På jakt etter faktor X

Centre for Immune Regulation (CIR) på Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF består av fem forskningsmiljøer fra Det medisinske fakultet og MN-fakultetet på UiO. Det nye senteret for fremragende forskning viderefører et langvarig samarbeid mellom immunologer og molekylær- og cellebiologer - og håper å finne faktor X i immunologiske sykdommer.

BEST I EUROPA: - Det immunologiske miljøet i Oslo er alt blant de beste i Norden. Nå ønsker vi å bli blant de beste i Europa, sier Ludvig M. Sollid og Inger Sandlie på Centre for Immune Regulation.
Foto: Ola Sæther

- Vi føler oss privilegerte. Dette er en unik mulighet til å lage et miljø hvor vi kan gjøre enda bedre forskning. God forskning forutsetter nysgjerrighet og tålmodighet, og et slikt senter for fremragende forskning vil gjøre det mulig for oss i større grad å forfølge problemstillinger over tid. SFF-ordningen gir en langsiktighet i finansieringen som er uvanlig, uttaler professor Ludvig M. Sollid ved Immunologisk institutt på Rikshospitalet, som skal lede senteret. Han er særlig kjent for sin forskning på tarmsykdommen cøliaki.

Fem forskningsgrupper fra to fakulteter

CIR består av fem forskningsgrupper med til sammen om lag 70 medarbeidere. Tre er fra Det medisinske fakultet, hvorav to fra Immunologisk institutt og én fra Institutt for patologi. De to siste gruppene holder til på Institutt for molekylær biovitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Sollid forteller at initiativtakerne bak SFF-søknaden - som også deltok i forrige runde for fire-fem år siden, den gang med Per Brandtzæg som leder - har regruppert og laget et snevrere, mer konkret prosjekt. Ved siden av hans egen forskningsgruppe på cøliaki, deltar Bjarne Bogens gruppe, som forsker på autoimmune sykdommer, og Finn-Eirik Johansens gruppe, som forsker på allergier og overfølsomhetssykdommer. Oddmund Bakkes og Inger Sandlies grupper skal utvikle mye av teknologien som de andre forskningsgruppene trenger.

Hva regulerer immunsystemet?

- Vi vil finne ut av hva det er som regulerer immunsystemet, og hva som er faktor X i de forskjellige immunitetsrelaterte sykdommene, det som gjør at immunsystemet feiltolker signaler og går til angrep på egen kropp. Immunologien griper inn i veldig mye av medisinen og angår alle organer i kroppen. Målet med forskningen vår er ikke minst å bedre behandling og diagnostikk av pasienter med autoimmune sykdommer og allergier, sier Sollid, som for om lag 15 år siden fant ut hvordan gluten i mel, som faktor X ved cøliaki, virker for å utløse denne sykdommen.

- Alle fem forskningsgruppene har en bred kontaktflate med tilsvarende miljøer i Europa og USA, blant annet ved universitetene i Stanford og Harvard. Når senteret er på plass, vil de forsterke disse nettverkene, sier Sollid.

Håper på samlokalisering på Gaustad

- Vi håper å samlokaliseres her i Forskningsbygget på Rikshospitalet. Det vil gjøre det lettere å finne ulikheter og fellestrekk mellom de ulike sykdomsmodellene vi forsker på. Men vi må planlegge for både et kortere og et lengre tidsperspektiv. Det korte vil si tiden fram til den første evalueringen av senteret, som er etter tre og et halvt år. Forskningsrådet forventer at vi produserer god forskning i løpet av denne tiden. Det lengre perspektivet er ti år, som er den perioden Forskningsrådet vil gi støtte.

- Vi må se det store immunologiske miljøet under ett. Hvis senteret skal fungere som en drivkraft i forskningen, er den beste løsningen at vi samles her på Rikshospitalet på Gaustad. På Gaustad finnes også en gruppering av andre immunologer som var med i finalerunden for SFF-tildelingen, sier nestleder for det nye senteret, professor Inger Sandlie. Hun leder gruppen på Institutt for molekylær biovitenskap som forsker på antistoffer og hvordan de kan utnyttes som forskningsverktøy og som legemidler.

- Det er viktig at senteret er åpent og inkluderende. Det immunologiske miljøet i Oslo er allerede blant de beste i Norden. Nå ønsker vi å bli blant de beste også i Europa, supplerer Sollid.

Likestillingsmål

- Vi har fått beskjed av Forskningsrådet om å tenke grundig gjennom målene våre - også likestillingsmålene. Det er et generelt problem at kvinner ofte forsvinner fra universitetet etter endt doktorgrad. Også i overgangen fra postdok til fast stilling har vi mye frafall blant kvinnene. Vi ønsker derfor å gjøre senteret til et attraktivt arbeidssted også for kvinner. Da må vi lytte til kvinnene og deres behov, sier Sandlie.

- Inger vil bli en god rollemodell for de kvinnelige forskerne i min gruppe, når de får henne nært innpå seg her på senteret, skyter Sollid inn.

Trekke til seg talentene

- De aller beste må ønske å komme hit på besøk. UiO har et ambisiøst mål om å bli et fremragende forskningsuniversitet. Når universitetet nå har fått så mange sentre for fremragende forskning, er det et viktig signal om og en stimulans til å fortsette den veien. God forskning krever gode hjerner. Vi må derfor skape et forskningsmiljø som trekker til seg talentene og hvor de vil trives, sier Sandlie.

Både Sandlie og Sollid er glade i å undervise studenter og er skjønt enige om at det er den beste måten å rekruttere nye forskere på.

- Vi må klare å stille bedre spørsmål for å få bedre svar. Og nye svar gir nye spørsmål. Vi ønsker å knytte til oss gjesteforskere som kjenner våre prosjekter fra innsiden og som kan gå inn i studentenes prosjekter og på den måten tilføre dem noe, sier Sollid.

Snekrer proteiner

- Nøkkelordet er engineering eller rasjonell design, sier Sandlie om det hennes gruppe skal holde på med på senteret. - Vi søker å få en basal forståelse av hvordan proteiner oppfører seg i en celle og i en kropp ved å ha fokus på membraner, slimhinner og celleoverflater. Vår oppgave blir å snekre proteiner, kroppens byggesteiner, ut ifra hvilke egenskaper vi ønsker at de skal ha.

- Det var fantastisk å finne hverandre, sier Sandlie om samarbeidet mellom immunologene og molekylærbiologene. Hun publiserte sin første artikkel sammen med immunolog Bjarne Bogen i 1993.

- B- og T-cellene har vært den røde tråden i samarbeidet vårt. Det er når samspillet mellom disse hvite blodlegemene forstyrres av en eller annen utenforliggende årsak, at en immunologisk sykdom oppstår, forklarer hun.

Centre for Immune Regulation består av disse fem forskningsgruppene:

- Ludvig M. Sollid og hans gruppe forsker på cøliaki og leddgikt. Burkhard Fleckenstein, som driver med proteomikk, deltar i senteret sammen med Sollids gruppe.
- Bjarne Bogen leder en gruppe som forsker på autoimmune sykdommer hos mus. Transgene mus er et viktig verktøy i dette arbeidet.
- Finn-Eirik Johansen leder en gruppe som forsker på immunologiske sykdommer som rammer slimhinner, i særlig grad allergier.
- Oddmund Bakke og hans medarbeidere er cellebiologer som er opptatt av å visualisere immunologiske prosesser i celler.
- Inger Sandlie og hennes gruppe driver med rasjonell design av antistoffmolekyler og T-celle-reseptorer.

Emneord: SFF - Senter for fremragende forskning, Rikshospitalet, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 16. feb. 2007 10:50 - Sist endret 10. des. 2008 15:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere