Hippe kjøper hasj av gutter fra Afrika

Unggutter fra Afrika står langs Akerselva og selger hasj til hippe folk på Grünerløkka, folk med barnevogn og doktorgrad. - De lever i et symbiotisk forhold, hevder Willy Pedersen , som har skrevet bok om et lite miljø i Oslo.

"FRI HASJIS": - Denne byen flyter over av hasj. Nesten halvparten av alle som vokser opp her, prøver seg på cannabis, forteller Willy Pedersen.
Foto: Ola Sæther

- Går du en tur langs nedre Akerselva, er sannsynligheten stor for at du vil treffe en som spør: "Kjøpe hasj?". Han vil være ung og se afrikansk ut, sier professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Han har, sammen med stipendiat Sveinung Sandberg ved UiB, vært i miljøet i mer enn ett år og snakket med guttene.
- Å være "på Elva", som guttene selv kaller det, handler om å falle utenfor. Guttene har verken jobb eller utdanning, de har opplevd å bli diskriminert, og mange savner familie og venner.

Nylig slapp de to forskerne ei bok på 240 sider med inngående analyser av et miljø som inntil nå har styrt klar av samfunnsviterne. Boka bærer tittelen Gatekapital, selv om det altså handler om gutter langs ei elv.

- Denne byen flyter over av hasj. Nesten halvparten av alle som vokser opp her, prøver seg på cannabis, forteller Pedersen. Det meste av hasjen omsettes i private nettverk, godt skjult for politi og folk flest. Men når det gjelder den gatebaserte omsetningen, er nedre del av Akerselva blant de viktigste stedene i Norge.

- Fattigdom, rus og vold har hatt frirom her i nesten to hundre år. Men arbeiderklassens hvite sønner er erstattet av gutta fra Afrika. I dag har området her blant de høyeste ratene av narkotikaomsetning, vold og ran i landet, forteller Pedersen.

Fancy og forkommen

En formiddag blir Uniforum med Willy Pedersen til området ovenfor Ankerbrua ved Jakob kirke. Området kalles gjerne "Villmarksvidda". Elva bukter seg lydløst over sletta og landskapet er åpent og vakkert. Vi ser bort på en bygning i jugendstil, visstnok en gammel trafostasjon, men nå er det huset til Norsk Design- og Arkitektursenter. I en av etasjene er det åpnet en fancy restaurant.

- Avstanden fra rus og forkommenhet til de mest trendy stiluttrykkene er liten her langs nedre del av Elva. Området rustes nå kraftig opp og preges av dyre leiligheter, stilren design og institusjoner for kunst, musikk og dans. Dessuten et konglomerat av småbedrifter innen reklame, film, design, platestudioer.

Professoren viser til at Akerselva renner ned langs Grünerløkka og er møtested for to verdener: Den ene underordnet, svart og med lav sosial klasse. Den andre er hvit og selvbevisst og utstråler velstand og vestkant.

- Og rett rundt hjørnet er Blå: "Ta deg ei bønne når du har hørt noe funky stuff." Guttene er her døgnet rundt, hele året, uansett vær, og tilbyr hasj. Hit kan man komme for å gjøre en rask handel, frikoblet fra kravet om personlig kontakt. Folk med høy utdanning drar hit for å kjøpe hasj, forteller han.
- Det en smule ironisk når de samtidig klager og uffer seg over narkotikaomsetningen langs Elva, synes Pedersen.

Gatekapital

Vi ser dem nesten med det samme vi stiger ut av bilen i Torggata og går ned den grønne bakken mot Akerselva. De står sammen, tre gutter med afrikansk utseende og hiphop-stil: vide jeans, basketsko og capser. De ser på oss med korte blikk når vi nærmer oss. Kanskje lurer de på om vi vil kjøpe?

- Guttene opererer hver for seg som private entreprenører. Det meste av stoffet stammer fra Marokko, hvor det kjøpes for 5-7 kroner grammet. Oftest går det gjennom tre-fire ledd før det ender ved Akerselva. Hundre kroner grammet er standard pris på gata i Oslo. Men guttene tjener også penger på "bøff", altså det å selge noe annet enn hasj, for eksempel lakris eller bark, forteller Pedersen.

Noe av det viktigste studien avdekket, er hvor komplisert livet på Elva er. For å mestre dette livet kreves spesielle ferdigheter og kompetanse.

- Pierre Bourdieu kritiserer Marx' økonomiske kapitalbegrep og viser til at makt kan vokse fra andre kilder enn økonomi. Han snakker om kulturell kapital som er knyttet til det å beherske den kulturen som dominerer i et samfunn. Den kulturelle eliten hevder seg over andre gjennom sin utdanning, ved å føre kroppen på rette måter og ha god smak.

- Vi har valgt å kalle kapitalen på gata for gatekapital. Den er basert på de ressursene som avgjør om du vil ha suksess på gata. I gatekapitalen ligger blant annet en evne til å bedømme situasjonen, årvåkenhet og kunnskap om politi og sivilspanere, forstå hvem som kan være potensielle kunder, kunne lese hva som skjer på Elva. Guttene må vite hvilke kanaler de kan få stoff igjennom, pris og kvalitet og måter å bøffe kunder på.

- Gatekapitalen er kroppsliggjort kunnskap og kompetanse. Vi bruker begrepet fordi vi mener at ungdom som bruker og selger stoff, må forstås som aktivt handlende, meningssøkende og rasjonelle, poengterer Pedersen.

Ran, slagsmål og rus preger guttenes hverdag langs Elva. De fleste har vært med i alvorlige slagsmål, og mange av guttene har dommer for voldsbruk.
- En viktig del av gatekapitalen er nettopp det å slåss og virke truende. Du må iscenesette bilder av deg selv som potensielt farlig. På den måten kan guttene faktisk unngå konfrontasjoner, ran og bråk.

Offer eller gangster?

Det finnes mange ulike hjelpere langs Akerselva; den norske velferdsstaten og frivillige organisasjoner.
- I møtet med hjelpeapparatet forstår guttene at problemer, vold og elendighet kan fremstå som en ressurs. De forteller om undertrykkelse, problemene de har med å få jobb og bolig, om rasisme. På denne måten kan de få tilgang til goder som penger, feriereiser og bolig. De legger også vekt på fellestrekkene mellom livet på gata og livet til dem som lever i storsamfunnet. "Bare gi meg en jobb!" Slik får de sympati og støtte, påpeker sosiologen.

Men guttene har også en helt annen måte å snakke på:
- Som et brudd med denne "undertrykkelsesdiskursen", er den såkalte "gangsterdiskursen": Den betoner seksuelle erobringer og slagsmål. Mange av guttene kan skryte av store kriminelle opplegg og mange penger. De framstår da som overlegne, kompetente og smarte. Ved å se seg selv som gangster og annerledes andre i samfunnet, er det mulig for guttene å leve med de ydmykelsene de opplever daglig, nederst på samfunnets rangstige. Begge diskursene er "sanne". Guttene er både sårbare og tøffe. Begge illustrerer den komplekse virkeligheten guttene er en del av.

Venstresida har problemer

Pedersen understreker at mange på den politiske venstresida har problemer med å akseptere at også gangstersiden av guttenes liv er viktig.
- Ironisk nok er det fra disse kildene mye av deres selvfølelse vokser fram. Problemet er bare at dess mer de får av kompetanse til å mestre denne siden av livet, dess mer gatekapital de får, dess vanskeligere blir det å komme inn i det vanlige, straighte samfunnet igjen.
Forskeren vil ikke romantisere livet deres.
- Vi har opplevd vitalitet, energi og innovative ungdommer som ofte kan være fascinerende her ved Elva. Likevel er hovedbildet trist og sårt. Som en av dem sa: "Vi vil alle vekk. Dette er jo et faens liv".

Emneord: Rus Av Trine Nickelsen
Publisert 24. jan. 2007 11:15 - Sist endret 10. des. 2008 15:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere