Knut Storberget vil styrke forskningen

- En mer kunnskapsbasert justispolitikk vil gjøre oss bedre rustet til å ta riktige avgjørelser, sa justisminister Knut Storberget på åpningen av Rettsvitenskapens dag i Oslo torsdag 26. april. Han signaliserte mer støtte til rettsvitenskapelig forskning.

JURIDISK FORSKNING: - Politikkens kompleksitet tilsier at man bør styrke rettsvitenskaplig forskning, sa justisminister Knut Storberget. (Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto)

Formålet med konferansen var å synliggjøre behovet for rettsvitenskapelig forskning, og i så måte kunne arrangørene knapt fått bedre signaler fra justisministeren. Selv om han ikke ville røpe budsjettall, var det ingen tvil om at mer forskning på justisområdet er noe som ligger ministerens hjerte nær og som han vil prioritere fremover.

- Politikkens kompleksitet tilsier at man bør styrke rettsvitenskapelig forskning. Det vil gi oss mulighet for å føre en mer kunnskapsbasert justispolitikk, og gjøre oss bedre rustet til å ta riktige avgjørelser, sa han og signaliserte et ønske om nærmere kontakt med akademia i politikkutformingen.

Finnmarksloven

Finnmarksloven er et eksempel på hvor en slik kontakt har vært avgjørende.

- Vi hadde neppe kommet i land på en så god måte, verken når det gjelder innhold eller prosess, om vi ikke hadde brukt både norske og internasjonale forskere som rådgivere, sa han.

Mange store oppgaver hvor det vil bli bruk for forskningsbasert kunnskap, ligger foran regjeringen. Justisministeren nevnte spesielt kriminalomsorg, datakriminalitet, forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, omlegging av rettshjelpstilbudet, kunnskap om fornærmedes rettigheter og kriminalomsorg.

På samme måte som en del av midlene innen kriminalomsorg i dag går til utdanning og helsetjenester til de innsatte, bør også en del av midlene øremerkes til forskning. Han signaliserte at Justisdepartementet i fremtiden vil øke sin bestilling av forskning vesentlig.

- Viktig å vise fram forskningen

Dekan Jon T. Johnsen (bildet under) ved Det juridiske fakultet ved UiO, understreket i sitt åpningsforedrag hvor viktig det er å synliggjøre rettsvitenskapelig forskning.

- Det er derfor vi i samarbeid med de juridiske fakultetene i Bergen og Tromsø arrangerer Rettsvitenskapens dag for aller første gang. Vi håper at det kan bli begynnelsen på en lang tradisjon, sier han til Uniforum i pausen etter foredragene om netthandel, offentlige og private granskinger og om internasjonal klimaregulering og dens betydning for norsk rett.

- Dette er en glimrende anledning til å vise fram hvor stor nytte samfunnet kan ha av juridisk forskning. Derfor er det viktig å utvikle rettsvitenskapen og synliggjøre behovet for mer ressurser til denne forskningen etter hvert som retts- og samfunnsutviklingen krever det. Det er ikke minst viktig for utviklingen av den juridiske profesjonen. Tross alt fins det over 20 000 jurister i Norge i dag, mens bare en prosent av dem jobber i forskning og utdanning, slår han fast.

- Vil dette si at dere ikke har vært flinke nok til å vise fram denne forskningen tidligere?

- Både ja og nei. Vi har nok tatt det som selvsagt at de som har nytte av den rettsvitenskapelige forskningen også skaffer seg kjennskap til den. Denne
begivenheten er også en god mulighet til å fortelle
hvordan alle nær sagt alle samfunnsproblemer inneholder rettsvitenskapelige utfordringer. Når det gjelder for eksempel internasjonale klimaavtaler kommer den politiske forståelsen først, deretter må det utvikles et juridisk verktøy for å utvikle en slik avtale. Derfor er utfordringene våre større enn noensinne, understreker Johnsen.

Over 200 jurister, med justisminister Knut Storberget og representanter fra Stortingets justiskomité i spissen, deltok på Rettsvitenskapens dag.
- Det er et tall vi er svært fornøyd med, sier jussdekan Jon T.Johnsen.

Emneord: Forskning, Jus Av Martin Toft og Harald Aas
Publisert 26. apr. 2007 18:39 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere