Verden sett fra rektorstolen

- Verden ser klart annerledes ut i posisjon enn den gjør i opposisjon. Det vedgår rektor Geir Ellingsrud uten å blunke. Nå har han sittet ett år på toppen.

MED NYE ØYNE: - Jeg har et helt annet perspektiv her jeg nå sitter, og jeg ser universitetet i større grad som del av samfunnet, sier rektor Geir Ellingsrud.
Foto: Ståle Skogstad

Matematikkprofessoren og den tidligere lederen i Forskerforbundet ved UiO er sjef for landets største universitet på andre året. Men mannen med mest makt har et langt liv bak seg i opposisjon; mang en reform ved universitetet har han talt midt imot. Han har stått bak Professoroppropet og Vox Academica. Tydeligere enn andre har han opphøyet de klassiske universitetsidealer - og fått gehør: Med klart mandat fra velgerne ble han løftet inn i maktens korridorer. Den 2. januar i fjor inntok han stolen der det fins makt til å gjøre ord til handling.

Da det smalt

"Den første uka som rektor har vært så arbeidskrevende som forventet og uten store overraskelser", uttalte Ellingsrud til Uniforum i januar i fjor. I ytterligere fire små dager skulle han befinne seg i en slags uskyldstilstand. Så smalt bomben. Tidenes forskerskandale rammet Universitetet i Oslo: medisineren Jon Sudbø hadde fabrikkert og manipulert forskningsdata og ført instituttet, universitetet og resten av forskningsverdenen bak lyset. For ikke å snakke om de stakkars pasientene. Det var fredag den 13. og ble "norsk forsknings ulykkeligste dag". Redaktøren i tidsskriftet Lancet la ikke fingrene imellom og kalte det verdens største forskersvindel. Media fulgte opp og nyheten gikk verden over. Var UiOs omdømme varig svekket?

- Det ble en tøff start?

- Det var relativt komplisert, for å si det sånn. Skandalen ble taklet utmerket på Det medisinske fakultet, mye av trykket ble tatt der. Og så fikk vi dessverre en liknende sak noen måneder senere. Jeg kan forsikre at vi er godt i gjenge med å få opp systemer slik at vi forhåpentlig unngår slike saker i framtiden. Men tiltakene må ikke kneble den frie forskningen og kan derfor ikke være for restriktive. Det må altså ikke være slik at systemet bremser forskernes arbeid.

- Har den store offentligheten vært krevende eller sågar truende?

- Det er en helt ny situasjon å være i offentlighetens lys hele tiden. Det var tøft til å begynne med, men nå synes jeg det går greit. Men det er ikke til å komme fra at det er et stort press. Vi har ansatt en ny kommunikasjonsdirektør, som er til stor hjelp. Vi har lagt opp en strategi i forhold til media. Det er uhyre viktig å ha et godt omdømme. Vi er helt avhengig av at samfunnet har et riktig bilde av oss, som det forskningstunge universitet vi er, ikke minst med tanke på å sikre oss tilstrekkelige bevilgninger. Konkurransen om penger og posisjoner er sylskarp.

Hvor reformkritisk?

I høst publiserte UiOs største fagforening, NTL, brosjyren "De vil telle alt du gjør", hvor universitetsdirektøren blir beskyldt for å ha innført et styringssystem basert på tilsatte ledere og et rapporteringssystem som er bygd på målstyring, med skjemavelde og sterk vekst i dyrt byråkrati.

- Kritikken er rettet mot universitetsdirektøren, men er den ikke egentlig rettet mot deg?

- Jeg opplevde brosjyren som en kritikk av meg, ja. Jeg mener det er viktig å ha debatt om mål- og resultatstyringen ved UiO, som vi er pålagt av myndighetene å ha. På den annen side skal ikke virksomhetsstyringen komme i konflikt med de sentrale verdiene til universitetet. Og det er selvfølgelig aldri snakk om å målstyre den enkelte forsker.

- Du er de reformkritiskes mann. Hvor reformkritisk har du greid å være?

- Vi har satt i gang en gjennomgang av Kvalitetsreformen. Vi har foretatt en reglementsendring som gjør det lettere å få valgt instituttbestyrere, og vi arbeider med en ny finansieringsmodell internt.

- Jeg mener vi er helt avhengige av gode bottom up-prosesser. Det er på grunnplanet at all den faglige kompetansen sitter. Vi leder universitetet med en åpen holdning til kritikk og impulser fra hele universitetssamfunnet. Men det er klart at det alltid vil være spenninger knyttet til slike prosesser, og det kan skape en del problemer. For eksempel er kamp om arealer et stadig tilbakevendende problem. Mye ekstern virksomhet er ikke fullfinansiert. Når forskerne får tildelinger, så trekker det på andre ressurser. Resultatet er ressursoverføringer som ikke er planlagte eller styrte. Det er et problem for universitetet.

- Fortoner verden seg noe annerledes sett fra toppen?

- Ja. Verden ser klart annerledes ut i posisjon enn den gjør i opposisjon. Jeg har et helt annet perspektiv her jeg nå sitter. Jeg har et langt grundigere kjennskap til universitetet som helhet, og jeg ser universitetet i større grad som del av samfunnet.

- Departementet er der med sine krav, Riksrevisjonen med sine skjemaer. Vi som leder UiO er nødt til å ta ansvar for konkurransen om penger, om de beste forskerne, de beste studentene. I den konkurransen er det imidlertid viktig at vi bevarer vår egenart. Fri grunnforskning er vår styrke.

- SFFene er en suksesshistorie

For første gang ledes nå UiO av et rektorat bestående av tre: Foruten rektor selv en prorektor og en viserektor for undervisning, henholdsvis medisinprofessor Haakon Breien Benestad og førsteamanuensis i filosofi, Inga Bostad.

- Hvordan fungerer treenigheten?

- Utmerket! Jeg skjønner ikke hvordan en før klarte seg med kun rektor og prorektor. Tidspresset er stort og oppgavene så mange.

- Å lede et styre med sterke representanter, ikke minst eksterne representanter med mye kunnskap og tunge argumenter, hvordan opplever du det?

- Jeg synes styret er svært konstruktivt, så det går bra. Jeg tror nok jeg har lært noe om hvordan en institusjon utvikler seg.

- Er hverdagen blitt slik du hadde tenkt?

- Det er et kontinuerlig press på tiden. Jeg savner tid til strategisk refleksjon og tenkning. Avtaleboka er full. Det er svært mye representasjon. Det er hyggelig å vise interesse for ymse aktiviteter, og det er viktig å se enkeltpersoner nede i systemet og deres store og små suksesser. Vi opprettholder torsdagstimen i Klubben, hvor alle kan komme og lufte sine synspunkter. Denne muligheten er imidlertid forbløffende lite benyttet.

- Hva er du mest kry over å ha fått til?

- Suksessen med Senter for fremragende forskning (SFF) gjør meg virkelig stolt på universitetets vegne. Vi hadde elleve finalister, fikk fem selv og er dessuten tungt inne i to. Det er nærmest rent bord, det. Spesielt gledelig er det at HF og SV fikk hvert sitt senter som viser at også de miljøene har store muligheter i denne type bevilgningssammenheng. Det å ha tyngde på fri grunnforskning har vært en stor fordel for oss i denne konkurransen. Dessuten har vi fått ett Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og er tungt inne i to andre. De tre gamle SFFene våre ble nylig evaluert og med strålende resultat.

- Dette plasserer oss uten tvil som det sterkeste forskningsuniversitet i Norden. En mer gledelig avslutning på mitt første år som rektor, kunne jeg vel knapt ha fått.

- Beskriv det første året i to setninger.
- Det har vært et utrolig interessant og morsomt år. Men også slitsomt. All min tid brukes på rektorgjerningen. Jeg har overhodet ingen ambisjoner om å gjøre noe matematikk.

- Ikke en aldri så liten algebraisk geometrisk utregning?
- Hehe. Nei. Jeg sikrer meg heller noen private lommer hvor jeg slapper av. Og det får jeg ganske godt til. Jeg har ikke hatt en eneste søvnløs natt. Hittil ..!

Emneord: Universitetspolitikk, Geir Ellingsrud Av Trine Nickelsen
Publisert 19. jan. 2007 13:50 - Sist endret 10. des. 2008 16:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere