Vil heller satse på celleomprogrammering

Professor i rettsmedisin ved UiO, Torleiv Ole Rognum, er skeptisk til liberaliseringen av bioteknologiloven. Han hadde helst sett at myndighetene satset på omprogrammering av adulte stamceller, for eksempel fra benmargen - både av etiske og medisinske grunner.

DNA-INJEKSJON: Bildet viser injeksjon av DNA i befruktede egg fra mus. (Foto: Fra lysbildesamlingen til Bioteknologisenteret)

Torleiv Ole Rognum er nestleder i Bioteknologinemnda og tilhørte mindretallet i nemnda som gikk imot å tillate forskning på overtallige befruktede egg. Han går inn for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, men ønsker en strengere tolkning av hva som bør betraktes som en "alvorlig, arvelig sykdom" enn det som har vært dispensasjonsnemndas praksis. Han er helt imot vevstypetesting.

- Jeg er skeptisk til lovforslaget. Det innebærer at vi kan få den mest liberale lovgivningen i verden ved siden av Storbritannia, sier Rognum, som ser store problemer med å forske på embryonale stamceller fra mennesker.

- Falsk markedsføring

- Embryonale stamceller forsøkes markedsført som fremtidens behandling for folkesykdommer som kreft, sukkersyke, Alzheimer og Parkinson. Embryonale stamceller kan bli til alle typer vev, men det er vanskelig å regulere hvordan de vokser, slik at det er en betydelig fare for at de utvikler seg til kreftceller. Jeg har mer tro på celleomprogrammering av adulte stamceller. Dette er stamceller som alle mennesker har. Flere studier tyder på at slike stamceller, som ikke innbærer at man må destruere noe embryo, kan bli til flere typer vev. De fleste forskere er enige om at det er denne type stamceller som er mest realistisk å satse på i medisinsk behandling, hevder Rognum.

Han viser til at Bondevik-regjeringen øremerket 7 millioner kroner til forskning på adulte stamceller. Blant annet har cellebiologen Philippe Collas ved UiO patentert en metode for "omprogrammering" av slike celler (se Apollon nr. 1/2006). - Adulte stamceller utvikler ikke kreft. Ved omprogrammering kan pasientens egne benmargsstamceller modnes til for eksempel hjerneceller eller hjerteceller. Det pågår flere kliniske forsøk med denne type adulte stamceller, forteller Rognum.

Vil bygge ut biobanksamarbeidet

Ved transplantasjon av stamceller er det viktig at det foreligger vevstypeforlikelighet - det vil si når to personer kan motta celler og vev fra hverandre fordi de har samme type av en proteinfamilie - slik at transplantatet ikke blir avstøtt. Dette er bakgrunnen for vevstypetesting av embryoer for å velge inn riktig vevstype når det skal lages donorbabyer, slik som i Mehmet-saken for et par år tilbake.

- Med vevstypeforlikelige søsken er sjansen for at de transplanterte cellene ikke skal bli avstøtt 90 prosent. Ved ikke-familiær donor er sjansen noe over 70 prosent, men kan muligens økes ved utbygging av det internasjonale vevsbanksamarbeidet. Transplantasjon fra donorbabyer er en eksperimentell behandling som aldri vil kunne bli noe alternativ for de mange. Det er derfor viktig at det internasjonale biobanksamarbeidet om benmargstamceller videreutvikles - også med tanke på omprogrammering til forskjellige typer vev.

Rognum understreker at hans motstand mot lovforslaget også er etisk begrunnet.
- Ved å lage stamceller av overtallige befruktede egg, som er tidlige fostre, nuller man ut individet og bruker det kun som et middel.

Emneord: Forskning, Bioteknologi Av Lars Hoff
Publisert 7. des. 2006 18:43 - Sist endret 10. des. 2008 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere