få sammenhengende tekst under, forklarer Kleve.

- Våre elever var professor i klassisk filologi, Daniel Delattre, og dr. Laurent Capron, begge fra Sorbonne, dessuten vår oppdragsgiver fra Institut de France, professor Jean Leclant. Vår samarbeidpartner fra Napoli, dr. Gianluca Del Mastro, var også til stede for å hjelpe oss. Elevene var flinke, de lærte fort, og mye ny tekst ble avdekket mens vi var i Paris. Leclant var meget fornøyd og kalte det for en stor begivenhet.

Fant ukjent Filodemus-verk

Papyrusrullen ble i sin tid åpnet av Kleves team i Napoli på slutten av 80-tallet og inneholder et hittil ukjent verk av den epikureiske moralfilosofen Filodemos. Kleve har greid å få fram teksten i epilogen helt på slutten av rullen, hvor det kommer fram at tittelen på verket er "Om baktalelse". Epilogen inneholder også en dedikasjon til den berømte romerske dikteren Vergil. Han var medlem av kretsen rundt Filodemos, som holdt til nettopp i denne villaen i Herculaneum ca. 40-30 f.Kr.

Opprullingsmetoden er en videreutvikling av den som den italienske munken Piaggio Antonio utviklet på 1750-tallet, få år etter at ruinene av oldtidsbyene Pompeii, Herculaneum og Stabiae var blitt funnet.

- Bortsett fra at fiskelimet er byttet ut med gelatin og edikksyre, er metoden i hovedsak den samme. Papyrusen som ble brukt i rullene er like tynn som sigarettpapir. Blekket består av gummi arabicum og sot, noe som gjør at det aldri flyter utover, forteller Kleve.

Brynjulf Fosse - norsk papyruspionér

Det var den nå avdøde norske konservatoren Brynjulf Fosse, som både utviklet opprullingsmetoden og oppfant metoden for å løsne "sovrappostiene" fra hverandre ved hjelp av en sterk etanoloppløsning. Ved å legge sovrappostiene tilbake på deres rette plass i rullen, får man fylt ut stadig flere hull i teksten. Fosse og Kleve arbeidet nært sammen i mange år og har blant annet konservert alt av papyrusruller som Universitetsbiblioteket i Oslo har i sitt eie.

Både Kleve og Størmer er svært bekymret for hvordan papyrusrullene i Napoli lagres.
- Papyrusrullene ligger fortsatt bare slik de ble lagt i skuffene i biblioteket i Napoli. Temperatursvingningene kan være på mer enn 50 grader i løpet av året. Jeg har også sett biller i skuffene. Den sterke luftforurensningen i Napoli kan også skade papyrusrullene, sier Størmer. Hans samarbeid med Kleve startet allerede for 30 år siden, da Kleve trengte hjelp til å lage egne papyrusruller ved hjelp av papyrusplanter fra Botanisk hage på Tøyen.

- Et annet stort problem er det italienske byråkratiet og alle restriksjonene som gjelder. Det er et under at vi overhodet har fått arbeide med papyrusrullene i Napoli. Men nå er det blitt enda vanskeligere. Den nye direktøren for biblioteket vil helst ikke la noen få røre papyrusrullene i det hele tatt, sukker Kleve.

Emneord: Internasjonalisering, Forskning, HF: nytt institutt for språk Av Lars Hoff
Publisert 25. apr. 2007 15:25 - Sist endret 10. des. 2008 15:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere