CICERO: 80 prosent utslippskutt nødvendig globalt innen 2050

Dersom man skal ha en 50 prosents sjanse til å unngå over to graders temperaturøkning, må globale utslipp kuttes med 80 prosent innen 2050, viser ny forskning fra CICERO. Skal man klare dette, må de rike landene påta seg større forpliktelser enn fattige land, står det i ei pressemelding fra Senter for klimaforskning CICERO ved UiO.

SVALBARD: Longyearbyen på Svalbard er blitt populær som forskingslaboratorium for påvising av klimaendringane.
Foto: Trine Nickelsen

Det er svært viktig å komme i gang raskt med utslippskutt.
- Dersom vi utsetter klimatiltakene, men fortsatt skal nå et like ambisiøst mål, må vi kutte langt raskere enn dersom vi starter i dag. En utsettelse vil gjøre det mer kostbart og mindre realistisk å nå et mål om maksimum to graders temperaturøkning, sier Steffen Kallbekken, en av forskerne bak studiet.

Norge ble i går det første landet i verden som tar på seg forpliktelser i tråd med det forskerne har funnet er nødvendig. Målene andre ambisiøse aktører, som Storbritannia og California, har foreslått, strekker ikke til.

- Planene om 30 prosents utslippskutt innen 2020 er et viktig skritt på veien, men det er også svært viktig å ha mer langsiktige målsettinger. Når
regjeringen tar sikte på et klimanøytralt Norge i 2050, er dette i tråd med det som må til for å nå målet om maksimum to graders temperaturøkning, sier direktør Pål Prestrud i CICERO.

Stoltenberg signaliserte i går at Norge til dels kommer til å oppnå sine målsettinger ved kvotekjøp i utlandet.

- Regjeringens kortsiktige mål, om å overoppfylle Kyotoforpliktelsene med 10 prosent, vil nødvendigvis innebære store kvotekjøp. Men det er viktig at
dette ikke skjer ved kjøp av de store ekstrakvotene som de tidligere landene i Sovjetunionen sitter på, for da vil det ikke ha noen klimavirkning, advarer Prestrud.

På lang sikt vil alle land, også fattige land, måtte kutte sine utslipp betraktelig.

- Da vil det bli mer vanskelig å kjøpe kvoter, og dersom systemet fungerer
som det skal, vil kvoteprisen bli svært høy. Fram mot 2050 må Norges utslippskutt derfor i stor grad skje på hjemmebane, sier Pål Prestrud.

Det krever en langsiktig strategi å oppnå Stoltenbergs mål, og den må bygge på forskning, utvikling av ny klimavennlig teknologi, forskjellige typer intensiver og virkemiddelbruk samt kostnadsberegninger som kan sikre ambisiøse klimagasskutt med en lavest mulig kostnad.

Emneord: Miljøforskning, Sentrene
Publisert 20. apr. 2007 15:31 - Sist endret 10. des. 2008 14:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere