- Viktig å formidle usikkerhet i forskningen

Debatten om forskningens objektivitet i Akademisk Forum mandag 26. februar ble langt på vei en debatt om vi har en menneskeskapt global oppvarming eller ei. Særlig fikk FNs klimapanel gjennomgå for å være mer styrt av politiske hensyn enn av vitenskapelige fakta. Det ble trukket sammenlikninger til debatten om sur nedbør og skogsdød på 1970- og 80-tallet.

OPPDRAGELSE: - En bedre strategi vil være å oppdra politikerne og allmennheten til å håndtere usikkerhet, slik at de forstår at farer fins, men at det likevel kan gå bra, sa statsviter Raino Malnes.
Foto: Lars Hoff

- Når skal forskerne kun være nøytrale rådgivere for politikerne, og når er det riktig av dem å være pådrivere? Hva sier idealet om forskningens objektivitet? spurte Knut Bjørlykke, geologiprofessor og leder for Akademisk Forum, som hadde invitert til debatt på Universitetet i Oslo.

Gal hypotese om skogsdød

Professor i astrofysikk, Oddbjørn Engvold, understreket i sitt innlegg at formidlingen av forskningen til allmennheten alltid må være fagkritisk. Han trakk fram debatten om sur nedbør og skogsdød på 1970- og 80-tallet som et skrekkens eksempel på hvordan forskere kan bli manipulert av både politikere og medier til å hevde ting de ikke kan stå inne for. På 60-tallet begynte tyske forskere å hevde at det var en sammenheng mellom sur nedbør og den tiltagende skogsdøden i store deler av Europa, også i Norge. De fikk gjennomslag i mediene, og det ble etter hvert iverksatt politiske tiltak for å få redusert utslippet av SO2.

Gunnar Abrahamsen, som var forskningssjef ved Norsk institutt for skogforskning (NISK), gikk i 1980 mot denne hypotesen etter å ha forsket på virkningene av sur nedbør gjennom hele 70-tallet. Det ble ikke godt mottatt i Miljøverndepartementet, som brukte denne hypotesen for å presse Storbritannia til å redusere sine utslipp av SO2.

- Etter å ha gått mot den rådende holdningen, opplevde Abrahamsen å få en ubehagelig behandling, og bevilgningene fra departementet tørket inn. Til slutt sa Abrahamsen opp stillingen sin, NISK inntok det standpunktet som myndighetene ønsket om at det var en sammenheng mellom sur nedbør og skogsdød, og pengesekken ble åpnet igjen. Men på 90-tallet måtte ekspertisen, også i Tyskland, innrømme at Abrahamsen hadde hatt rett hele tiden. Det var ingen sammenheng, sa Engvold.

- Kan aldri erstatte kritisk forskning

- En velmenende holdning kombinert med ideologiske føringer kan aldri erstatte kritisk forskning. Politikere trenger enkle svar, mens vitenskapen bare kan tilby sannheter som går ut på dato. Fagkritikk og forskning som bryter med politiske beslutninger blir lett sett på som utidig både blant politikere og i media, og enkeltforskere havner lett i et dilemma, la Engvold til før han kastet seg over FNs klimapanel (IPCC). 2. februar i år slo IPCC i sin fjerde hovedrapport fast at mesteparten av klimaendringene de siste 50 årene mest sannsynlig skyldes menneskelig aktivitet.

- Klimaet er et uhyre komplekst system. Klimatologi er en ny vitenskap i rivende utvikling. Enkeltforskere har derfor ingen muligheter for å erverve seg fullstendig oversikt over feltet. Samtidig er det en sterk politisk interesse for feltet, noe som skaper bekymring for klimaforskningens objektivitet, innvendte Engvold og mente at IPCC var politisk styrt. Panelet burde dessuten hatt flere astrofysikere. Selv fremhevet Engvold at den kosmiske strålingens påvirkning på skydannelsen, var en undervurdert faktor i forhold til den globale oppvarmingen.

- Plikt til å formidle forskning

Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth fremholdt på sin side at det særlig er tre viktige ting å huske på når man formidler forskningen sin til allmennheten:

- For det første har vi en plikt til å formidle vår kunnskap. For det andre må vi være i stand til å formidle usikkerhet ut til allmennheten. For det tredje må vi greie å formidle at det er ulike nivåer av usikkerhet når det gjelder et gitt problem.

- Vi må kunne fortelle at det finnes alternative tolkninger eller teorier, slik som det ble forsøkt i debatten om skogsdød og sur nedbør. Men det finnes ulike grader av usikkerhet. Det at det har skjedd en evolusjon er noe forskersamfunnet av biologer er enige om, og det er det som interesserer allmennheten, sa Stenseth.

Han trakk fram kirke- og undervisningsminister Kjell-Magne Bondeviks forsøk midt på 80-tallet på å likestille kreasjonismen med evolusjonslæren i læreplanen for grunnskolen. Dette ble stoppet takket være massiv motstand fra forskersamfunnet.

- Når det gjelder klimaet er det bred enighet om at det har skjedd en endring i de senere tiår og at det er en signifikant menneskeskapt komponent. Men så er det høyst usikkert hvor mye havnivået vil stige, la han til.

- Vanskelig å beregne usikkerhet

Professor Raino Malnes ble presentert som filosof, men er egentlig statsviter, dog svært opptatt av statsvitenskapens normative aspekter. Han mente at det særlig gjøres to feil når forskere skal forholde seg til usikkerhet.

- Man kan gjøre usikkerheten total. Da blir alt like riktig eller like galt, og man ender opp som Machiavelli, som mente at man alltid måtte forvente det uventede. Den andre feilen, som er den vanligste blant forskere, er å tro at man kan tøyle denne usikkerheten ved å hevde at man nøyaktig kan bestemme hvor stor den er, sa Malnes. Og også han trakk fram FNs klimapanel som eksempel.

- Klimapanelet kommer med konklusjoner som er sikrere enn det det er vitenskapelig grunnlag for å hevde. Det finnes hederlige motiver for å nedtone usikkerhet, for eksempel å få politikerne til å handle, selv om det likevel kan gå bra uten at de foretar seg noe som helst. Når det er snakk om at store verdier står på spill, så bør man kanskje gjøre noe, selv om det senere kan vise seg å være unødvendig.

Bivirkninger

Det har imidlertid også sine bivirkninger å underkommunisere usikkerhet, understreket han. Én ting er at forskerne setter sin egen integritet på spill. Verre er det at dersom sannsynlighetsberegningene senere viser seg å kunne trekkes i tvil, så kan strategien med å nedtone usikkerhet slå tilbake og føre til inaktivitet, snarere enn til handling, mente Malnes.

- En bedre strategi vil være å oppdra politikerne og allmennheten til å håndtere usikkerhet, slik at de forstår at farer fins, men at det likevel kan gå bra. Det aller meste vi tror vi vet, er noe vi bare vet med rimelig sikkerhet, la ha til.

Det var noen kritiske røster fra salen som mente at konklusjonene til FNs klimapanel om en menneskeskapt global oppvarming var grundig vitenskapelig fundert, men de var ikke blant kveldens helter. Det var derimot alle de som hadde en selvopplevd historie å fortelle om hvor vanskelig det hadde vært å skjære gjennom medieståket med bunnsolide vitenskapelige fakta. Det ble også understreket av flere at norske journalister er "vitenskapelige analfabeter" og trenger å kurses.

Debattmøtet foregikk i Klubben i Georg Sverdrups hus med et førtitall tilhørere til stede.

Emneord: Forskning Av Lars Hoff
Publisert 28. feb. 2007 22:42 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere