Deler ut 5,1 mill. til fleksibel læring

5,1 millionar kroner skal delast ut til dei fagmiljøa som kjem med dei beste forslaga til utvikling av fleksible læringsformer. - Det viktigaste er at røynslene frå prosjekta har overføringsverdi til andre fagmiljø, seier seksjonssjef Berit Johnsen i UNIVETT og Edvin Bach-Gansmo, som er teamleiar for fleksibel læring ved UiO.

PENGEUTDELARAR: Støttar fleksibel læring. F.v: Jon Lanestedt, Berit Johnsen, Helge Strømsø, Bjørn Skaar, teamleiar Edvin Back-Gansmo og Eirin Anne Haugen.
Foto: Ola Sæther

Summen på 5,1 millionar kroner er ei dobling av potten Universitetsstyret løyvde til utvikling av nye og fleksible læringsformer for 2003.

- Dette viser at UiO tar honnørorda om kor viktig det er å satsa på alternative læringsformer alvorleg, og at universitetet samtidig har vilje til å satsa pengar på å få gjennomført Kvalitetsreforma, seier Berit Johnsen og Edvin Bach-Gansmo til Uniforum.

- Og då er behovet for å utvikla interaktive og nettbaserte læringsformer svært viktig, på same måten som det er viktig å utvikla undervisningsopplegg som kan nytta seg av det digitale klasserommet, Classfronter, legg dei til.

Berit Johnsen sit i ei referansegruppe for utvikling av fleksible læringsformer saman med Jon Lanestedt, Gruppe for digitale medium i læring (USIT), Helge Strømsø, Fagområdet for universitetspedagogikk, Bjørn Skaar, InterMedia og Eirin Anne Haugen frå Universitetsbiblioteket. Dei ber no alle fagmiljøa om å senda inn søknader om å få tildelt ein del av dei pengane som er øyremerkte til utvikling av nye læringsformer.

Overføringsverdi

- Eit viktig kriterium for å få støtte er at det vil gi ei forbetring av undervisningskvaliteten på det aktuelle fagmiljøet. Dessutan må prosjektet også ha overføringsverdi til andre fagmiljø. Og dersom det har vore få tilbod om fleksible læringsformer på dette fagmiljøet tidlegare, aukar sjølvsagt sjansen for at dei som tar initiativ til å utvikla noko nytt, får økonomisk støtte til det, forklarar dei to.

- Lettare med fleksibel læring
Arbeidet med å gjennomføra Kvalitetsreforma gjer utviklinga av nye digitale læringsformer enda viktigare.

- IKT-støtta undervisning er svært viktig for at måla med Kvalitetsreforma skal kunna nåast. Det blir lettare både med evaluering, tettare oppfylging av kvar student og nærare kontakt mellom student og lærarar. Det er hovudgrunnen til at det er løyvd dobbelt så mykje pengar til utvikling av nye digitale undervisningsopplegg i år i høve til i fjor, understrekar Johnsen og Bach-Gansmo. Dei oppfordrar samtidig alle fagmiljøa til å ta i bruk dei fleksible læringsformene.

- Det er viktig at desse nye læringsformene blir integrerte i den vanlege undervisningsverksemda til fagmiljøa. Dei gode døma kan så visa seg fram for andre miljø for å visa korleis dei har gjort det, seier dei. Alle som blir tildelte stimuleringsmidlar, vil også få støtte frå Gruppe for digitale medium i læring ved USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi), Fagområdet for universitetspedagogikk, Seksjon for etter- og vidareutdanning og fjernundervisning (UNIVETT) og Universitetsbiblioteket.

I fjor søkte 30 fagmiljø om støtte, og 18 av dei fekk positivt svar på søknadane sine. Søknadsfristen er 1. mars. Det blir også arrangert eit eige seminar for aktuelle søkjarar 10. februar.

- Utruleg suksess

José Maria Izquierdo er førstebibliotekar og fagreferent i romanske språk, men han underviser også i spansk ved Klassisk og romansk institutt. Han har fått ansvaret for å utvikla digitale undervisningsformer for spansk. Dette faget fekk i fjor tildelt ein god slump av dei pengane som skulle gå til utvikling av fleksible læringsformer. Første del av grunnkurset i spansk (SPA 1101) blei både digitalisert og gjort interaktivt på Internett.

- I 2001 utvikla eg i samarbeid med førsteamanuensis Nelson González emnet "Spanskspråkleg litteratur, innføring (SPA 1301). Det blei ein utruleg suksess. Og dei studentane som har tatt dette emnet, har alle fått svært gode eksamensresultat, og dei har også gitt oss gode tilbakemeldingar. Me har fått kontakt med norske studentar i Australia, Spania og New Zealand som har tatt kurset, og med studentar med spanskspråkleg bakgrunn som har vore inne og kika på kursopplegget, fortel Izquierdo.

I løpet av 2004 skal også siste del av grunnkurset i spansk (SPA1102) digitaliserast. I arbeidet med fleksible læringsformer på spansk har han samarbeidd med universitetslektorane Maria Luisa Villanueva Aasen og Julian Cosmes Cuesta.

Litteraturhistorie på nett

Akkurat no held han på å gjera ein nettversjon av den spanskspråklege litteraturhistoria som ein del av emnet i spanskspråkleg litteratur.

-Eitt av måla til begge emna er at det skal vera mogleg for ein spanskstudent å kunna få tilgang til all pensumlitteratur via nettet. Difor er også samarbeidet med Bibliotek for humaniora og samfunnsvitskap (HUMSAM) om tilgang til elektroniske ordbøker og andre oppslagsbøker ,så viktig, meiner han.

Medan andre fagmiljø har laga fleksible undervisningsformer som er tilpassa det digitale klasserommet Classfronter, har Izquierdo og kollegaene hans på spansk valt å gjera det annleis.

- Me brukar kjente program som Explorer, RealAudio, Acrobat med fleire, slik at det ikkje er naudsynt å læra nye teknikkar før studentane kan ta i bruk våre kursopplegg. Opplegget vårt kan også brukast av andre språkfag som tysk og engelsk. Det vil dessutan vera mogleg å integrera det i eit digitalt klasserom med Classfronter, fortel han.
- Eg kan lova deg at me kjem til å søkja om prosjektmidlar også for 2004, legg han til.

Emneord: Undervisning Av Martin Toft
Publisert 4. feb. 2004 10:27 - Sist endra 10. des. 2008 14:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere