Endelig i mål

Klokken er kvart på ti fredag morgen. Inne på kontoret sitt har doktorgradsstudent Leif Egil Loe gått gjennom prøveforelesningen for siste gang. Det er én og en halv time igjen til forelesningen og tre og en halv time til selve disputasen.

DISPUTAS: Doktorgradsstudent Leif Egil Lie og førsteopponent Tim Coulson.
Foto: Ola Sæther

- Den siste gjennomgangen av prøveforelesningen gikk svært bra. Nå føler jeg meg ganske rolig, forsikrer Leif Egil Loe. Han røper at slik føltes det slett ikke i går kveld. Da hadde han generalprøve for to kamerater og syntes ikke han fikk det til i det hele tatt. Men kanskje skyldtes det at han hadde sittet og lest hele dagen og var svært trøtt.
- Det er sikkert generaltabbe nr. 1 å ikke ta fri siste dagen før disputasen, bemerker han. Nå vil han gå ut og få litt lys og luft den siste timen før han skal i ilden.

PRØVEFORELESNINGEN

Det er rundt 60 mennesker i auditoriet i Biologibygningen, langt flere enn normalt, ifølge professor Trond Schumacher, som skal lede disputasen. Loe tror det skyldes at han tilhører en stor forskergruppe ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) og at han skal forelese over et emne som har allmenn interesse.

Temaet for prøveforelesningen er Evolutionary consequences of hunting. Det er to uker siden Loe fikk dette oppgitt fra komiteen som er oppnevnt av fakultetet til å bedømme avhandlingen og disputasen.

Komiteens medlemmer har tatt plass foran i salen. Det er Dr. Tim Coulson fra Imperial College i Storbritannia, førsteamanuensis Øystein Holan fra Norges landbrukshøgskole og professor Tore Slagsvold fra Universitetet i Oslo.

Ifølge forskriftene skal komiteen så fremt det er mulig, settes sammen slik at minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Universitetet i Oslo, minst ett medlem er fra et utenlandsk lærested, og begge kjønn er representert. Men kanskje er ikke hjortedyr et populært tema blant kvinnelige biologer?

Bak komiteen sitter Loes familie som har møtt mannsterke opp, og så følger kolleger, venner, veiledere og andre interesserte, deriblant en journalist fra bladet Villmarksliv.

Så er prøveforelesningen i gang.
Loe definerer begreper. Han trekker fram ulike aspekter ved jakt og effekter. I mange tilfeller kan seleksjon ved jakt virke mot naturlig seleksjon. Hvilken effekt har det for eksempel at man konsentrerer elgjakten om store hanndyr? Loe forteller om fisk som har tilpasset tidspunkt for kjønnsmodning til maskevidden i garnene. Kanskje kan man på lengre sikt forvente en liknende effekt hos elg?

Formålet med prøveforelesningen er å dokumentere evne til å formidle forskningsbasert kunnskap. Familien sender ham oppmuntrende blikk. Kjæresten er ekstra spent. Vil han klare å holde tidsskjemaet?

Avslutningen er humoristisk. Loe trekker fram en artikkel hvor det blant annet argumenteres for at jegere har større lykke hos damene. - Bare tull, mener Loe. Han understreker påstanden med et fotografi av en stor jakttrofésamling som tilhører en jeger som tilbringer nettene i en enkeltseng. Publikum ler, og Loe kan puste lettet ut. Tidsskjemaet holdt, og magefølelsen hans sier at dette gikk bra.

Det er en time til selve disputasen.
- Jeg frykter store spørsmål på siden av fagfeltet mitt, og jeg er spent på hvordan hjernen vil fungere. Vil den henge med i svingene og huske flere spørsmål på rappen? Jeg er også litt redd for at de vil peke på ting jeg burde ha gjort annerledes, røper Loe.

Opponentene er også nervøse. - Vi må vise at vi har lest leksa vår, sier Holand. Han håper de vil lykkes i å få til en god dialog med kandidaten.

DISPUTASEN

Tidspunktet er kommet. Trond Schumacher ønsker velkommen, og førsteopponent Tim Coulson gjør sin entré.

Han starter med en gjennomgang av innholdet i avhandlingen. Den har tittelen Patterns and processes in the life history of red deer. Loe har sett på sammenhengen mellom aldring og tannslitasje hos hjort. Han har analysert hva som påvirker skifte fra melketenner til permanente tenner. Han har forsket på effekt av rangordning for vektutvikling om vinteren og på årsakene til at kjønnene hos hjortedyr lever atskilt store deler av året.

Før Coulson starter selve eksamineringen, roser han Loes arbeid og erklærer at han anser avhandlingen som et viktig bidrag til forskningen innenfor feltet.

- Hva er du mest stolt over i avhandlingen? er åpningsspørsmålet hans. Så går han gjennom kapittel for kapittel. Coulson stiller mange spørsmål. Det er to leirer i synet på aldring, en leir ser aldring som en effekt av at dyr slites ut, en ser levetid som et resultat av evolusjon. Avviser Loe hypotesen om evolusjon? Er det bra å ha melketenner så lenge som mulig, eller er det kanskje slik at permanente tenner er mer effektive og at det derfor er kostnader forbundet med å bevare melketenner for lenge? Hva er poenget med sosial rangordning dersom den ikke har noen effekt på vekttap? Loe bruker data fra Frankrike og Norge som er samlet på ulik måte. Hva slags begrensninger gir dette?

Loe svarer på alle spørsmålene uten å nøle. Tonen mellom opponent og kandidat er gemyttlig.
- Du må være drittlei av tenner, spøker Coulson og sikter til at Loe har målt tusenvis av hjortetenner.

- Hva vil du forske på nå? spør opponenten. Han vil også vite hva Loe anser som de store ubesvarte spørsmål innenfor feltet.

- Du har svart svært godt, erklærer Coulson til slutt. Før andreopponenten slipper til, gir han ordet til salen. At eksamineringen er offentlig, er et unikt trekk ved disputaser. Hvem som helst kan i prinsippet kommentere studentens arbeid eller stille ham spørsmål. Denne gang er det ingen som ønsker å benytte muligheten til å delta ex auditorio, som det kalles.

- Hvor stabil er den sosiale rangordningen blant hjortedyrene? undrer Holand. Genetikk spiller også en rolle for tidspunkt for felling av melketenner. Har Loe gjort noen genetiske undersøkelser?
Andreopponenten fullfører i løpet av en halvtime. Schumacher erklærer at disputasen er over, og han oppfordrer de tilstedeværende til å komme fram for å gratulere doktoranden.

Disputasen varte i én og en halv time.
- Dette gikk usedvanlig fort, bemerker Schumacher.
- Men så gikk det også usedvanlig bra, legger han til. Schumacher har vært til stede ved flere hundre disputaser og har et godt sammenlikningsgrunnlag.

Hovedpersonen selv smiler fra øre til øre.
- Dette gikk så bra som jeg innerst inne hadde håpet det skulle gjøre, sier han mellom klemmene og gratulasjonene.

Ennå gjenstår noen formaliteter før han kan kalle seg dr.scient. Komiteen skal gi en innstilling til fakultetet om at disputasen bør godkjennes. Når fakultetet har godkjent kandidatens opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas, skal han kreeres til dr.scient. av Universitetsstyret under en høytidelig seremoni i Universitetets Aula.

Nå skal han ta en ukes velfortjent ferie. Det er lenge siden Leif Egil Loe bestemte seg for å koble av med rype- og småviltjakt på Finnmarksvidda etter disputasen.

Men aller først skal han feire med veiledere, familie, kolleger og venner i kveld i kantinen i 10. etasje i Administrasjonsbygningen. Og selvsagt står hjortegryte på menyen.

Fra dr.philos. til ph.d.
Historisk blikk på doktorgradsstudier

Tradisjonelt foregikk forskerutdanningen i Norge gjennom hovedfagsstudier etterfulgt av en kortere eller lengre periode som stipendiat eller vitenskapelig assistent. Dr.philos.-graden ble ikke betraktet som en del av det formelle utdanningssystemet.

Forskerutdanningen i Norge var lang sammenliknet med for eksempel USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Sverige. Dette skyldtes dels at kravene til en hovedfagsoppgave var relativt omfattende. I enkelte fag tilegnet mange studenter seg vitenskapelige kvalifikasjoner som lå i nærheten av kravene til en ph.d.-grad. I tillegg ble kravene til en dr.philos-avhandling ansett som større enn for en ph.d.

Det var imidlertid ikke enighet i fagmiljøene om at tilpasning til det anglo-amerikanske systemet var ønskelig. Særlig i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag var det lenge skepsis til innføring av nye doktorgrader, først og fremst fordi mange betraktet dette som en nivåsenkning.

I 1974 gikk Norges tekniske høgskole i bresjen ved å innføre dr.ing.-graden. Tre år senere kom dr.scient.-graden i de matematisk-naturvitenskapelige fag, og i løpet av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble nye doktorgrader innført i samfunnsvitenskap (dr.polit.), humaniora (dr.art.) og på de fleste andre fagområder. Dr.philos.- graden ble beholdt som et alternativ for dem som ikke gjennomgikk en formalisert forskerutdanning.
Målsettingen med innføringen av organisert forskerutdanning var å få flere stipendiater og forskere til å avlegge doktorgraden, å redusere gjennomføringstiden, å øke den faglige bredden i utdanningen gjennom innføring av kursundervisning og å gjøre norsk forskerutdanning mer sammenliknbar med den anglo-amerikanske ph.d.-utdanningen.

Som et ledd i gjennomføringen av Kvalitetsreformen vedtok universitetsstyret 25.03.03 at de spesialiserte gradene dr.theol. dr.juris. dr.med. dr.art. dr.odont. dr.polit.og dr.psychol. skal erstattes av graden philosophiae doctor (ph.d). Graden dr.philos. skal fortsatt eksistere for personer som ikke følger organisert forskerutdanning.

Emneord: Doktorgrader Av Grethe Tidemann
Publisert 17. mars 2004 14:46 - Sist endret 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere