Fremragende forskere knytter sammen økologi og evolusjon

Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Biologisk institutt er det tredje senteret for fremragende forskning som holder til på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Det er en videreutvikling av det eksisterende senteret, som har holdt det gående i fire år - helt siden forrige SFF-finale. Senteret har fokus på hvordan miljømessige, økologiske og evolusjonære prosesser i naturen griper inn i hverandre.

Et biologisk institutt i miniatyr

CEES er et "biologisk institutt i miniatyr", hvor det arbeider bestandsøkologer, evolusjonsbiologer, genetikere, molekylærbiologer og statistikere. Senteret har sytten kjernemedlemmer, og med stort og smått teller de i overkant av hundre medarbeidere. De fleste er lokalisert i 3. etasje i Biologibygningen, som også er kjent som Kristine Bonnevies hus, oppkalt etter Norges første kvinnelige professor (i 1912), zoolog og internasjonal fredsaktivist.

Ærer Kristine Bonnevie

- Vi vil nå opprette fire treårige Kristine Bonnevie-professorater for gjesteforskere, første året i full stilling, de siste to i 20 prosent. Vi vil også ta inn flere postdok'er og doktorgradsstudenter, sier senterleder Nils Chr. Stenseth, som i tillegg kan fortelle at det eksisterende senteret skal omorganiseres.

- Vi vil foreta en dreining i forskningsfokuset i evolusjonær retning - etter til nå å ha hatt hovedtyngden på økologi. Den nye strukturen vi holder på å etablere, vil fokusere på tre hovedtemaer, eller basiskomponenter som skal gjennomsyre forskningen på senteret. I tillegg skal det organiseres fire kollokvier med fordypning i flere problemstillinger innenfor disse temaene, fortsetter han.

- Vi vil studere et bredt spekter av økologiske systemer, både fisk, krepsdyr, pattedyr, fugl, mikroorganismer og planter i forhold til de tre temaene, supplerer Eli K. Rueness, som er postdoktor og har vært med i CEES fra begynnelsen.

- Bidra til teoriutvikling

Idéen bak CEES er å bringe forskere fra ulike og til nå fragmenterte miljøer sammen, slik at de kan bidra til teoriutvikling sammen. - På CEES har vi et bredt spekter av kompetanse, og vi har attraktive samarbeidspartnere. Senteret er gjennom sin bredde enestående i verden. Målet vårt er å komme fram til en god forståelse av både økologiske og evolusjonære prosesser, sier Stenseth.

Økologi er læren om det gjensidige forholdet mellom organismer og deres miljø. Helt siden den industrielle revolusjon startet har menneskelig aktivitet, som påvirker miljøet, akselerert. For å forstå hvordan en slik endring av miljøet kan påvirke morgendagens natur, trengs det bedre kunnskap om hvordan økologien bestemmer evolusjonens retning, som igjen bestemmer den videre økologiske dynamikken. Å forstå hvordan levende organismer reagerer på og tilpasser seg klimaendringer er fortsatt en viktig vitenskapelig utfordring, som man kan lese om i CEES sin prosjektbeskrivelse.

Vil bygge bro

Eli K. Rueness er opprinnelig molekylærgenetiker og skal lede kollokviet som skal bygge bro mellom molekylærgenetikk og evolusjonær genetikk. Sistnevnte har eksistert som eget fagområde siden ca. 1900, mens molekylærgenetikken først startet med oppdagelsen av DNA-helikset i 1953.

- Molekylærbiologien er svært dynamisk og utvikler seg veldig raskt nå. Men et stort problem er at mange av de samme begrepene betyr helt forskjellige ting for evolusjonsbiologer og molekylærbiologer, for eksempel begrepet "gen". Rueness kan fortelle at CEES har bygd opp egne molekylærbiologiske laboratorier etter at Institutt for molekylær biovitenskap ble skilt ut fra Biologisk institutt for tre år siden.

- Mer spennende enn på lenge

- Å være biolog er i dag mer spennende enn det har vært på lenge. Utviklingen innenfor genetikk og nye statistiske analysemetoder som kan behandle store datamengder, går for tiden rasende fort. Alle biologer bruker nå molekylære metoder, og svært mange bruker regneintensive analysemetoder for å bearbeide sine data, forteller Stenseth.

- Molekylærbiologien åpner opp for store endringer i biologi som fag, konstaterer han. - Det kan gå i to retninger: Enten bli mer spesialisert og teknisk orientert, eller vi kan koble de ulike delene av biologien nærmere sammen. På CEES satser vi på det siste. Gjennom å skape strukturer hvor forskere fra de ulike fagområdene arbeider sammen, kan vi lage en syntese av molekylærbiologi og økologi, sier Stenseth. Han avslører at de tidlig i høstsemesteret vil holde en startkonferanse som skal dekke hele CEES sitt forskningsspekter.

Også mikroorganismer

- Etter at CEES er blitt et SFF har vi også inkludert mikroorganismene som forskningsfelt, forteller Stenseth, som selv har forsket mye på økologien til pestbakterien Yersina pestis.

- Genetisk variasjon og utveksling av genetisk informasjon er annerledes hos mikroorganismer enn hos for eksempel fugl og pattedyr. Blant annet skjer det mye såkalt horisontal genoverføring, det vil si mellom individer som lever samtidig. Pestbakterien blir imidlertid bare én av mange mikroorganismer vi kommer til å forske på.

- Vi vil foreslå for UiO-ledelsen at det opprettes en faglig referansegruppe bestående av seks sentrale personer innen vårt internasjonale nettverk, som skal evaluere arbeidet vårt og gi råd om hvor vi skal bevege oss videre. Gruppen skal også fungere som våre ambassadører ved å anbefale CEES som et godt sted å være for andre forskere, legger han til.

Samfunnsnytte og folkeopplysning

- Vi vil utdanne kompetente folk som klart vil være til nytte for samfunnet, understreker Stenseth og viser til at unge forskere fra CEES blant annet er blitt ansatt på Veterinærinstituttet, som er i ferd med å bygge opp sin epidemiologiske forskning.

Både Stenseth og Rueness betoner at CEES også ser det som en viktig oppgave å drive folkeopplysning og formidle senterets forskning til allmennheten. For annet år på rad vil derfor CEES arrangere populærvitenskapelige forelesninger på Darwin-dagen den 12. februar, Charles Darwins fødselsdag. I tilknytning til UiOs årsfest den 2. september vil senteret for andre gang arrangere Kristine Bonnevie-forelesningen. I år er det den amerikanske marinbiologen og zoologen Jane Lubchencos tur.