- Demokratiet er kjernen i statsvitenskapen

Institutt for statsvitenskap feirer 50 år som eget institutt og 60 år som fag i år. - Demokratiets vilkår i skyggen av totalitarismen var hovedtemaet etter krigen, og demokratiet er fortsatt kjernen i statsvitenskapen, forteller instituttbestyrer Per Kristen Mydske.

FORSKER PÅ NYLIBERALISMEN: (Fra v.) Per Kristen Mydske, Hanne Marthe Narud og Anton Steen forsøker å finne ut av hvordan det nyliberale samfunn påvirker demokratiske prosesser.
Foto: Ola Sæther

Norsk statsvitenskap er et barn av krigen, og i 1950 ble fagmiljøet en del av Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Et eget Institutt for statsvitenskap ble først opprettet i 1957. Organisatorisk lå det under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo fram til det ble en del av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, da dette ble opprettet i 1963. Men først i 1968 ble instituttet samlokalisert, da det flyttet inn i den nybygde SV-bygningen på Blindern, oppkalt etter den første norske sosiologen, Eilert Sundt. I dag er det et av UiOs største institutter, med om lag 40 ansatte, hvorav 27 professorer, 35 doktorgradsstipendiater og ca. 1400 studenter på bachelor- og masterstudier.

Samler trådene etter murens fall

Etter den i hovedsak gode evalueringen av norsk statsvitenskap i 2002, fikk instituttet støtte fra Forskningsrådet til å gjennomføre et femårig instituttprosjekt som skulle samle trådene og styrke fagdisiplinen.

- Faget har siden sin begynnelse, og særlig etter Berlinmurens fall i 1989, spredd seg i alle retninger. Vi ville finne en rød tråd og landet på nyliberalismen. Prosjektet, som vi har kalt "Politikkens vilkår i det ny-liberale samfunn", er delt opp i elleve delprosjekter, forteller instituttbestyrer Per Kristen Mydske. Konklusjonene fra instituttprosjektet kommer ut i bokform i desember. En engelsk utgave vil foreligge i 2008.

I skyggen av totalitarismen

- Demokratiets vilkår i skyggen av totalitarismen var hovedtemaet etter krigen, og demokratiet er fortsatt kjernen i statsvitenskapen, forteller Mydske.

- Norsk statsvitenskap er særlig påvirket av rettsvitenskap, sosiologi, historie og økonomifaget. Innflytelsen fra amerikansk statsvitenskap har vært stor, og mange norske statsvitere er blitt utdannet ved amerikanske universiteter. Forbindelsene til kontinentet er blitt sterkere siden murens fall i 1989. Og fra 2003 har ca. 100 norske studenter og flere forskere, hovedsakelig fra Institutt for statsvitenskap i Oslo, mottatt Ruhrgas-stipend for å skrive om europeiske emner. Vi samarbeider særlig med de tre universitetene i Berlin og Potsdam.

Institutt for statsvitenskap har fire kjerneområder: Internasjonal politikk, komparativ politikk, offentlig politikk og administrasjon - og politisk teori. Etter at studiereformen ble innført i 2003 tilbyr instituttet dessuten et masterstudium i freds- og konfliktforskning.

Miljø og klima inn i statsvitenskapen

Miljøforvaltning og klimapolitikk er kommet sterkt inn i statsvitenskapen de siste 10-12 årene, forteller Mydske, som selv deltar i et delprosjekt hvor man ønsker å forklare den økende markedsorienteringen i norsk miljøpolitikk.

- Miljøpolitikken er etter hvert blitt temmelig altomfattende og internasjonal. Vi har fått en forskyvning fra statlig regulering til mer markedsstyring, som gjennom kjøp og salg av klimakvoter. I prosjektet ser vi også på betydningen av ulike statssystemer for miljøpolitikken, for eksempel når det gjelder landene rundt Østersjøen, sier han.

- Trekke inn samfunnsdebatten

Tirsdagsseminaret er en fast tradisjon på instituttet. Der kan stipendiater og andre forskere legge fram sine prosjekter, men også eksterne forskere, politikere og departementsfolk kommer innom for å holde foredrag om statsvitenskapelige temaer.

- I tillegg har vi et aktualitetssymposium som går over en hel uke i både vår- og høstsemesteret. Hensikten er å trekke samfunnsdebatten inn på universitetet, sier Mydske. I februar i år var FNs tidligere visegeneralsekretær Jan Egeland, UiO-utdannet magister i statsvitenskap, innom for å forelese om situasjonen i Darfur. 22. august vil statsminister Jens Stoltenberg snakke om globaliseringens konsekvenser for Norge.

Sterkeste partikontrollen over valgene i Europa

Den nylig avdøde Henry Valen er kanskje den mest kjente og folkekjære forskeren som instituttet har fostret. Valen var med helt fra begynnelsen i 1947 og var med på å grunnlegge norsk valg- og partiforskning. Hans elev og nære medarbeider siden 1985, Hanne Marthe Narud, ble instituttets andre kvinnelige professor i 2001, og er i dag én av tre.


- Valgforskningsprogrammet, som Valen startet sammen med Stein Rokkan i 1957, er det lengstløpende forskningsprogrammet i faget. Det ser på velgerbevegelser som en temperaturmåler for den demokratiske prosessen. Hovedtendensen siden den gang er at velgerne er blitt mindre lojale overfor partiene, og dette vil fortsette. Valgkampene blir stadig viktigere og mer personfokuserte, sier hun.

- I Norge har vi den sterkeste partikontrollen over valgene i hele Europa. Nominasjonsprosessene er veldig lukket, sier Narud. Hun er tilhenger av at Norge, i likhet med resten av Norden, innfører personstemme, det vil si et valgsystem hvor man kan stemme både på et parti og en person. - Dette vil styrke velgernes innflytelse på valgprosessen og vil kanskje også bidra til å få opp valgdeltakelsen.

Fødselshjelper for baltisk statsvitenskap

Instituttet har et helt spesielt forhold til de statsvitenskapelige miljøene i de tre baltiske landene.

- Institutt for statsvitenskap i Riga ble født i Oslo, som en latvisk kollega av meg pleier å si, forteller Anton Steen. Professoren husker godt da det stod på som verst i de baltiske landene under "den syngende revolusjonen" i 1990/91. - Statsvitenskap eksisterte ikke som fag i sovjettiden, slik at det måtte bygges opp fra grunnen. Vi har kurset utallige baltiske statsvitere og vært med på å bygge opp de statsvitenskapelige instituttene ved universitetene i Tartu i Estland, Riga i Latvia og Vilnius i Litauen.

Steen har sammen med lederen for den siste Maktutredningen, professor Øyvind Østerud, hatt ansvaret for et delprosjekt som sammenlikner holdningene til stat og marked blant elitene innen politikk, økonomi og kultur i de tre baltiske landene og Norge.

- Elitene i de baltiske landene er sterkt påvirket av de internasjonale organisasjonene som de er medlemmer av, særlig EU, WTO, IMF og Verdensbanken. Estland er det mest liberalistiske landet, mens Litauen og Norge er det i mindre grad, sier Steen.

50-årsdagen for Institutt for statsvitenskap feires med et instituttseminar på Baroniet i Rosendal i månedsskiftet mai-juni, mens fagets 60 år lange eksistens i Norge markeres med en jubileumskonferanse i Urbygningens gamle festsal 24. september og med festmiddag på Hotel Continental.

Institutt for statsvitenskap (ISV):
1947: Statsvitenskap blir opprettet som eget fag og plassert under Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo
1950: Statsviterne flytter inn i det nye Institutt for samfunnsforskning i Oslo
1956: Faget kommer inn under Det juridiske fakultet
1957: Institutt for statsvitenskap blir grunnlagt og flytter inn i tre lokaler på Frogner
1963: Instituttet blir en del av Det samfunnsvitenskapelige fakultet
1968: ISV blir samlokalisert i den nye SV-bygningen på Blindern
1998-2003: Professor Øyvind Østerud leder Makt- og demokratiutredningen
2000: Hege Skjeie blir Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap
Emneord: Statsvitenskap, Fakultetene Av Lars Hoff
Publisert 23. mars 2007 14:43 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere