Fra Bondevik til Blindern

Hun er svigerdatter av en avdød statsminister, og hennes forrige jobb var å skrive taler for en nå avgått statsminister. Nå vil Universitetet i Oslos nye kommunikasjonsdirektør bygge opp institusjonens omdømme og fortelle samfunnet at universitetet er bedre enn sitt rykte.

UIOS OMDØMME:- Det skal blåse litt og være høyt under taket her. Det er selve adelsmerket for et universitet, sier UiOs nye kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum. Hun vil styrke kontakten med samfunnet.
Foto: Ola Sæther

Fram til i fjor høst var Siv Nordrum statssekretær og taleskriver for statsminister Kjell Magne Bondevik. Tusen taler ble det, inkludert fire nyttårstaler.

- Det var en spennende og nyttig tid. Jeg lærte å veie ord på gullvekt. Og jeg lærte at norske politikere er hardt arbeidende, skikkelige og grundige folk, forteller Nordrum om de fire årene hun arbeidet for Bondevik. Hun har også 15 års fartstid i NRK, blant annet som Asia-korrespondent og programleder.

Økt samfunnskontakt

Den nye stillingen som kommunikasjonsdirektør erstatter informasjonsdirektøren. Det skal legges økt vekt på omdømmebygging og samfunnskontakt. - Omdømmet til en bedrift eller en organisasjon er for største delen knyttet til lederens omdømme, sier Nordrum, som også har arbeidet som medierådgiver for næringslivsledere.

- Vil du omorganisere Informasjonsavdelingen? Vil vi få en egen seksjon for samfunnskontakt?

- Tidligere informasjonsdirektør, nå seniorrådgiver Helge Kjøllesdal, er i gang med å se på dette. Den utadrettede kontakten er svært viktig. Informasjonsavdelingen har et godt ord på seg, og jeg har sagt at jeg ikke skal gjøre noe med det som allerede går på skinner, svarer hun.

- Hva tror du blir din største utfordring som kommunikasjonsdirektør?

- Et overfladisk inntrykk etter noen uker i jobben er at Universitetet i Oslo tradisjonelt ikke har sett så mye utover. Det er jo så stort, med en befolkning som er like stor som to tredeler av Tromsø bys. Men det er alltid viktig å se seg selv i en større sammenheng. UiO skal være et godt sted å være og et godt sted å lære.

- Rekrutteringsundersøkelser viser at mange tror at det ikke er så hyggelig her. Men min niese begynte dette semesteret på Økonomisk institutt og kom inn i miljøet med én gang, ikke minst takket være fadderordningen. Jeg gleder meg til å være med på å fortelle at UiO er bedre enn sitt rykte.

Omdømmet skapes av de ansatte

Hun synes at UiO er underprofilert: - Det er landets beste universitet, ligger sentralt plassert midt i hovedstaden, og vi har høye ambisjoner her. Mye av UiOs omdømme skapes også av de ansatte og studentene når de snakker om universitetet blant venner og bekjente, sier hun.

Trivselsfremmende tiltak er viktig i dette henseende, mener hun og trekker fram den nylig avholdte årsfesten og høstfesten.

- Også fotodokumentasjonen til Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) - som viser UiOs røtter, og at det faktisk har foregått viktige ting her i sentrale samfunnssammenhenger - bidrar til å øke samhørigheten og stoltheten over arbeids- og studieplassen, legger hun til.

- Hva er dine sterke sider som leder?

- Jeg kjenner meg selv godt, og jeg er tålmodig. Men det kan jo også ha den siden ved seg at man lar ting vente for lenge. Men slik er det vel med alle egenskaper, at de har både positive og negative sider. Som journalist er jeg vant til å være direkte, kanskje for direkte noen ganger, svarer den nye kommunikasjonsdirektøren.

Fant ektemannen i Beijing

Siv Nordrum ble født på Ås som nr. tre i en søskenflokk på fem. Hennes mor og far traff hverandre hjemme hos mors onkel, som var professor på Landbrukshøgskolen. Faren begynte å jobbe for Kirkens Nødhjelp, og derfor bodde Siv i Biafra - fra hun var tre til seks år - tidlig på 60-tallet og før krigen der startet. Så bar det hjem igjen til Ås, hvor faren var forsker. Hun kjenner miljøet rundt Landbrukshøgskolen (nå Universitetet) på Ås godt og jobbet blant annet på sentralbordet der før hun havnet på Blindern, for å studere statsvitenskap, og siden på Journalisthøgskolen.

Hun er gift med diplomaten Christian Syse, sønn av avdøde statsminister Jan P. Syse. Han leder nå internasjonal avdeling i Stortinget. De to traff hverandre i Kina i 1991, da hun var Asia-korrespondent for NRK og han jobbet på ambassaden i Beijing. De har to sønner på 7 og 10 år, og Christian har en sønn på 14 år med Downs syndrom fra et tidligere ekteskap.

- Du kan vel regne med å få nok å gjøre som kommunikasjonsdirektør for UiO ved siden av familien. Er du en typisk norsk superkvinne?

- Jeg er ingen Tårnfrid, men jeg prioriterer tiden strengt. Ved siden av arbeidet har jeg bare tid til barn og familie. Vi har jo bare barna til låns en periode.

Hun har ingen tid til hobbyer, bortsett fra at hun liker å følge med på hva som skjer i tiden. Men Nordrum er blitt litt allergisk overfor politiske TV-debatter, kanskje på grunn av overdose.

Vil tilbake til gullalderen

Nordrum forteller om sine svigerforeldre, som var studenter her på 1950-tallet, gullalderen på UiO. - Debattene og valgene i Studentersamfundet ble referert i riksmediene den gangen. Da hadde ikke UiO problemer med omdømmet. Det hadde vært flott om vi kunne fått tilbake noe av den samme interessen i samfunnet for hva som skjer på universitetet. Et godt tegn i så måte var jo at rektorvalgkampen i fjor vakte så stor interesse i hovedstadspressen og flere riksmedier.

- Det skal blåse litt og være høyt under taket her. Det er selve adelsmerket for et universitet. Vi må tåle at meninger brytes, også kontroversielle, sier hun.

Emneord: Universitetspolitikk, Informasjonsavdelinga Av Lars Hoff
Publisert 22. sep. 2006 15:04 - Sist endret 10. des. 2008 15:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere