UiB-rektor kritisk til statlige reformer

I en skipsrederbolig på Nygårdshøyden sitter en eksradikaler med tapt tro på statlige reformer. - Som universitetets leder, er det min plikt å se kritisk på de pålegg vi får, fastslår Sigmund Grønmo , rektor ved Universitetet i Bergen.

MAKTFORSKYVNING: - Vi har styrket den faglige ledelsen på alle nivåer, forteller Sigmund Grønmo, rektor ved UiB - som i 60 år har vært dominert av sterke direktører. (Foto: UiB)

Vi er i Bergen. Blinderns stramme 60-tallsdesign er for anledningen byttet ut med vakre villaer fra 1880-årene. Vår egen campus' ensomme liv nord for sentrum, står med ett i åpenbar kontrast til dette universitetets intime nærhet til byens puls.

I et hvitmalt murhus på Muséplass 1, på et gedigent kontor med møbler etter Fridtjof Nansen, sitter Sigmund Grønmo i den grønne rektorstolen. Og der sitter han overmåte godt ettersom han ved rektorvalget 2005 fikk mer enn halvparten av stemmene allerede i første valgomgang. Beskjeden fra Bergen til politikere - og andre interesserte - var dermed, om mulig, enda klarere enn fra Oslo: Reformene slår feil ut. Noe må gjøres.

- Jeg oppfatter at UiO-rektor Geir Ellingsrud og jeg er valgt på nokså like programmer. Et hovedpunkt for oss begge er å sørge for en kritisk og grundig gjennomdrøfting av hvordan Kvalitetsreformen gjennomføres i ulike fagmiljøer og hva som bør prioriteres. Hos oss leverte en bredt sammensatt komité sin rapport i september i fjor. Den har kunnet påvise en del positive effekter, særlig knyttet til bedre oppfølging av studentene; mindre stryk og raskere gjennomføring, konstaterer Grønmo.

Forskere i skvis

- Men det viktigste funnet er likevel av negativ valør: De faglige ansatte sier de er i skvis. Den økte mengden undervisning og veiledning som følge av studiereformen, går på bekostning av forskningen, framholder rektoren og legger ikke skjul på at han vil ta hele sitt styringsrom i bruk for å moderere reformens uheldige virkninger.

- Vi vil nå se om vi kan foreta omorganisering av undervisningen. Og vi vil finne ut om det er mulig å forenkle studietilbudet for å frigjøre sammenhengende tid til forskning. Fakultetene er nå i gang med dette arbeidet. Vi har gått langt i å utvikle ulike kurstilbud. Nå er det viktig å sørge for å styrke studentenes faglige fordypning og kritiske refleksjon, poengterer Grønmo.

- Om vi reduserer tiden til forskning, går ikke det bare ut over forskningens kvalitet, men også utdanningens kvalitet. Vår utdanning skal være forskningsbasert. Om vi rokker ved det, hjelper ikke all verdens pedagogiske reformer, sier han.

Rektoren framholder at UiB nå skal finne ut hvor mye institusjonen selv kan gjøre innenfor de grensene økonomi og juss setter.
- Dersom det skulle vise seg at regelverket bør endres og ressursene økes, vil vi ta dette opp med myndighetene, i samråd med de andre universitetene.

Kritisk blikk på pålegg

- Hvordan forholder UiB seg til pålegg om å innføre mål- og resultatstyring som bærende styringsprinsipp?
- Vi rapporterer til departementet slik vi er pålagt. Men jeg synes det er viktig å understreke at for å lede og styre et universitet, kan vi ikke basere oss bare på dette. Vi er nødt til å legge vekt på strategiske dokumenter og planer. UiB gjør ikke mer ut av målstyring enn vi er pålagt. Bare i svært liten grad bruker vi departementets opplegg for fordeling av ressurser internt på universitetet, understreker Grønmo.

- Som universitetets leder, plikter jeg å se kritisk på de pålegg vi får. Vi har et program å realisere og noen grunnverdier vi vil forsvare for universitetet. Hvis dette blir vanskelig, enten på grunn av pålegg fra departementet eller andre ytre faktorer, ja, så får vi ta det til etterretning. Men vi vil aldri gå med på å endre verdier eller program, erklærer rektoren. Han legger imidlertid til at UiB har et ryddig og godt forhold til departementet og til myndighetene for øvrig.

Satser internasjonalt

- Det har stått å lese at UiB har som mål å bli blant de 200 beste universitetene i verden. Hvordan gjør dere det?
- Vel. Et internasjonalt synlig forskningsuniversitet er nok en bedre målformulering. Vi må sørge for å styrke forskningsomfanget og forskningskvaliteten. Arbeidet med å beskytte tiden til forskning er en del av dette arbeidet. Det er krevende å gjøre universitetet synlig. Vi gikk til valg på å utarbeide en handlingsplan for internasjonal virksomhet og er det første norske universitetet som har innsatt en viserektor for internasjonale relasjoner.
Høy kvalitet i forskningen skal gjøre oss til en attraktiv samarbeidspartner for utenlandske forskere og forskningsinstitusjoner, sier Grønmo.

- Vi utvikler systematisk relasjonen til de beste universitetene i verden. I den forbindelse forsøker vi å koble sammen utdanning og forskning. Vi har som mål at vitenskapelig personale og studenter skal oppholde seg ved anerkjente utenlandske læresteder som en integrert del av deres forskning og studier ved UiB. Vi foretar en sanering av internasjonale avtaler og opprettholder kun det som fungerer, fortsetter rektoren.

Fra Blindern til Bergen

Rektoren i Bergen er selv ingen kjuagutt, men bondesønn fra Sømna på Helgelandskysten. Odelen ofret han til fordel for studier ved Universitetet i Oslo. Og politikk: I 1968 tok han over lederskapet i SUF, AKPs forløper, etter Sigurd Allern. Da den politiske karrieren endte allerede året etter, var det akademia som tok ham. I 1971 avla han magistergradseksamen i statsvitenskap, med valgforsker Henry Valen som veileder. Grønmo ble assistent på Valens store valgforskningsprogram. Fra 1975 var han knyttet til Fondet for markeds- og distribusjonsforskning, og i 1978 ble han dosent II og senere professor II i sosiologi ved UiO.

Etter nesten 25 år i Oslo, syntes Sigmund Grønmo det var fint å komme til Bergen i 1990.
- En viktig grunn til at jeg valgte Bergen, er at universitetet ligger integrert i bykjernen. Omtrent når som helst kan jeg gå ut i byen og være nokså sikker på å treffe kjente fra universitetet. Dette synes jeg er en viktig kvalitet ved universitetsmiljøet her.
Men rektoren bedyrer at han ikke har glemt hvor han kommer fra, akademisk sett.

- UiB har god kontakt med UiO. Det tror jeg er svært viktig for utviklingen av norsk universitetspolitikk. Og det legger vi vekt på å kunne videreføre. Som de to eldste universitetene i landet, kjennetegnet av stor bredde i fag og disipliner og forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøer, er samarbeidet særlig godt. Stadig kommer det nye universiteter til som skiller seg fra oss tradisjonelle.

Sigmund Grønmo
Født 28. mars 1947. Fyller altså 60 år i disse dager.
Rektor ved UiB fra 1. august 2005
Bakgrunn: Professor i sosiologi ved UiB siden 1990. Tidligere professor ved Handelshøyskolen BI, professor II ved Universitetet i Oslo og gjesteprofessorat i Australia, Canada og USA
Markant kritiker av regjeringsstyrte reformer på universitetene
Universitetet i Bergen
Vedtatt opprettet 9. april 1946
Har 16 000 studenter og vel 3 000 ansatte
Er organisert i sju fakulteter og rundt 90 institutter og faglige sentre
Hovedsatsningsområder er marin forskning og utviklingsrelatert forskning
Har fire sentre for fremragende forskning: Bjerknessenteret for klimaforskning, Senter for integrert petroleumsforskning, Senter for middelalderstudier og Senter for geo-biosfæreforskning
Emneord: Universitetspolitikk, Universitetet i Bergen Av Trine Nickelsen
Publisert 26. mars 2007 12:20 - Sist endret 10. des. 2008 15:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere