Rapporten, som er utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning for Utdannings- og forskningsdepartementet, viser at reformen i stor grad fungerer etter intensjonen om å verdsette realkompetanse og gi voksne bedre muligheter for kompetanseheving. Funn i rapporten viser at:
* ca. 85 pst. av søkerne har søkt om statlig høyskole- utdanning.
* kvinnelige søkere utgjør ca. 70 pst. av realkompetansesøkerne.
* nesten 50 pst. av realkompetansesøkerne søker opptak til et helse- eller sosialfaglig studium (sykepleier, vernepleier, sosionom og barnevernspedagog) mens 17-18 pst. søkte pedagogiske utdanninger (lærer- og førskole-lærerutdanninger).
* ca. 40 pst. av realkompetansesøkerne blir vurdert studiekompetent til sitt primære studieønske.
* realkompetansesøkere som har fått tilbud om studieplass møter oftere til studiestart i Nord-Norge enn i resten av landet.
* 75 pst. av de som har bedt om realkompetansevurdering har søkt gjennom Samordna opptak (SO). De øvrige realkompetansesøkerne er registrert til lokale opptak.
Kartleggingen gir også en oversikt over hvordan universiteter
og høyskoler har forholdt seg til reformen.
De fleste institusjonene har utarbeidet nærmere
retningslinjer for godkjenning av arbeidspraksis og relevant
kompetanse.
Rapporten viser også noen av de erfaringene som institusjonene har gjort med selve opptaksprosessen, inklusive utvikling av lokale regelverk og metoder for vurdering av realkompetansesøkere.
Bakgrunnen for reformen er lovendringen fra 1. januar 2001 i Universitets- og høgskoleloven som åpner for opptak til høyere utdanning med grunnlag i realkompetanse.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere