Slik uttrykte prorektor Anne Brit Kolstø seg under Universitetsstyrets møte den 15. mars, og oppsummerte med det hva de aller fleste av Styrets medlemmer mener og føler om loven som ble vedtatt av Stortinget i februar.
At valgt rektor skal være styreleder og samtidig
universitetets daglige leder, mente de fleste er en uheldig
sammenblanding av roller.
- Dette er et uttrykk for hvordan politikken kommer til kort,
påpekte ekstern representant i Styret, Hilde
Haugsgjerd.
- Vi har endt opp med et kompromiss som ikke er gjennomtenkt.
Med rett person i rektorstillingen kan det gå bra, mens det
derimot med feil mann eller kvinne kan gå skrekkelig ille,
advarte hun.
Bare to alternativer
I møte 12. oktober i fjor gikk Universitetsstyret inn for at rektor, som daglig leder, skal velges av ansatte og studenter, men uten å være leder av Styret. I den nye loven er en slik modell imidlertid ikke mulig.
Frustrasjonen i Styret denne dagen hadde sin bakgrunn i at
det kun gis to muligheter til hvordan innholdet i
rektorrollen kan defineres:
Enten skal rektor utpekes ved valg blant ansatte og studenter
og være Styrets leder. Dette er departementets hovedmodell.
Eller, alternativt, at rektor ansettes på åremål og at departementet da utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være Styrets leder. Denne modellen ville kreve to tredels flertall i Styret for å kunne bli vedtatt.
Flere i Styret pekte på at det ville være uklokt og virke sterkt provoserende på universitetssamfunnet å gjøre de store endringene nå i styringsstruktur nå, selv om flere pekte på at ansatt rektor som daglig leder kan bli aktuelt på lengre sikt.
- Ikke det beste for UiO
Sju av Styrets elleve medlemmer gikk inn for valg av rektor som styreleder og at universitetsdirektøren er administrerende direktør. Dermed blir rammene for styring og ledelse ved UiO som før.
Rektors rolle er fortsatt "på styrets vegne å ha det overordnede ansvaret for og å lede og føre tilsyn med institusjonens virksomhet". På øverste nivå opprettholdes dermed ordningen med delt ledelse, mens enhetlig ledelse for lengst er innført på institutt- og fakultetsnivå ved Universitetet i Oslo.
De fleste i Styret var opptatt av å sende tydelige signaler til omverdenen om at ingen av de to alternativene er ønskelige. Fire av de sju som gikk inn for departementets hovedmodell, som også var universitetsdirektørens forslag, nemlig rektor Arild Underdal, prorektor Anne Brit Kolstø, studentrepresentant Kim Rand-Hendriksen og ekstern representant Boel Flodgren, sier i en stemmeforklaring at hovedmodellen som departementet legger opp til, ikke er den beste løsningen for UiO.
I stemmeforklaringen vises til hva UiO uttalte i forbindelse med Ryssdalutvalgets innstilling. Her sies det blant annet at rektors rolle som "arbeidende styreleder" bærer i seg kimer til rollekonflikter. Her heter det videre at for å sikre robust ledelsesstruktur i framtiden, bør loven åpne for enhetlig ledelse på toppnivå. Da må i så fall rektor gå ut av rollen som styreleder og entydig konsentrere seg om rollen som daglig leder.
Tre av dem som gikk inn for modellen med valgt rektor, ønsket imidlertid ingen stemmeforklaring, nemlig representant for de vitenskapelige ansatte, Harriet Bjerrum Nielsen, representant for de teknisk/administrativt ansatte, Hanna Ekeli og studentrepresentant Elisabeth Torkildsen.
- Uheldig dobbeltrolle
Flere av Styrets medlemmer ga uttrykk for at rektors to
roller ikke burde kombineres. Eksternt medlem, Egil
Myklebust, var meget klar på at UiO trenger en enhetlig
daglig ledelse.
- Det svekker rektors posisjon at vedkommende har
dobbeltrollen både som rektor og daglig leder, slik tilfellet
er i dag. Rektor bør stå fram som den tydelige lederen av
Universitetet i Oslo innen de rammene som Styret setter. Jeg
mener det skader universitetet å ha rektor som styreleder, sa
han.
- Forut for hvert styremøte tenker jeg på det at rektor på den ene side har vært med på å utforme det som legges fram, men at han i styremøtet på sett og vis later som at noe annet er tilfellet. Det er ikke mulig for rektor, på samme måte som for de øvrige styremedlemmene, å stille med åpent sinn. Så kan en jo si at det er Universitetsdirektøren som legger fram sakene. Men da er jo ikke rektor lenger daglig leder. Dette har vært et stadig tilbakevendende problem de to årene jeg har sittet i Styret. Og denne mangel på tydelighet er institusjonelt skapt, påpekte Myklebust.
Myklebust og de øvrige to eksterne medlemmene Paul Chaffey og Hilde Haugsgjerd, samt 1. vararepresentant for de vitenskapelig ansatte, Gunnar Nicolaysen, stemte for den alternative modellen, med tilsatt rektor som ikke er styreleder.
Haugsgjerd og Nicolaysen uttrykte imidlertid i en stemmeforklaring at de ikke ville stemt for dette alternativet dersom det hadde oppnådd nødvendig flertall for å bli vedtatt. Å stemme slik de gjorde, ønsket de to representantene å gi et signal om sin egentlige holdning til denne saken, men ville likevel sikre at det de mener utgjør flertallet i universitetssamfunnet, skulle få sitt syn igjennom: nemlig en styringsmodell lik den vi har i dag.
Prorektor - ikke lenger i Styret
Forslaget til ny lov sier ikke noe om hvorvidt prorektor skal være medlem av styret eller være styrets nestleder.
Univeristetsstyret gikk inn for å styrke den formelle rektorrollen ved vedta at prorektor skal velges. Imidlertid sier loven at dersom prorektor skal være ordinært medlem av styret, må en av plassene til de fast vitenskapelige eller de eksterne representantene øremerkes prorektor. Dette ønsket ikke UiO-styret, og isteden gikk inn for at prorektor blir varamedlem til rektor i styret.
- Rolleavklaring nødvendig
Når rektor nå fortsetter i sin rolle som "arbeidende styreleder", ga flere av styremedlemmene uttrykk for at det er nødvendig å dempe de ulempene som dette systemet gir. Det ble etterlyst en klarere grensedragning mellom rektor og universitetsdirektør.
- Vi trenger en ytterligere presisering og rolleavklaring mellom rektor og universitetsdirektør. Det er viktig at ledelsen opptrer mer enhetlig overfor fakultetene så vel som overfor Universitetsstyret, sa universitetsdirektør Hanne Harlem, og la til at hun nå vil fremme forslag om en tydeligere avklaring av rollene mellom rektor og universitetsdirektør.
Rektor velges av ansatte og studenter og er styrets leder.
Styret får denne sammensetningen: styreleder (rektor), to representanter valgt av og blant de fast vitenskapelig ansatte, fire eksterne representanter, to representanter valg av og blant studentene, én representant valgt av og blant de teknisk-administrative ansatte og én representant valg av og blant de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.
Samtidig med rektor velges prorektor som er rektors faste varamedlem, og som har møte-, tale- og forslagsrett.
Valg av rektor som styreleder og prorektor som nestleder, valg av vitenskapelige ansatte og teknisk-administrative ansatte til Styret - valgprosess:
Valg av rektor og prorektor og valg av ansatte representanter til Styret etter slik tidsplan:
31. mai: frist for å fremme forslag på rektor og
prorektor
26.- 29. september: urnevalg av rektor og prorektor for
studentene
29. september: valgdag for rektor og prorektor (frist for
innlevering av poststemmer for ansatte)
13. oktober: frist for innlevering av forslag på kandidater
for valg av ansatte representanter til styret
17. november: valgdag (frist for innlevering av stemmer)
for ansatte representanter.
* Lov om universitet og høyskoler ble vedtatt av
Odelstinget den 28. februar og vil formelt vedtas av
Stortinget i løpet av mars. Loven vil tre i kraft 1. august
2005.
* Lovforslaget innebærer at utdanningsinstitusjonene selv
må fatte vedtak om sammensetning av styret og om styrets
leder skal velges av studenter og ansatte, eller om styrets
leder skal oppnevnes av departementet blant de eksterne
styremedlemmene.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere