Jan Egeland: - Vi har sviktet i Darfur

- Vi har sviktet i Darfur når det gjelder å gi befolkningen sikkerhet og å bremse overgrepene, sa FNs tidligere visegeneralsekretær, Jan Egeland, i et foredrag på Blindern 6. februar. Han etterlyste en større vilje fra Norge og verdenssamfunnet til å levere sikkerhet til sivilbefolkningen i konfliktområder.

JAN EGELAND: - Vi er etter hvert blitt eksperter i å få inn nødhjelp til konfliktområder. Men utfordringen i dag er å gi sivilbefolkningen sikkerhet og å beskytte den mot fortsatte overgrep.
Foto: Ola Sæther

Verdens samvittighet er norsk og heter Jan Egeland - i hvert fall var han det fram til rett før årsskiftet, da han gikk av som FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og nødhjelpskoordinator etter tre og et halvt svært aktive år i stillingen. Det var ikke minst takket være Egelands innsats at folkemordet i Darfur kom på dagsorden i 2004. Norges fremste menneskerettighetsforkjemper var en rask tur innom Blindern for å holde foredrag om nettopp dette.

- Godt å være tilbake

- Det er godt å være tilbake på Blindern, sa Egeland (49) til et nesten fullsatt Sophus Lies auditorium, hovedsakelig av statsvitenskapsstudenter. Egeland tok sin magistergrad i statsvitenskap på Universitetet i Oslo i 1985. Da hadde han også avsluttet snuoperasjonen i Amnesty International, hvor han i egenskap av å være viseformann i det internasjonale styret hadde revolusjonert organisasjonens arbeidsmetoder. Klar og utvetydig tale er en egenskap han tok med seg i jobben som FNs visegeneralsekretær - til ergrelse for mang en stats- eller opprørsleder.

Det var en engasjert Egeland som foreleste uten manus - kun med et kart over Sudan - om situasjonen i Darfur, slik han kjenner den etter sine fire besøk der. Tre ganger er han blitt nektet innreise av de sudanske myndighetene.

Kamp om ressurser

- Konflikten i Darfur begynte tidlig i 2003. Inspirert av SPLAs framganger i Sør-Sudan, startet opprørere i Darfur å angripe militærposter og politistasjoner og hadde først stor framgang. I frykt for å tape for opprørerne, begynte myndighetene å forsyne den arabiske militsen med våpen, med den enkle beskjeden: - Gjør hva dere vil, bare få stoppet opprørerne! fortalte Egeland. Han understreket at konflikten i Darfur i stor grad er en kamp om knappe ressurser.

- Den fastboende svarte landbruksbefolkningen hadde lenge følt seg truet av de arabiske nomadene og vice versa. Dette er også en sosial og etnisk konflikt, men det er ingen religionskonflikt siden alle i Darfur er muslimer.

Flyktningkatastrofe

Den arabiske militsen overfalt hundrevis av afrikanske landsbyer, og alt høsten 2003 var en halv million drevet på flukt. Da Egeland var på sitt siste besøk i Darfur i slutten av 2006, var tallet 4 millioner - av en befolkning på 6 millioner.

I begynnelsen av april 2004 lyktes det endelig Egeland å få konflikten i Darfur opp i Sikkerhetsrådet, hvor han beskrev situasjonen der som "etnisk rensing". Men lite skjedde. FN var mer opptatt av å forhandle fram fred i Sør-Sudan.

Darfur opp på dagsorden

Om ikke Egeland lyktes i å få med seg Sikkerhetsrådet til å begynne med, så fikk han raskt verdensmediene på sin side, som BBC, CNN og Al-Jazeera, og ballen begynte å rulle. Det lyktes Egeland og generalsekretær Kofi Annan å få besøke Darfur for første gang i juni 2004. Etter 18 måneder med krig var 1,2 millioner jaget på flukt og 180 000 drept. I juli samme år erklærte USAs regjering at det var snakk om et "folkemord" i Darfur.

- Siden har Darfur vært høyt oppe på Sikkerhetsrådets dagsorden, i motsetning til Kongo, hvor langt flere er blitt drept, sa Egeland.

- Konflikten i Darfur kunne ha blitt stoppet på et tidlig tidspunkt om alle stater med innflytelse på en av partene hadde lagt et tilstrekkelig hardt press på dem. Det gjelder alltid å legge et like stort press på begge parter i en konflikt og samtidig gjøre det mest mulig attraktivt å stoppe krigshandlingene. USA hadde mistet sin moralske autoritet i forhold til Khartoum på grunn av krigen i Irak, men kunne ha lagt press på opprørerne, mente Egeland.

- Utfordringen er å gi befolkningen sikkerhet

- Vi er etter hvert blitt eksperter i å få inn nødhjelp til konfliktområder. Men utfordringen i dag er å gi sivilbefolkningen sikkerhet og å beskytte den mot fortsatte overgrep. En kvinne jeg traff i en flyktningleir i Darfur takket FN for mat, vann, sanitæranlegg, telt og skole, men vi har intet liv, fortalte hun. I tusen dager og netter hadde hun levd i frykt for sitt liv. Bevegde hun seg utenfor leiren, risikerte hun å bli voldtatt av militsfolk - i likhet med de andre kvinnene. Mennene risikerte å bli kidnappet eller drept.

- Det var en elendig minimumsordning å sende inn en liten observatørgruppe, som skulle beskyttes av et par tusen soldater og politifolk fra Den afrikanske union, som verken hadde mandat eller evne til å stoppe overgrepene mot befolkningen. Egeland sammenliknet situasjonen i Darfur med den i de bosnisk-muslimske enklavene under krigen i Bosnia-Hercegovina i 1992-95. UNPROFOR var like hjelpeløse vitner til overgrepene i Bosnia som AMIS i Darfur er nå, mente han. Det var først massakren i Srebrenica sommeren 1995 som fikk vestlige land til å handle, og krigen var da over i løpet av kort tid.

- Norge bra på nødhjelp, dårlig på sikkerhet

- Norge er et stort og effektivt land når det gjelder å levere nødhjelp og ulltepper, der er vi best per hode i verden. Men slik er det ikke når det gjelder å levere sikkerhet, sa Egeland og mente Norge burde sende langt flere soldater enn de 200-300 man har lovt FN. Det trengs nærmere 25 000 soldater til en FN-styrke i Darfur for at den skal kunne opprette fred.

- I motsetning til i Irak dør kun fem prosent av kuler og direkte voldshandlinger i Darfur. Resten dør av sykdommer som kunne ha blitt forebygget, la han til.

- Verden går tross alt framover

Egeland fortalte at han ofte får spørsmål fra skoleelever og studenter, når han holder foredrag rundt omkring på kloden, om verden blir bedre eller verre. - Jeg svarer at den blir gradvis bedre. Ifølge det Canada-baserte Human Security Centre var Darfur det eneste pågående folkemordet i 2006. I 1989 hadde senteret registrert at det pågikk ti folkemord i verden. Så verden går tross alt framover, avsluttet han.

Bak invitasjonen stod Egelands tidligere lærer, professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Foredraget inngikk i Hagtvets forelesningsserie på Institutt for statsvitenskap om folkemord og politisk massevold i det 20. århundre. Instituttet fyller for øvrig 50 år i år.

Emneord: Internasjonalisering, FN Av Lars Hoff
Publisert 6. feb. 2007 21:21 - Sist endret 10. des. 2008 15:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere