Ibsen om universitetet: "I det hus sætter jeg ikke mine ben mere!"

Mer enn hundre år gamle brev viser at Henrik Ibsen ikke akkurat elsket Det Kongelige Frederiks Universitet: Et etter hvert ganske kjølig forhold endte til sist med brudd. Bitre brev og annet materiale stilles nå ut i Galleri Sverdrup på Blindern.

BITRE BREV: - I brevs form uttrykker Henrik Ibsen sin økende skuffelse og bitterhet over det norske universitetet. Nå er brevene å se i Galleri Sverdrup, forteller Berit Winnem Fuglesang.
Foto: Ola Sæther

Universitetet i Oslo gjør i disse jubileumstider sitt ytterste for å blidgjøre salige Henrik Ibsen: et enormt arbeid legges ned i et av norgeshistories største bokverk overhodet. Verket har ganske enkelt fått navnet Henrik Ibsens skrifter og vil, når det er ferdig om noen år, bestå av hele 31 velfødde bind om alt som den store dikteren etterlot seg av trykte og utrykte tekster, et stort kommentarmateriale samt en komplett elektronisk utgave. Så da får vi bare håpe at mer enn hundre år gammelt agg med dette forvitrer.

Stadig surere

- Utstillingen som åpner den 24. august, viser noe av det materialet som allerede er publisert. Tema er Ibsens forhold til UiO. Det er ikke tvil om at dette utviklet seg i negativ retning etter hvert som avslagene på søknader om økonomisk støtte, stipender og stillinger kom - både for hans egen del og sønnen Sigurd, konstaterer utstillingsansvarlig Berit Winnem Fuglesang ved Senter for Ibsen-studier. Hun har i nært samarbeid med Bente Hennie Strandh, galleriets daglige leder, utviklet og formet utstillingen som er å se i galleriet i Georg Sverdrups hus de nærmeste fem ukene.

Ibsen var 22 år gammel da han første gang befattet seg med Det Kongelige Frederiks Universitet. Unge, fattige Ibsen søkte om å få ettergitt de 8 spesiedaler det kostet å avlegge det som den gang var adgangsprøven til universitetet: Examen artium. Søknaden ble avslått (kanskje fordi han ikke bestod?). Avslag fikk Ibsen også da han sju år senere, i 1857 søkte stilling som stipendiat i Nordisk litteratur. Ibsen fikk imidlertid flere reisestipender, hvorav et som han underslo: pengene brukte han til å skrive Kongs-Emnerne, sitt første store drama, istedenfor å samle sagn og eventyr i "de trondhjemske Fjord- og Sødistrikter ...".

Ville gi opp sitt statsborgerskap

Virkelig surt ble forholdet i 1880, da sønnen Sigurd ble nektet adgang til det juridiske studium.

- Ibsen skrev til Kongen om ikke sønnen, som hadde påbegynt sin utdannelse i München, kunne få fortsette sine studier uten et helt års forberedende studier. Søknaden ble avslått, forteller Winnem Fuglesang. I brev til svogeren Herman Thoresen forteller Ibsen at han vil "expatriere" seg etter den behandlingen Sigurd har fått av universitetet og kirkedepartementet. Ibsens skuffelse og bitterhet når sitt høydepunkt i 1897.

- Sigurd Ibsen ville innføre sosiologi som nytt fag ved universitetet, og gjennom hele vinteren hadde han holdt sine prøveforelesninger. Komiteen kom til at forelesningene ikke holdt mål og at det ikke ville bli opprettet noe professorat i sosiologi for ham - et fag han hadde doktorgrad i fra Italia. Da far Ibsen samme år mottok en invitasjon til å delta ved universitetets årsfest, svarte han kontant at "I det hus sætter jeg ikke mine ben mere!" (Bergliot Ibsen: De tre, s. 162).

----------------------------------------------

Utstilling:

"I det hus sætter jeg ikke mine ben mere!"
- Henrik Ibsen og Universitetet i Oslo
24. august - 29. september 2006
Galleri Sverdrup
Åpningstider: mandag-fredag 09-19, lørdager 09-15

Emneord: Utstillinger, Ibsen, Ibsensenteret Av Trine Nickelsen
Publisert 25. aug. 2006 14:48 - Sist endret 10. des. 2008 15:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere