Mener Riksrevisjonen feiltolker tallene

Riksrevisjonen skriver i sin rapport til Stortinget at sektoren ikke fullt ut benytter de statlige bevilgningene, og at det er avsatt 2,3 milliarder i ubrukte midler. Det er riktig at det er avsatt 2,3 mrd kr, men det stemmer ikke at dette er ubrukte midler. Det opplyser leder Gunnar Stave i Universitets- og høgskolerådet i en pressemelding.

TAR TID: Å få startet et byggeprosjekt kan ta noen måneder med blant annet anbudsprosedyre i tillegg til faktiske utredninger og beslutninger, mener UHR. Bildet viser byggingen av IFI II.
Foto: Ola Sæther

- Midlene er i hovedsak disponert, men for å følge de generelle krav om god økonomiforvaltning, blant annet om innkjøp slik Riksrevisjonen også påpeker, blir det en del situasjoner hvor bevilgning og utbetaling ikke blir innenfor samme budsjettår, sier Gunnar Stave.

Han viser til at Stortinget har besluttet at finansieringen av universitets- og høgskolesektoren delvis skal være resultatbasert. Dette medfører at budsjettet vil variere noe i forhold til rapportert produksjon i det enkelte år. Og fører videre til at institusjonene vil kunne få en viss overføring fra ett år til neste.

Resultat av nettobudsjettering

Universitets- og høgskolerådet understreker at grunnen til at sektoren har denne avsetningen er delvis også en konsekvens av Stortingets tidligere beslutning om at universiteter og høyskoler skal være nettobudsjetterte enheter. Dette ble besluttet i 2001 og gjennomført for de 40 institusjonene i sektoren i perioden 2001 til 2004.

Rådet trekker også fram at avsetningene hovedsakelig er midler knyttet til forsknings-, og investeringsprosjekter som er tildelt fra Norges forskningsråd eller departementene. Grunnen til at det blir avsatt midler fra år til år, er at et forskningsprosjekt ikke nødvendigvis følger regnskapsåret.

- Forskningsprosjekt går over flere år

Noen forskningsprosjekter er sesongbaserte. I forhold til feltarbeid og andre periodiske virksomheter kan det hende at regnskapsåret går på tvers av det som er prosjektets tidshorisont.

- Mange forskningsprosjekt går over flere år. Dermed vil midlene stå som ubrukte, men disponerte avsetninger i institusjonens regnskap, så lenge vi har årsbudsjetter, sier Stave.

Som eksempel viser han til at prosjektmidler som er avsatt til nybygg/rehabilitering av bygg eller innkjøp av dyrt vitenskaplig utstyr, er midler som må bevilges til institusjonene før prosjektet kan startes.

- Bare å få startet et byggeprosjekt kan ta noen måneder med blant annet anbudsprosedyre i tillegg til faktiske utredninger og beslutninger, og ikke minst gjennomføring tar tid. Utbetaling skjer først når aktivitet er gjennomført. Det er ikke ønskelig å gjøre hastearbeid i slike saker, slår han fast.

Mer langsiktige budsjetter

- Universitets- og høgskolerådet har flere ganger tatt til orde for at universiteter og høyskoler bør ha mer langsiktige budsjetter og forutsigbarhet for aktivitet av flerårig karakter. Danmark og Finland har nå 3 års budsjetter for sine universiteter og høyskoler som gir bedre forutsigbarhet og stabilitet, sier Stave.

- Vi har imidlertid stor fokus på å følge gjeldende økonomiinstruks, og arbeider kontinuerlig for å bedre rutiner i den enkelte institusjon etter de endringer som er gjennomført i lovverket de siste årene, presiserer Stave i pressemeldingen fra Universitets- og høgskolerådet.

Emneord: Universitetspolitikk
Publisert 24. nov. 2006 15:08 - Sist endret 10. des. 2008 15:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere