Angrer på sex uten kjærlighet

- De unge sier at de føler seg fri til å gjøre hva de lyster. Men allikevel angrer de på sex uten kjærlighet, konstaterer Olve Krange . I disse dager disputerer han for dr.polit-graden ved Universitetet i Oslo. "Grenser for individualisering. Ungdom mellom ny og gammel modernitet" lyder avhandlingens tittel.

UAVHENGIGE UNGE? - En norm blant mange unge nå, er at de bør og skal være individualisert. Samtidig vet vi at foreldrenes holdninger betyr mye, konstaterer Olve Krange.

Foto: Ola Sæther

Olve Krange er sosiolog. I mange år har han, sine relativt beskjedne 38 år til tross, forsket på ungdoms gjøren og laden. Han er tilknyttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han er skeptisk til alt snakket om individualisering. Er det nå så sikkert at ungdom helt er overlatt til sine egne vurderinger og valg når de staker ut sine livsbaner?

- Det heter seg at ungdommen i dag velger helt fritt utdanning, yrke, fritidssysler uten at sosial bakgrunn eller kulturelle faktorer virker bestemmende inn på disse valgene. Det er ihvertfall det som står i Dagbladet og i noe av faglitteraturen. Men er nå dét så sikkert? spør Krange, som medgir at det som har egnet å overraske ham mest, er hvor ivrig samfunnsvitere har deltatt i det han ironisk kaller "individualiseringskjøret".

Overlatt til seg selv

- Dagens sosiale virkelighet betegnes gjerne som høymoderne eller sen-moderne. En snakker om flytende modernitet og risikosamfunn. Disse begrepene viser til litt forskjellige sider ved det en gjerne kaller modernisering.
Begrepene peker mot noen viktige trekk ved samfunnet, deriblant tesen om økt individualisering.

Krange trekker gyldigheten av denne tesen i tvil.
- Individualiseringstesen sier at "den gamle modernitetens" institusjoner har sluttet å virke. Samfunnet er fragmentert, uoversiktlig, utydelig og sosiale referanser, verdier og normstrukturer teller ikke lenger.
- Mange viser til at institusjonene er bygd opp omkring fortidas problemer. Dermed opphører de å fungere som identitetsleverandører. De skaper ikke lenger livsbaner for folk. Tilskrevet identitet, som arbeideridentitet eller bygdeidentiet, betyr ikke lenger noe, heter det seg. Men slik tror jeg ikke det er, sier Krange.

Han har motforestillinger mot antakelsen om at den enkelte er overlatt til seg selv og sine egne vurderinger når de personlige valgene fattes og livsløpet stakes ut.

- Det er for eksempel ikke slik at ungdommens sosiale bakgrunn og kulturelle tilknytning får stadig mindre betydning når seksualiteten skal utforskes, rusmidler testes ut og holdninger til viktige samfunnsspørsmål skal ta form.

Det framholdes gjerne at de unge skaper sitt eget livsprosjekt ut fra egne verdier og at det foregår en individualisering på individnivå: folk begynner å skape seg selv, at de velger selv på dypt personlig nivå.

Falsk bevissthet

Sosiologen drøfter hvordan en slik analyse av samtiden bryter radikalt med kjerneinnsikter innen sosiologien: at individualitet og individuelle handlinger er uttrykk for den sosiale sammenhengen folk vokser opp i. Men Krange er mer enn tvilende til at et slikt brudd med den tradisjonelle forståelsen gir et sant bilde av situasjonen.

- Det kan nok være en norm blant mange unge nå, at de bør og skal være individualisert. Samtidig vet vi at foreldrenes holdninger betyr mye. Individualisering er blitt en slags ideologi. Dette mener jeg, for å bruke et begrep fra 1970-tallet, er uttrykk for en falsk bevissthet, sier Krange.

- Unge folks handlinger og holdninger er nok nært knyttet til kultur og struktur som er overlevert fra modernitetens tidligere faser, poengterer Krange. Fra ulike empiriske felt gir forskeren i fire artikler i avhandlingen eksempler på dette.

Ett av eksemplene handler om en krets unge jegere fra arbeiderklassen. Disse kjenner seg forpliktet overfor den gamle arbeiderklassekulturen. Det viser seg at disse ungdommene innlemmer arbeiderklassekulturen i sitt eget moderne livsprosjekt, uten at de opplever det som noe problem.

Angrer på sex

Et annet eksempel viser at seksuelle handlinger fremdeles legitimeres gjennom en gammel norm som sier at sex bør være forbundet med kjærlighet. Krange har stilt ungdommer spørsmål om de frivillig har deltatt i seksualiserte handlinger som de seinere har angret på.

- En grunn til at angeren har oppstått, er at de har forbrudt seg mot kjærlighetsnormen. De sier på den ene siden at de føler seg frie og franke til å gjøre hva som helst. Men likevel angrer de. I tillegg føyer angeren seg ofte inn i et mønster av rus, atferdsproblemer og tidligere overgrepserfaringer, sier Krange.

- Mye av det som oppfattes som gammelt, lever videre i det som er nytt. Det finnes klare grenser for hvor langt individualiseringen kan gå, konkluderer sosiologen.

Emneord: Forskning om ungdom Av Trine Nickelsen
Publisert 17. mars 2004 08:25 - Sist endret 28. jan. 2013 14:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere