- Hvis mål- og resultatstyring er løsningen, hva er da problemet?

Det hersket mye begrepsforvirring på debattmøtet sist torsdag om mål- og resultatstyring på UiO. Er dette et rent administrativt redskap, eller er det en del av New Public Management (NPM), hvor målet er at offentlig virksomhet skal kopiere privat sektor? Er mål- og resultatstyring allerede innført på universitetet, slik at det bare er innholdet i den som kan diskuteres?

KRITIKK: Universitetsdirektør Hanne Harlem (t.h.) måtte tåle kritikk på debattmøtet for sin tro på mål- og resultatstyring ved Universitetet i Oslo.
Foto: Ola Sæther

Førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy fra Institutt for statsvitenskap ved UiO, var første innleder fra panelet på fem. Fjorårets Brageprisvinner (med boka "Markedets makt over sinnene") hadde brukt den siste uka til å fordype seg i alle dokumentene fra virksomhetsstyringsprosjektet ved UiO. I det foreslåtte rapporteringssystemet hadde han funnet hele 24 nøkkeltall eller indikatorer for blant annet publisering, studiepoengproduksjon, ekstern finansiering m.fl. per vitenskapelig årsverk.

- En hard kjerne av New Public Management

- Det er en hard kjerne av New Public Management i dokumentene, med et menneske- og organisasjonssyn jeg trodde var blitt passé for lenge siden. Samfunnssynet er reduksjonistisk, med en nyliberalistisk slagside. Menneskebildet er forankret i en type logistikktenkning, som en form for hyllestabling. Det hele er ornamentert med pene, men innbyrdes uforenlige ord, som mild, enkel, presis og langsiktig, sa han til et nesten fullsatt auditorium i Helga Engs hus. Også hele rektoratet var til stede.

- Hvis mål- og resultatstyring er løsningen, hva er da problemet? spurte han. - Ifølge dokumentene brukes det for mye tid på uvesentlige ting på UiO, som for eksempel for god saksbehandling i enkeltsaker, vi er ikke gode nok til å prioritere, og vår motivasjon blir ikke bygd godt nok opp under i den eksisterende styringsstrukturen. Tranøy konkluderte med at mål- og resultatstyring ikke var et godt svar på slike problemer, særlig fordi det er et system basert på mistillit.

- Hvis man vil unngå uvesentlige ting, så er det ingen god idé å forholde seg til 24 indikatorer. Et ideologisk premiss synes å være at det å måle er en uskyldig aktivitet, noe som går forut for atferdsendringer, noe det selvfølgelig ikke er. Kostnadene ved å skape en mistenksomhetskultur er heller ikke blitt tatt i betraktning. Den må balanseres mot noe annet for i det hele tatt å kunne fungere, sa Tranøy, som selv mente at omsorgsbasert kunnskapsledelse er et mye bedre alternativ enn mål- og resultatstyring.

Til slutt spurte han retorisk universitetsdirektøren om hun foretrakk å være skogvokter fremfor landskapsarkitekt.

- Idéer kommer til Norge for å dø

Advokat Ingjald Ørbeck Sørheim var medlem av Ottosen-komiteen på 60-tallet. Han delte Tranøys skepsis mot å innføre mål- og resultatstyring på universitetet, en institusjon med en tusenårig historie bak seg - i motsetning til døgnfluen NPM. Han mente NPM-tenkningen hadde kulminert på slutten av 90-tallet - og at man i foregangslandene New Zealand og Storbritannia nå var i ferd med å reversere den. Han kunne derfor ikke dy seg for å sitere SV-politikeren Audun Lysbakken om at "når en idé er blitt riktig gammel og avfeldig, kommer den til Norge for å dø", noe som skapte allmenn munterhet i auditoriet.

- Så hvorfor innføre det på universitetet?

Revisor og spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, redegjorde for de formelle endringer som har skjedd i offentlig sektor i Norge siden 1990. Hun stilte også spørsmålet om forretningsmessig virksomhetsstyring er egnet for universitetene.

- Fakultetene har fått delegert beslutningsmyndighet - og samtidig med den resultatansvar. Hva vil skje i fremtiden med fagområder som er viktig for samfunnet, men som har få studenter og lite ekstern finansiering? Skal de bli nødt til å leie ut lokalene sine for å få det til å gå rundt? spurte hun.

- Disse økonomistyringsreglene er hentet fra privat sektor og utarbeidet av private revisorer - og støttet av Verdensbanken og IMF og to amerikanske storbanker. Få skjønner disse reglene, kun noen revisorer. Hovedaktørene i Norge er Senter for statlig økonomistyring og Den norske revisorforening. I New Zealand har NPM ført til finansiell og presonalmessig utarming av offentlige virksomheter, som ikke lenger kan utføre sine kjerneoppgaver. Målemetodene favoriserer de private tilbyderne, sa hun og konkluderte med at et slikt økonomistyringssystem ikke er forenlig med offentlig sektor - så hvorfor innføre det på universitetet?

- Universitetsledelsen skylder de UiO-ansatte å kunne dokumentere at mål- og resultatstyring vil bidra positivt til universitetets målsettinger, mente hun.

- Attraktivt i teorien, men vanskelig i praksis

Professor i statsvitenskap, Per Lægreid, fra Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, har forsket på erfaringene med mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Han var overrasket over å høre at man nå skulle debattere om mål- og resultatstyring bør innføres ved UiO. Han trodde det var noe som var blitt innført på universitetene alt på 1970-tallet.

- Mål- og resultatstyring er attraktivt i teorien, men vanskelig i praksis. Det er visse forutsetninger som må være til stede for at det skal fungere etter hensikten, som er å øke kostnadseffektiviteten. Men det skjer kun under visse vilkår - og ikke generelt. Systemet må derfor brukes med vett, sa han.

Lægreid understreket at målspesifiseringen er vanskelig og like ens resultattilbakeføringen ved hjelp av indikatorer. Indikatorene er nemlig bare indikasjoner på måloppnåelse og ikke noe mer. Dessuten hadde han observert at resultatoppfølgingen, det å bruke resultatinformasjonen til styring, i praksis var svært løst koplet til de opprinnelige målene. - Men alt var ikke bare bra før mål- og resultatstyringen heller, la han til.

- Ikke om, men hvordan

Universitetsdirektør Hanne Harlem representerte universitetsledelsen. Hun var både ydmyk og pedagogisk på én gang og takket de fire foregående innlederne for innleggene deres, og sa at det var lett for henne å være enig i mye av det som hadde blitt sagt.

- Temaet for styremøtet på mandag er ikke om mål- og resultatstyring skal innføres på universitetet, men hvordan vi best kan bruke mål- og resultatstyring på universitetet. Det er universitetet pålagt av storting og departement, sa hun og tilføyde at hun på forhånd ikke hadde noen anelse om at å ta opp mål- og resultatstyring ville bli som å stikke hånden i et vepsebol.

Bakgrunnen for å behandle virksomhetsstyring på neste styremøtet er Riksrevisjonens gjennomgang av UiOs virksomhet, og hvor det ble rettet kritikk mot måten UiO ble styrt på. I tillegg har universitetsledelsen et eget ønske om å styre UiO bedre.

- Universitetet må gjøre prioriteringer og foreta valg, det kommer vi ikke unna. Universitetet er alltid blitt styrt, sa hun og trakk fram en episode fra 1886 da Stortinget mot universitetets vilje innsatte Moltke Moes i en professorstilling. - Slik øremerking av stillinger er heldigvis borte.

- Samfunnet krever det av oss

- UiO mottar 4,5 milliarder offentlige kroner i året, og samfunnet krever av oss at vi redegjør for hvordan vi bruker disse pengene. UiO har et ambisiøst mål om å være en forskningsinstitusjon av høy internasjonal klasse. EU og Forskningsrådet tildeler midler til større og større prosjekter, noe som krever økonomisk styring og mer oversikt og kontroll.

Mål- og resultatstyring i sin opprinnelige form er en umulighet for et universitet, innrømmet hun. - Vi kan verken sette nøyaktige mål eller måle resultatene helt nøyaktig. Målene må dessuten komme nedenfra og ikke fra toppen. De må være enkle og ikke for detaljerte, og de må fokusere på det vesentlige. Langsiktighet er avgjørende i vår virksomhet - og mange av nøkkelmålene våre ligger langt fram i tid, la hun til. Hun avsluttet med å oppfordre til en åpen og konstruktiv debatt på universitetet om innholdet i målene og ikke om vi skal ha dem eller ikke.

Til slutt ble det åpnet for debatt med spørsmål fra salen. Møtet ble arrangert av de fire ansatteorganisasjonene ved UiO, Akademikerne, Parat, Forskerforbundet og NTL. Møteledere var Ellen Dalen fra NTL og Kristian Mollestad fra Forskerforbundet.

Emneord: Økonomi, Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 26. jan. 2007 19:17 - Sist endret 10. des. 2008 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere