Av dei fire norske universiteta var det berre Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø som kunne rapportere om ein auke i talet på doktorgradar i fjor, melder Norsk institutt for forsking på forsking og utdanning (NIFU). Både NTNU i Trondheim og Universitetet i Bergen måtte registrera ein liten nedgang i høve til 2002.
Ved dei vitskaplege høgskulane kunne både Noregs Handelshøgskule og Noregs idrettshøgskule skryta over ein framgang i høve til 2002. Dei private høgskulane Handelshøyskolen BI og Menighetsfakultetet registrerte begge ein doktorgrad kvar i fjor.
39 prosent kvinner
I heile landet kunne til saman 722 personar smykka seg med tittelen doktor i 2003. Dette er ein nedgang på 17 doktorgradar i høve til 2002. Det var 442 menn og 280 kvinner blant dei som tok doktorgraden i Noreg i fjor. Det gir ein kvinnedel på 39 prosent medan den var på 40 prosent i 2002. Men både i medisin og landbruksfag/veterinærmedisin utgjorde kvinnene 50 prosent av dei som tok doktorgraden i 2003. I humaniora og samfunnsvitskap var kvinnedelen på 40 prosent, medan 35 prosent av dei som disputerte i matematikk og naturvitskap var kvinner.
21 prosent utlendingar
I 2003 utgjorde personar med utanlandsk statsborgarskap
rekordhøge 21 prosent av dei som gjorde seg ferdig med ein
norsk doktorgrad. Ved Noregs landbrukshøgskule hadde ein av
tre av dei ferdige doktorane eit utanlandsk statsborgarskap.
Ein av fire doktorandar var frå eit anna land enn Noreg ved
NTNU i Trondheim. I fagområdet teknologi stod utlendingar bak
kvar tredje doktorgrad. Blant dei utanlandske doktorandane
var det 31 prosent kvinner, melder NIFU.
Dette er tala for dei fire universiteta:
År 2001 2002 2003
UiO 232 231 234
UiB 130 158 153
NTNU 174 203 195
UiT 62 55 57
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere