Miljøforskernes nye tempel

Forskningen på en bærekraftig utvikling er kommet under felles tak. Det nyåpnede CIENS - Forskningssenter for miljø og samfunn i Gaustadbekkdalen er Norges største innenfor sitt forskningsfelt, og vil samarbeide tett med flere tilsvarende sentre internasjonalt.

MILJØVENNLIG: CIENS - Forskningssenter for miljø og samfunn i Gaustadbekkdalen er bygd i miljøvennlige materialer og gjør bruk av fem ulike miljøvennlige energikilder.
Foto: Ola Sæther

Universitetet i Oslo har fått en ny nabo. Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research (CIENS) er et forskningssamarbeid mellom sju selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Forskningsmiljøene er samlokalisert i en ny miljøvennlig bygning i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen med til sammen om lag 540 medarbeidere.

To akser

- CIENS-samarbeidet hviler på to akser. Den første utgjøres av det tverrfaglige samarbeidet mellom samfunnsfag og naturfag, den andre av samvirket mellom grunnforskning og anvendt forskning. Vi har et lederforum på toppen og under det fagledelsen med forskningsledere fra alle de deltakende instituttene. Et internasjonalt vitenskapelig råd er under etablering, sier Haakon Thaulow, tidligere leder for og nå spesialrådgiver i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), som har flyttet sitt hovedkontor til CIENS.

- Sammen med flere andre institutter gjorde vi allerede i 1999 en henvendelse til Forskningsrådet for å få til samlokalisering med flere aktører, for på den måten å skape økt faglig samarbeid og storskalafordeler. Forskningsrådet var svært positive til initiativet og ga oss penger, slik at vi kunne utrede en strategi og praktiske løsninger for å få dette til, forteller han.

Etter mye fram og tilbake startet så byggingen av senteret i tilknytning til Forskningsparken høsten 2005, med en prislapp på 300 millioner kroner. Byggherre var Miljøforskningssenteret AS, som er eid 50-50 av Forskningsparken og fire av de deltakende instituttene.

Faglig plattform

En sentral forutsetning for støtten fra Forskningsrådet og UiOs deltakelse var etableringen av en faglig plan for samarbeidet. CIENS' felles fagprogram ble ferdig for ett år siden og utgjør nå basis for det faglige samarbeidet.

- Programmet omfatter den faglige virksomheten som skal foregå på tvers av enkeltinstituttene og skal bidra til å øke kunnskapen om sammenhenger mellom miljø og samfunn gjennom tverrfaglig forskning og interaksjon mellom grunnforskning og anvendt forskning. Våre seks hovedtemaer er klimaendringer, en bærekraftig atmosfære, integrert vassdrags- og kystsoneforvaltning, bærekraftig byutvikling, bærekraftig transport og naturens produksjon av varer og tjenester, forteller Thaulow.


Miljøvennlig bygning
CIENS-bygget er - i likhet med Forskningsparken - tegnet av arkitektfirmaet Niels Torp AS Arkitekter MNAL og bygd i forlengelsen sør for den gamle Forskningsparkdelen, med en åpen løsning imellom. Bygningen har et samlet areal på 15 000 m2 fordelt på sju plan. I underetasjen finner vi laboratoriene, møte- og konferansedelen med kantine og "minglerom" - og Forum, som er et auditorium med toppmoderne audiovisuelt utstyr og plass til 130 personer. Auditoriet og de fem seminarrommene og utstillingene i samme etasje utgjør CIENS Fagsenter, som er en felles ressurs for alle instituttene.

- Fagsenteret skal være et praktisk verktøy for nasjonal og internasjonal samhandling mellom CIENS-forskerne og våre eksterne samarbeidspartnere og oppdragsgivere, sier Thaulow.

I etasjene oppover har de ulike instituttene sine kontorer. Øverst er en takterrasse med utsikt over byen og fjorden. I bakgården skal det anlegges hage med et lite vassdrag. Det er også planer om å åpne Gaustadbekken og å lage tur- og gangstier som knytter an til det eksisterende turveinettet.

CIENS er bygd i miljøvennlige materialer og gjør bruk av fem ulike miljøvennlige energikilder, nemlig fjernvarme, forvarming av varmtvannet med solenergi, solpaneler for el-produksjon, et åpent varmepumpesystem og rapsolje. Varmepumpesystemet vil dekke 60 prosent av energibehovet til oppvarming om vinteren og 90 prosent av behovet for nedkjøling om sommeren, både for CIENS og resten av Forskningsparken. I de kaldeste periodene vil CIENS-bygningen kunne tilføres ekstra varme fra Oslos fjernvarmesystem. Rapsoljen, som brennes i en oljefyr, vil også kun benyttes når det er ekstra kaldt.

Norges største solcellepark


Sammen med en i all hast tilkalt Svenning Torp (t.v. på bildet, Thaulow t.h.), direktør i Forskningsparken, får Uniforum befare solcelleparken som er blitt reist på taket av Forskningsparken.

- Dette er Norges største solcellepark, med i alt 120 m2 med solceller. Det kan produsere 17 000 kWh i året, noe som tilsvarer det totale energibehovet til en energiøkonomisk enebolig. Solcelleparken forsyner både Forskningsparken og CIENS med elektrisitet og leverer resten til strømnettet, forteller Torp.

På taket av CIENS-bygningen skal det settes opp solfangere. Ved hjelp av sollyset skaper de en lokal drivhuseffekt, som varmer vannet i bassenget direkte før det ledes inn i bygningen i rør.

Oslofjord-området

CIENS-senterets plassering i Oslofjord-området er et godt utgangspunkt for å rette søkelyset på miljøutfordringene der. Området er unikt med sin geologi og sitt rike biologiske mangfold. Samtidig har regionen tilsvarende miljøproblemer og konflikttema som vi finner i resten av Europa, og er derfor godt egnet som internasjonal forskningsarena.

- Oslofjord-området er befolkningstyngdepunktet i Norge, og vi har et enormt dataomfang tilgjengelig for området, slik at vi kan sammenlikne med andre storbyområder i Europa, sier Thaulow.

- Hvordan skal dere finansiere det faglige samarbeidet i CIENS?

- Når det gjelder felles faglige aktiviteter mellom CIENS' deltakere, så merker vi økende etterspørsel etter tverrfaglige løsninger. Klimaproblemene er et svært aktuelt eksempel. Forskningsrådets programmer legger i stadig større grad til rette for tverrfaglig samarbeid. Det samme gjelder EUs 7. rammeprogram, som vi håper blir en viktig finansieringskilde for forskningen ved senteret. Blant annet har vi etablert et samarbeid med EUs miljøforskningssenter i Ispra i Nord-Italia. Men hovedtyngden av forskningen på CIENS vil utgjøres av hvert enkelt institutts egne prosjekter, som hovedsakelig er rettet inn mot offentlig sektor i Norge, avslutter Thaulow.

Forskningssenter for miljø og samfunn
Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research (CIENS) ligger i tilknytning til Forskningsparken ved UiO. Senteret ble åpnet av kronprins Haakon 9. november 2006, og deltakere i CIENS-samarbeidet er:

- Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
- Senter for klimaforskning (CICERO) ved UiO
- Meteorologisk institutt
- Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
- Norsk institutt for luftforskning (NILU)
- Norsk institutt for naturforskning (NINA)
- Transportøkonomisk institutt (TØI)
- Institutt for geofag ved UiO, avdeling for meteorologi og oseanografi

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er assosiert medlem og representert ved sin hydrologiske avdeling. NIVA, NIBR og TØI har hovedkontor i CIENS-bygningen, mens de øvrige er representert med deler av sin virksomhet.

Emneord: Forskning, Miljøforskning Av Lars Hoff
Publisert 19. jan. 2007 13:56 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere