- Holberg-forskere på villstrå i 200 år

- Generasjoner av Holberg-forskere har ikke oppfylt de mest elementære krav til filologisk arbeid. Det har ført til at Jeppe paa Bierget er blitt tolket på sviktende litterært grunnlag. Nå må litteraturhistorien skrives om, fastslår cand.philol. Gunnar Sivertsen.

NYTT OM JEPPE: - Det er stor stas å kunne publisere et resultat som sier noe om Holbergs komedie vi ikke visste fra før, sier Gunnar Sivertsen.
Foto: Ståle Skogstad

Historien er kjent nok: Jeppe - bonden som får på pukkelen av sin kone, drukner sine sorger i flaskens dyp og våkner opp i baronens seng. Ludvig Holberg skrev mange komedier i begynnelsen av 1720-årene, deriblant Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde, som skulle bli hans mest kjente og omtalte.

I tre hundre år har teaterpublikummet moret seg over komedien. I to hundre år har forskere med stort alvor studert den samme komedien og skrevet avhandlinger om den. Men siste ord om Holbergs drukkenbolt av en bonde er på ingen måte sagt: Gunnar Sivertsen, tidligere stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, har sørget for dét:

Møysommelig har han gått igjennom to hundre års Holberg-forskning og kan nå konstatere at forskere i flere generasjoner har vært ganske på villstrå. Grunnlaget for komedien er nemlig et annet enn det litteratene har gått ut fra. Det betyr at alle litteraturhistorier nå må skrives om.

Fundamentet svikter

Den 15. desember forsvarer Gunnar Sivertsen avhandlingen "Kilden til Jeppe paa Bierget".
- Det er stor stas å kunne publisere et resultat som sier noe vi ikke visste fra før. Jeg har vært heldig og funnet et spor inn i et emne som tilsynelatende har vært forfulgt av forskere med stor kompetanse i to hundre år. Alle har bygd på hverandre, men uten å se at fundamentet for den første Holberg-forskeren svikter, sier Sivertsen, som har skrevet den første norske avhandlingen om Holbergs komedier siden 1872.

Handlingen til Jeppe paa Bierget hentet Ludvig Holberg fra den latinske romanen Utopia fra 1640. Holberg selv var helt åpen om dette.
- Allerede i førsteutgaven fra 1723 sier Holberg at komedien bygger på Bidermanns roman. Dette er en fiktiv reiseskildring på latin og handler om et karneval hvor en bonde gjøres til narrefyrste. Holberg skriver at han derfor ikke ønsker anerkjennelse for komedien, selv om lånet begrenser seg til handlingen, forteller Sivertsen.

I 1806 gjendiktet den første Holberg-forskeren, Knud L. Rahbek, noe av handlingen i Bidermanns roman. Dette er en kort og tilsynelatende sammenhengende anekdote på dansk. Feilaktig har Holberg-forskerne siden da regnet dette som en oversettelse av Utopia og utgitt den om og om igjen, senest i 2004. I alle litteraturhistorier og utgaver av komedien står det derfor at Holberg lånte en anekdote fra en anekdotesamling.

- Vi har aldri fått høre om noe karneval eller om andre personer i romanen, påpeker Sivertsen, og legger til at Holberg faktisk bearbeidet en hel romanhandling.
- Holberg plukket i romanen med henblikk på "Jeppe", ikke et sammenhengende sted, men flere forskjellige steder.

Rahbeks korte fortelling dekker ikke hele kildegrunnlaget for Holbergs komedie. Dessuten har Rahbek gjendiktet handlingen i Utopia slik den forekommer hos Holberg, ikke som hos Bidermann. Rahbek foretok en litterær bearbeiding av Holbergs kilde som ikke er egnet for vitenskapelig formål, understreker Sivertsen, som i avhandlingen sin presenterer en ny oversettelse av Holbergs kildegrunnlag i Jeppe paa Bierget.

En tannlege finner et hull

Sivertsen viser til at Holberg-forskningen representerer den lengste og kanskje mest solide filologiske tradisjon i litteraturforskningen i Danmark og Norge. Han kan ikke gi noen enkel forklaring på hvorfor så mange generasjoner av Holberg-forskere har basert seg på Rahbeks anekdote og Rahbeks vurderinger av kildeforholdet uten å undersøke hvordan dette stemmer med originalteksten i Utopia.

- Er du overrasket over det du har funnet?

- Nei, egentlig ikke. Utopia har bare vært tilgjengelig i få eksemplarer for dem som leste latin, og forskerne har hatt lite direkte kjennskap til Bidermanns roman. Holberg-forskningen virker stor og omfattende, men det er mest fordi den går så langt tilbake i tid. I hver generasjon er det få personer som har deltatt aktivt, påpeker Sivertsen.

Dessuten har, som nevnt, Holberg-forskerne hentet sine oppfatninger fra sine forgjengere. - Og jo flere disse forgjengerne har blitt gjennom tiden, desto mer omfattende har bekreftelsen vært. Over lang tid får oppfatninger gjerne autoritet, enten de er korrekte eller ei. Det var amatører uten skolering i forskningslitteraturen, som kom nærmest i å se at kildegrunnlaget til Jeppe paa Bierget ikke holder. En av dem var en dansk boksamler og tannlege som på 1950-tallet kjøpte Utopia og fikk den oversatt. Dette er jo en roman! Hvorfor mener Holberg-forskerne noe annet? spør han. Svaret er ganske enkelt at forskerne ikke har lest romanen. Fortielse og hemmeligholdelse er også en del av historien.

Inspirasjon!

Sivertsen har maktet å oppklare de misforståelsene som Rahbeks anekdote har skapt og gir en ny framstilling av kilden. Dermed har han lagt et nytt grunnlag for å undersøke hvordan Holbergs komedie er skapt i dialog med en annen dikters tekst.

- Jeg gir ikke nye perspektiver på eller tolkninger av Holbergs komedie. Men jeg har gjort et grunnarbeid for at andre kan gi det, sier han.

- Det er altså ikke bare nye teorier og perspektiver som kan gi nytt lys på litteraturen. Også filologisk grunnarbeid kan skaffe ny viten. Jeg håper avhandlingen kan være til inspirasjon for dem som synes det satses for lite på filologi, avslutter Sivertsen.

Ludvig Holberg
- Født 3. desember 1684 i Bergen
- Norsk-dansk forfatter
- Skrev komedier, dikt, romaner, essays, samt historiske og juridiske verker
- Døde 28. januar 1754 i København
Emneord: Forskning Av Trine Nickelsen
Publisert 6. des. 2006 12:12 - Sist endret 10. des. 2008 15:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere